Utvikler bedre verkt?y for ? fange opp voksne med ADHD

Det er ikke mange ti?r siden man trodde ADHD var noe man vokste av seg i l?pet av ungdoms?rene. Men omtrent halvparten av de som f?r diagnose i ung alder, tar den med seg videre inn i voksenlivet.

¨C For mange er dette vansker som vedvarer, selv om det kommer i en litt annen innpakning, sier Anne-Kristin Solbakk, professor i nevropsykologi ved RITMO ¨C Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse.

De siste ?rene har det v?rt en b?lge av ADHD-diagnoser blant voksne.

¨C Da vi i Norge fikk mulighet til ? medisinere voksne p? slutten av 1990-tallet, var det ingen med ADHD i voksenpsykiatrien. Alle var i barne- og ungdomspsykiatrien. I dag dominerer ADHD henvisningene i voksenpsykiatrien, sier Venke Arntsberg Grane, forskningsleder og leder ved Nevropsykologisk avdeling ved Helgelandssykehuset.

Mangler kunnskap om ADHD hos voksne

Det er derfor ikke s? rart at det er barn og unge man vet mest om. Det er dem det er mest forsket p? og derfor har mest kunnskap om.

¨C I helsevesenet bruker vi den kunnskapen vi har om barn og generaliserer inn til voksne. Det b?rer diagnosesystemet preg av. Kriteriene vi skal vurdere symptomene opp imot n?r vi skal stille en ADHD-diagnose, er fortsatt typisk barneatferd, sier Grane.

Men det kan v?re store forskjeller p? symptomene hos voksne med ADHD, og det er stor forskjell p? hvordan de synes.

¨C Det er sjelden at voksne l?per rundt og klatrer oppetter hyllene p? psykologkontoret, sier Grane med et smil.

Voksen-ADHD kan sl? ut p? andre m?ter.

¨C For eksempel ved at de strever med ? regulere f?lelsene sine, og kan ha vansker med ? fullf?re utdanning og ? holde p? jobben sin. Voksne med ADHD bytter oftere jobb, og har st?rre risiko for skader og sykdommer, sier Grane.

For ? gj?re noe med disse kunnskapshullene, forsker spesialistene i nevropsykologi Grane og Solbakk direkte p? voksne med ADHD. Sammen med forskerkollegaer vil de forst? lidelsen bedre og bidra til bedre metoder for diagnostisering.

Et av fenomenene de har sett n?rmere p?, er det de kaller spontan tankevandring.

Tankevandring ¨C b?de fordel og ulempe

Dette er ikke noe som utelukkende rammer mennesker med ADHD. Vi opplever alle i st?rre eller mindre grad at tankene plutselig, og uten at vi styrer det selv, svever bort fra det vi egentlig holder p? med.

Plutselig merker du at du har falt ut av lydboka eller podkasten du h?rer p?. Eller n?r du kj?rer bil og blir klar over at du har kj?rt flere kilometer uten ? tenke p? selve kj?ringen.

¨C Hypotesen v?r var at de med ADHD er tilb?yelige til ? ha mer tankevandring enn de som ikke har ADHD, sier Solbakk, som ogs? er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Tankevandring er ikke utelukkende negativt. Tvert imot kan det v?re bra at oppmerksomheten v?r veksler mellom ? orientere seg mot noe ytre og en mer indre orientering. Men for eksempel i forbindelse med studier eller jobb kan det v?re en stor ulempe.

¨C Vi som ikke har ADHD, har kanskje litt mer kontroll p? denne tankevandringen, sier Grane.

Forskerne har designet eksperimenter for ? dokumentere tankevandringen. De vil vite hvor store forskjellene er mellom voksne uten og med ADHD, og om dette er noe som eventuelt kan tas opp som en del av diagnoseverkt?yene man bruker.

En skikkelig kjedelig oppgave

Eksperimentet kan h?res ut som noe av det kjedeligste man kan v?re med p?. B?de ADHD-pasienter og en frisk kontrollgruppe ble bedt om ? respondere hver gang de h?rte en tone i hodetelefonene. Oppgaven l?d: Klikk med den ene h?nda hvis det er en h?y tone og med den andre h?nda hvis du h?rer en lav tone.

¨C Oppgaven er veldig monoton, sier Solbakk.

Og det var ogs? noe av poenget.

¨C I en s? monoton oppgave er det naturlig at man mister fokus av og til, at tankene begynner ? vandre, sier Solbakk.

P? hodet hadde fors?kspersonene en hette med 64 elektroder som m?ler elektrisk aktivitet i hjernen. De hadde sensorer i h?ndflaten som registrerte muskelaktivitet og foran seg et kamera som fulgte med p? blikk og pupiller. I tillegg til at forskerne kan se hvor godt de gj?r det p? selve oppgaven, ser de p? sammenheng mellom hjerneaktivitet og atferd.

Eksperimentene bekrefter hypotesen om mer tankevandring hos de med ADHD.

¨C Vi observerer det p? hjerneniv?, men ogs? p? utf?ringen av oppgaven. De utf?rer ikke oppgaven like godt som de friske. Og de rapporterer selv mer spontan tankevandring enn kontrollgruppen, sier Solbakk.

¨C M?nsteret p? hjerneb?lgene er likt mellom de med ADHD og kontrollgruppa, men det er forskjell i styrken p? utslaget, sier hun. Forskerne understreker at de med ADHD ikke sk?rer d?rligere p? alle typer tester. Derfor synes de det er veldig interessant ? se resultatene fra den nettopp denne ensformige og monotone oppgaven.

¨C Vi ser korrelasjon mellom hjernem?linger og atferd. Det er ikke alltid vi ser slike sammenhenger, s? s?nn sett har tankevandring v?rt veldig takknemlig ? forske p?, sier Solbakk.

Vil forbedre diagnoseverkt?yene

Det er ikke slik at mye tankevandring automatisk betyr at personen har ADHD. For eksempel kan andre sykdommer eller skader p? hjernen gi lignende ettervirkninger.

¨C Det er noe av v?r oppgave som forskere ? finne ut hvilke tester og m?l som er de mest sensitive til ? fange opp ADHD-problematikken, sier Solbakk.

Derfor trenger de flere unders?kelser og studier f?r tankevandringstester eventuelt kan innlemmes i verkt?ykassa man bruker n?r man skal diagnostisere ADHD. Her er det ikke snakk om ¨¦n enkelt test, som det for eksempel er med en blodpr?ve. ADHD er en sammensatt diagnose som krever hele pakker med tester.

¨C Vi m? v?re sikre p? at de verkt?yene vi legger inn i disse pakkene klarer ? skille de med ADHD fra de andre. N?r det gjelder tankevandring, ligger dette lenger frem i tid. Men studiene vi allerede har gjort, kan v?re et betydelig bidrag til ? komme dit, sier Grane.

P? enda lengre sikt har de ogs? et h?p om ? kunne bidra til bedre og enklere liv med ADHD.

¨C Vi tenker f?rst og fremst at vi skal bidra til ?kt forst?else og bedre diagnostikk av voksne og eldre, men s? er det et m?l at metodene kan brukes til ? utvikle flere behandlingsformer ? tilby pasientene, sier Grane.