Rytmesans - hvorfor har vi det og hva betyr det for oss?

Nesten alt vi gj?r, har rytme i seg. Ved UiO skal 50 forskere fra hele verden gi oss nye svar p? rytmens betydning for mennesker - og kanskje ogs? utvikle verdens beste dansende robot. 

Visjonen for RITMO-senteret er ? identifisere mekanismene som ligger til grunn for hvordan mennesker oppfatter og bruker rytme. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

– Forst?r vi mer av rytme, forst?r vi mer av hvordan vi mennesker fungerer, sier professor Anne Danielsen.

Sammen med f?rsteamanuensis Alexander Jensenius, leder hun RITMO Senter for tverrfaglig forskning p? rytme, tid og bevegelse. 

RITMO er et senter for fremragende forskning (SFF), hvor Institutt for musikkvitenskap 澳门葡京手机版app下载er med Institutt for informatikk (MatNat) og Psykologisk institutt (SV). Torsdag 15. november er det offisiell ?pning av senteret.

– Vi er spente og gleder oss veldig til ? komme i gang for fullt, sier Jensenius.

L?ping og kaffedrikking

Professor Anne Danielsen

De neste 10 ?rene skal forskerne ved RITMO forske p? rytme i sin alminnelighet - ikke bare i musikk, men i alle felter av livet.

– Mange tenker kanskje ikke s? mye over det, men rytme har enormt stor betydning i nesten alt vi gj?r. Rytme er n?dvendig for ? forst? hendelser i tid, ha dialog, og koordinere og synkronisere oss med hverandre, sier Danielsen.

Visjonen for senteret er ? identifisere mekanismene som ligger til grunn for hvordan mennesker oppfatter og bruker rytme.

– Bare det ? g? for eksempel. Eller l?pe. Her vil det v?re to ulike rytmer. L?per du sammen med andre, begynner du ? synkronisere med de andre. H?rer du p? musikk, s? er det enda et ekstra element som du kanskje synkroniserer med, sier Jensenius.

F?rsteamanuensis Alexander R. Jensenius

– Eller det ? drikke en kopp kaffe, fortsetter Danielsen.

– Den bevegelsen n?r du l?fter koppen, tar koppen til munnen, skr?r koppen, skr?r den tilbake og setter den rolig tilbake p? bordplaten. Det er en rytme i det ogs?. Du vet n?r du treffer munnen med koppen og n?r koppen treffer bordplaten igjen, og justerer bevegelsen din etter det, sier hun.

Menneskelig robotdans

Forskerne ved RITMO-senteret skal ikke bare bruke teknologi for ? forst? rytmer. De skal ogs? bruke teknologien til ? utvikle rytmer som f?r datamaskiner eller roboter til ? bevege seg rytmisk og sameksistere med oss mennesker rytmisk.

– En robot i dag beveger seg veldig "yyhh - yyhh", sier Jensenius og demonstrerer hakkete bevegelser med armene.

– Roboter i dag er ikke s? gode til ? tilpasse seg det som skjer rundt. N?r man tenker p? kompleksiteten i menneskelige bevegelser - som for eksempel bare det ? l?fte en kaffekopp - s? er det utrolig krevende ? f? en robot til ? gj?re dette. Denne typen ting ?nsker vi ? g? inn og forst?, sier han.

– Vi har absolutt et m?l om ? lage en dansende robot. Ikke som en humanoid, men hvor bevegelsene har menneskelig kvalitet over seg. Kanskje en robot som er i verdenstoppen i dansing for roboter, smiler han.

Mykt og hardt

B?de Danielsen og Jensenius peker p? senterets tverrfaglighet som en avgj?rende faktor for ? f? en bedre forst?else av rytme. 

– P? grunn av v?r bakgrunn fra humaniora har vi utrolig god kompetanse p? ? fortolke og utarbeide de interessante og relevante sp?rsm?lene. For ? f? testet og jobbet eksperimentelt har vi samtidig folk ved senteret som har utrolig god kompetanse p? teknologi og eksperimentelle nevrovitenskapelige studier, sier Danielsen.

– Vi har folk som driver med det mykeste myke til hardeste harde, tilf?yer Jensenius.

Et eksempel p? dette, er denne interaktive musikkdansen (se video under). Istedenfor at danseren danser til musikken, lager danseren musikken med dansen:

Sm? detaljer

RITMO best?r av rundt 50 forskere - ikke bare fra Norge, men fra land som blant annet Kina, Tyskland, England og Tyrkia. 

– Dette er grunnforskning hvor vi bygger stein p? stein, og da er det s? fantastisk ? f? muligheten til ? samle s? mange mennesker og jobbe med dette over s? lang tid. Jo mer vi jobber med det, jo mer komplekst ser vi at det er, sier Jensenius.

Forskerne ved RITMO m? ogs? finne nye metoder og utvikle ny teknologi, fordi de tar for seg sp?rsm?l som aldri har v?rt unders?kt f?r.

– Vi jobber mye med mikrotid og mikrobevegelse. Og da presser vi systemene vi har til det ytterste. Vi har kj?pt det beste av utstyr i verden n?, men likevel har vi utfordringer i ? m?le de sm? detaljene vi ser etter. Vi snakker her om millisekunder og millimeter, sier han.

 

Av Fillip-André Baar?y
Publisert 13. nov. 2018 13:27 - Sist endret 30. mars 2020 14:17