Rett til ? tildele graden
Universitetsfundatsen av 1824 ga Det kongelige Frederiks universitet rett til ? utnevne ?resdoktorer. Men universitetet "fant ingen praktisk anvendelse for den", og retten ble inndratt i 1845. I forbindelse med 50-?rsjubileet i 1861 savnet man imidlertid en slik rett, og universitetet s?kte deretter flere ganger om ? f? den tilbake - ?penbart uten ? lykkes. I anledning av 100-?rsmarkeringen av Abels f?dsel i 1902 fikk universitetet en midlertidig tillatelse, idet Stortinget fattet et eget lovvedtak som gjorde det mulig dette ?ret ? tildele en egen grad, doctor matemathicae honoris causa, til 29 fremst?ende utenlandske vitenskapsmenn innenfor matematikk, fysikk og astronomi. Blant dem var mange av datidens virkelig store forskere.
"Jubileumstildelinger"
Ogs? etter at loven av 1905 hadde gitt universitetet permanent rett til ? tildele ?resdoktorgrad, ble denne ofte benyttet til ? utnevne ?resdoktorer p? s?rlige fagfelter i forbindelse med jubileer. Frem til og med 1938 fant ti kreeringer sted med ujevne mellomrom, og halvparten av disse var mer fagspesifikke jubileumskreeringer. Eksemplene er to reformasjonsjubileer i 1917 og 1921, et Ibsen-jubileum i 1928, og ytterligere en Abel-markering, minnefesten i 1929. Om universitetsjubileet i 1911 regnes med, var hele seks av de ti kreeringene knyttet til ulike jubileer. Totalt ser noen av de ti ut til ? ha funnet sted i forbindelse med ?rsfesten (1902, 1911 og 1930), mens de andre enten fant sted p? en spesifikk dato bestemt av jubileet eller i forbindelse med universitetets promosjonsfest p? v?ren.
Av de fagspesifikke jubileene er det bare Abel-markeringene som er fulgt opp i nyere tid med 200-?rsmarkeringen i 2002. En helt annen kategori er universitetsjubileene hvert femtiende ?r (i 1911 og 1961), som begge ganger har foranlediget en faglig bred og tallmessig omfattende kreering av ?resdoktorer (51 i 1911 og 25 i 1961, begge ganger med betydelig innslag av nobelprisvinnere).
Fakultetenes rett
Loven av 1905 tilsa at ethvert fakultet, med Kollegiets samtykke, kunne utnevne utenlandske menn og kvinner av anerkjent vitenskapelig fortjeneste til ?resdoktorer uten forutg?ende doktorpr?ve, og i 1908 ble en doctor juris h.c., Louis Renault, kreert. Han var ?ret f?r tildelt Nobels fredspris. En lovendring i 1910 overf?rte retten til ? utnevne ?resdoktorer til Det akademiske kollegium, mens fakultetene fikk forslagsrett. Allerede samme ?r ble den nylig avg?tte amerikanske president Theodore Roosevelt kreert til doctor philosophiae h.c. Han hadde fire ?r tidligere f?tt Nobels fredspris.
Ved lovendringen i 1955 ble det ogs? mulig ? tildele ?resdoktorgrad til nordmenn ”for fremragende personlig innsats i vitenskapens tjeneste eller til fremme av norsk vitenskap”.
Utnevnelse ved ?rsfesten
Siden 1976 har ?resdoktorgrader regelmessig v?rt tildelt ved Universitetet i Oslo. F?r dette ble ?resdoktorer kreert ved doktorpromosjonene som ble arrangert cirka hvert femte ?r, men i 1974 vedtok kollegiet ? g? bort fra den kombinerte promosjonen , og i stedet legge ?resdoktorutnevnelsene til Universitetets ?rsfest hvor de inngikk som en utvidet del av programmet hvert femte ?r. Det akademiske kollegium vedtok i 1993 at det skal utnevnes ?resdoktorer hvert tredje ?r, fortsatt i forbindelse med Universitetets ?rsfest.