Selv Hitler var misforn?yd med beslutningen, ikke minst fordi de internasjonale protestene var sterke – s?rlig i Sverige. Det var Reichskommissar Josef Terboven i Oslo som noks? egenr?dig avgjorde dette.
– Stengningen skyldtes ikke brannen i Universitetets aula, slik mange trodde, men oppmagasinert frustrasjon over lang tid hos de tyske myndighetene over at Nasjonal Samling ikke hadde klart ? gjennomf?re sitt nazifiseringsprogram p? universitetet.
Motstanden mot ? bruke akademisk autoritet for ? gjennomf?re politiske prosjekter var sterk b?de blant l?rere og studenter, forteller historieforsker Jorunn Sem Fure. Hun har spesialisert seg blant annet p? universitetets rolle under krigen.
1250 studenter arrestert
- Nasjonal Samlings nazifiseringsprogram for Universitetet i Oslo mislyktes totalt, sier forsker Jorunn Sem Fure. (Foto: St?le Skogstad, UiO)
1250 studenter ble arrestert under stengningen av universitetsbygningene. 600 av disse ble l?slatt, mens 650 ble sendt til konsentrasjonsleirene Buchenwald og Sennheim i Tyskland for milit?r trening i SS-regi. Det skjedde i l?pet av h?sten og vinteren.
Det Norske Studentersamfund valgte tidlig ? markere sin holdning mot okkupasjonsmakten og Riksr?det. Det ble f?lgelig oppl?st allerede i september 1940. Universitetet inntok ellers ingen tidlig ledende rolle i motstandskampen slik skolen, kirken, H?yesterett og idretten hadde gjort gjennom protester, boikott og nedlegging av embeter.
Det var til dels harde interne diskusjoner mellom professorene om hvordan de best kunne ivareta universitetets akademiske frihet og samtidig fortsette virksomheten. Noen ville innta en skarp front mot nazistene, andre mente man kom lengst med en viss tilpasning til situasjonen for p? den m?ten ? s?rge for at undervisning og forskning kunne fortsette.
Taktisk uenighet
Uenigheten var mest av taktisk natur:
"Det kunne i kampens ?r ha hersket uenighet om fremgangsm?ten i de enkelte situasjoner…Men selve idégrunnlaget var alle ikke-nazister enige om: forskning og undervisning skulle v?re fri; adgangen til studiene skulle ikke v?re avhengig av politisk tro", skriver historieren Sverre Steen i en oppsummering etter krigen.
Stengningen av universitetet i 1943 satte br?stopp for den interne diskusjonen. Sv?rt mange av professorene havnet p? ”professorbrakka” p? Grini eller kom seg over til Sverige.
- Med stengningen viste regimet sitt sanne ansikt. Dette innebar ogs? et totalt nederlag for de norske nazistenes fors?k p? ? vinne akademikerne over p? sin side. Kraften gikk helt ut av disse fors?kene, fremholder Jorunn Sem Fure.
N?r okkupasjonsmakten grep inn p? denne m?ten, avspeilte dette ogs? Terbovens personlige skepsis til studenter og akademiske l?rere. Han hadde ikke tro p? at et flertall av disse ville komme til ? f?lge den nazistiske ideologi. Da han gjorde kort prosess, var dette stikk i strid med nazistenes ?nske om ? vinne nye ledere for ? n? sine politiske og nasjonale m?l.
Skjerpet kamp
Sem Fure er overbevist om at den tyske inngripen mot universitetet f?rte til at studenter som hadde v?rt lite engasjert tidligere, ble skjerpet i kampen mot okkupasjonsmakten.
De som ble sendt til Tyskland skulle oppdras til ? lede det nye nazistiske Norge. Derfor fikk de forholdsvis mild behandling i konsentrasjonsleiren. Tyske universitetsl?rer kom dit og holdt forelesninger om rasel?re og germansk historie. Disse tiltakene mislyktes totalt.
Studentene kom tilbake som overbeviste anti-nazister og flere av dem inntok ledende roller i gjenoppbyggingen av det demokratiske Norge etter krigen.
Tilbakevist
Etter at universitetet ble stengt, ble det fra NS-hold gjort fors?k p? ? ?pne det p? nytt for undervisning og eksamen. Dette lyktes ikke. Dekanene var ikke avsatt og de stilte som betingelse for gjen?pning at studentene m?tte f? lov til ? komme tilbake fra Tyskland og at de arresterte l?rerne m?tte slippes fri. Dette kunne ikke okkupasjonsmyndighetene g? med p?. Alle fors?k p? ? etablere nye institutter med nazistiske forskningsform?l ble tilbakevist.
Stengningen bidro til ? styrke renomméet til Universitetet i Oslo som en av motstandskampens viktige arenaer. Universitetet hadde sl?tt tilbake gjentatte fors?k p? ? begrense den akademiske friheten og hadde betalt en betydelig pris for ? oppn? dette.