– Universitetet i Oslo, eller Det Kongelige Frederiks Universitet, som det het fram til 1939, har utdannet l?rere i alle de to hundre ?rene det har eksistert, presiserer amanuensis Geir Knudsen ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning.
Dette begynte ikke med at pedagogikken fikk fotfeste ved UiO for hundre ?r siden. Norge trengte embetsmenn i forvaltningen av en ung nasjon. Og da universitetet ble grunnlagt i Christiania i 1811 ble l?rerutdanningen innf?rt som et eget filologisk embetsstudium p? linje med utdanningen av prester, leger og jurister.
Gjensidig p?virkning
De aller fleste l?rerne i videreg?ende utdanning i Norge er blitt uteksaminert fra universitetet etter ? ha studert enten humanistiske fag eller realfag. Fagutviklingen ved universitetet har p?virket skolefagene og omvendt. I 1860 ble l?rerutdanningen fordelt p? to fakulteter, Det historisk-filosofiske og Det matematisk-naturvitenskapelige. I 1869 fikk gymnaset en reallinje som ble likestilt med latinlinjen.
Utdanningen ble ytterligere styrket gjennom innf?ringen av hovedfag og bifag ved begge l?rerfakultetene i 1905. Samtidig ble Pedagogisk Seminar opprettet som en halvt ?rs praktisk-pedagogisk tilleggsutdanning p? toppen av fagstudiene. Otto Anderssen, seminarets f?rste leder, fikk et professorat ved universitetet og var en f?rende skikkelse som knyttet l?rerutdanningen n?rmere skolen gjennom tydelige teoretiske og praktiske grep. Seminaret ble organisert som frittst?ende institusjon fra 1922 og fram til 1988.
"Den pedagogiske Theori, som ikke staar i levende Forbindelse med konkrete Kjendsgjerninger, vil let bli abstrakt og sv?vende og ikke yde unge Mennesker den n?dvendige Hjelp", skrev Anderssen som ogs? poengterte n?dvendigheten av et teoretisk grunnlag for pedagogikken.
Eliteskole
Den dyktige l?reren har l?rt eleven ? l?re. Det er avgj?rende for et yrkesliv. Illustrasjonsfoto: Colourbox.no
– Gymnasl?rerne utgjorde ikke store tall til ? begynne med. Husk at gymnaset var lenge en eliteskole. Under 10 prosent av ungdomskullet tok artium s? sent som p? 1950-tallet, p?peker Knudsen. Men disse l?rernes betydning for utviklingen av norsk samfunnsliv har v?rt helt avgj?rende.
De s?rget for en ny faglig bredde og kvalitet i undervisningen og bidro sterkt til ? m?te kravene til hva et moderne samfunn krevde av kunnskaper innen spr?k, historie, matematikk, fysikk og kjemi.
Den store veksten i antall l?rere skjedde f?rst i mellomkrigstiden og utover. Studentene ble etter hvert sendt ut i praksisperioder i skoleverket. Det utdanningsvitenskapelige fakultet ble opprettet i 1996 og har bidratt til ytterligere ? profesjonalisere utdanningen og styrke den pedagogiske forskningen.
L?rerutdanningen foreg?r n? ved ett av fakultetets tre institutter – Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning (ILS).
To hovedveier til lektoryrket
I dag kan studenten velge mellom to hovedveier til lektoryrket. Fortsatt er det mulig ? gjennomf?re sammenhengende fagstudier med praktisk-pedagogisk undervisning p? toppen. Den andre valgmuligheten er et eget fem?rig integrert lektorprogram som kombinerer faglige emner og praktisk-pedagogiske emner. Dette avsluttes med en masteroppgave.
Kongerekke av forbilder
Mange tidligere elever minnes den dyktige lektoren som en n?kkelfigur og et inspirerende forbilde for deres liv. Gudmund Hernes kaller det en kongerekke av forbilder:
– De gjorde meg til en bedre utgave av meg selv – selvsagt ikke s? bra som l?rerne i norsk skole senere ?nsket. Men s? hadde de som formet meg mye ? b?te p?! forteller han i et intervju med Lektorbladet.
Mange kan berette om hvordan den engasjerte l?reren som voktet kravene til kunnskap og utdypet forst?elsen av de st?rre sammenhenger, ga den kunnskapst?rste eleven noe ? strekke seg etter. Og samtidig sikret l?reren samfunnet en ballast av kunnskap som m? til for ? videreutvikle offentlig og privat virksomhet.
Den dyktige l?reren har ikke minst l?rt eleven ? l?re. Dette er avgj?rende for et yrkesliv som kan endre seg sterkt for den enkelte underveis. Globaliseringen krever ofte hurtige omstillinger av samfunnet for ? kunne delta i den internasjonale konkurransen.
Den universitetsutdannede lektoren i den videreg?ende skole er fortsatt en n?kkelperson i samfunnet.