1. Form?l og oppbygning
Kvalitetssystemet skal bidra til h?y kvalitet p? UiOs utdanninger, til et godt l?rings- og arbeidsmilj? for studenter, ph.d.-kandidater og ansatte samt til at samfunnet kan ha tillit til kandidatenes kompetanse. Kvalitetssystemet skal bygge opp under UiOs unike muligheter for ? koble utdanning og forskning, utnytte den faglige bredden og ta kunnskap i bruk.
Kvalitetssystemet skal bygge p? den faglige aktiviteten og p? forskningsbasert kunnskap om l?ring og utdanning. Kvalitetssystemet skal bidra til ? utvikle utdanningskvaliteten og l?ringsmilj?et gjennom ?:
- etablere et bredt kunnskapsgrunnlag for kvalitetsarbeidet
- s?rge for innspill fra studenter, ph.d.-kandidater og andre interessenter
- identifisere og samle data til st?tte for vurdering av kvalitet
- legge til rette for kollegial involvering og samhandling
Kvalitetssystemet omfatter all utdanning som tilbys ved universitetet. Det skal sikre jevnlige vurderinger av kvalitet og utviklingstiltak b?de i enkeltutdanninger og i utdanningsvirksomheten som helhet. Det skal gi rom for lokal tilpassing av kvalitetsarbeidet med utgangspunkt i faglige behov, enhetenes organisering og ulike utdanningsniv?. Det skal ogs? fremme erfaringsdeling og spredning av god praksis.
Kvalitetssystemet skal bidra til at UiO jevnlig og systematisk vurderer om m?lene og ambisjonene for utdanningsvirksomheten og l?ringsmilj?et realiseres. M?lene er nedfelt i UiOs og fakultetenes strategiske planer og ?rsplaner samt i program- og emnebeskrivelsene.
Kvalitetssystemet har tre hovedkomponenter:
Felles systembeskrivelse
En rammebestemmelse som plasserer ansvar og angir minimumskrav for kvalitetsarbeidet og evaluering av utdanningskvalitet (dette dokumentet).
Rutinebeskrivelser og mandater/funksjonsbeskrivelser
Fakulteter, institutter og fellesadministrasjonen fastsetter rutinebeskrivelser for aktivitetene i kvalitetssystemet i tr?d med arbeidsdelingen mellom niv?ene. Rutinebeskrivelsene skal angi:
- hvordan aktivitetene gjennomf?res
- hvem som er ansvarlig for gjennomf?ringen
- hvordan resultatene behandles (formelle fora)
- hvem (hvilke roller) som er ansvarlig for oppf?lgingen
Rutinebeskrivelsene skal v?re tilgjengelige p? UiOs nettsider.
I tillegg skal det finnes mandater/funksjonsbeskrivelser for utdanningslederroller og formelle organer for utdanningskvalitet som viser ansvaret for gjennomf?ring og oppf?lging av aktivitetene i kvalitetssystemet.
Erfaringsdeling
Alle niv?er skal bidra til felles og lokale tiltak som legger til rette for erfaringsdeling og l?ring p? individ- og organisasjonsniv?.
2. Ansvar og involvering
Kvalitetsarbeidet inng?r i ordin?r styrings- og ledelsesstruktur og skal normalt bygge p? eksisterende rutiner, ordninger og organer.
Fakultetene kan tilpasse ansvarsfordelingen eller legge til arbeidsoppgaver i samsvar med egne satsingsomr?der og organisatorisk struktur. Det finnes derfor lokale variasjoner i organiseringen av kvalitetsarbeidet.
Universitetsstyret
Universitetsstyret har det overordnede ansvaret for kvaliteten i UiOs utdanninger og vedtar universitetets strategiske plan. Styret ut?ver ansvaret gjennom ? vedta ?rsplaner og budsjett samt gjennom jevnlig og helhetlig oppf?lging av UiOs aktiviteter og resultater. Styret diskuterer og fatter vedtak i saker knyttet til fagtilbudet og utdanningsportef?ljen og andre aktuelle tema p? utdanningsfeltet.
Universitetsledelsen
Universitetsledelsen har ansvar for den overordnede koordineringen av kvalitets-arbeidet og for ? f?lge opp resultatene. De har et s?rlig ansvar for ? legge til rette for kvalitetsutvikling av utdanningsvirksomheten og v?re en drivkraft for det interne kvalitetsarbeidet og erfaringsutvekslingen.
Felles komiteer og utvalg
UiO har tre felles komiteer og utvalg som er sentrale for utdanningskvaliteten:
- Utdanningskomiteen behandler utdanning p? bachelor- og masterniv?.
- 澳门葡京手机版app下载skomiteen behandler utdanning p? ph.d.-niv?.
- L?ringsmilj?utvalget behandler det fysiske og psykososiale l?ringsmilj?et.
Alle tre er r?dgivende og bidrar til utvikling av kvalitet i UiOs utdanninger og til at ambisjonene for utdanningsvirksomheten realiseres. De fungerer som m?testeder og arenaer for strategiske diskusjoner mellom universitetsledelsen, fakultetene og henholdsvis studentene og ph.d.-kandidatene.
Utdanningskomiteen har et s?rlig ansvar for helheten i kvalitetsarbeidet, for eksempel ved revisjon av systembeskrivelsen. Utdanningskomiteen fungerer ogs? som viktig bindeledd mellom faglig og administrativ linje gjennom 澳门葡京手机版app下载et med studieledernettverket.
Fakultets- og instituttniv?
Dekaner og instituttledere er ansvarlige for kvalitetsarbeidet p? sine niv?er og har ansvar for ? f?lge opp resultatene. De har et s?rlig ansvar for ? legge til rette for kvalitetsutvikling av utdanningsvirksomheten og s?rge for at rollene som utdanningsleder p? fakultets- og instituttniv? finnes.
Dekaner og instituttledere skal s?rge for at det blir holdt l?pende oversikt over utdanningsledere p? fakultets- og instituttniv?, programr?dsmedlemmer, programledere og emneansvarlige. En samlet oversikt over utdanningsledere og programledere skal v?re tilgjengelig p? UiOs nettsider, mens fakultetene holder oversikt over programr?dsmedlemmer og emneansvarlige.
Fakultetene og instituttene har ulike m?ter ? organisere og navngi komiteer og utvalg, men alle skal ha m?testeder og arenaer for strategiske diskusjoner om utdanningskvalitet blant akt?rene i kvalitetsarbeidet. Studentene og ph.d.-kandidatene skal v?re representert.
Administrasjonen p? fakultetene og instituttene fungerer som st?tte for den faglige ledelsen og det faglige utviklingsarbeidet. De har en viktig rolle i den praktiske gjennomf?ringen av kvalitetsarbeidet og tilretteleggingen for 澳门葡京手机版app下载.
De f?lgende rollene skal finnes:
Utdanningsleder p? fakultetsniv?
Utdanningsledere p? fakultetsniv? (studiedekan, vise-/prodekan for undervisning/ forskerutdanning) har ansvar for forvaltning, utvikling og koordinering av helheten i fakultetets programportef?lje og er p?drivere for fakultetets kvalitetsarbeid.
Typiske arbeidsoppgaver innen hhv. utdanning og forskerutdanning er:
- lede og koordinere arbeidet med ? f?lge opp fakultetets strategi og ?rsplan
- igangsette fakult?re kvalitetsutviklingsprosesser
- v?re bindeledd mellom fakultetsledelsen og hhv. utdannings- og forskerutdanningsledere p? instituttniv?
- v?re fakultetets representant i UiOs felles komiteer og utvalg
Utdanningsleder p? instituttniv?
Utdanningsledere p? instituttniv? (utdanningsleder, undervisningsleder, forskerutdanningsleder eller tilsvarende) har et overordnet og koordinerende ansvar for alle programmene og emnene ved instituttet og er p?drivere for kvalitetsarbeidet.
Typiske arbeidsoppgaver innen hhv. utdanning og forskerutdanning er:
- lede arbeidet med ? f?lge opp instituttets strategi og ?rsplan
- legge til rette for utvikling av det kollegiale felleskapet innenfor utdanning
- lede utviklingsprosjekter av faglig karakter
- s?rge for god informasjonsutveksling mellom fakultet og institutt samt v?re bindeledd mellom administrasjonen og de vitenskapelig ansatte ved instituttet
Programr?d og programleder
Enheten som er ansvarlig for et program er programeier og oppnevner programr?d og programleder i tr?d med UiOs normalregler. Programr?det og programlederen for et program har ansvar for:
- helhet og sammenheng i programmet, og en god kopling mellom l?ringsm?l, undervisningsformer, evaluerings- og vurderingsformer og l?ringsutbytte
- at programmet blir kvalitetssikret og videreutviklet i tr?d med kravene.
- at forbedringsbehov blir vurdert og at tiltak blir satt i gang og fulgt opp.
- at studentene/ph.d.-kandidatene f?r informasjon om evalueringsresultatene.
Programr?det b?r best? av personer som er aktive i gjennomf?ringen og videreutviklingen av programmet. Programleder b?r normalt lede programr?det.
Emneansvarlige
Enheten som er ansvarlig for et emne er emneeier og utpeker en emneansvarlig. Den emneansvarlige for et emne har ansvar for:
- at emnet blir kvalitetssikret og videreutviklet i tr?d med kravene.
- at forbedringsbehov blir vurdert og at tiltak blir satt i gang og fulgt opp.
- at studentene/ph.d.-kandidatene f?r informasjon om evalueringsresultatene.
Studenter og ph.d.-kandidater
Involveringen av studenter og ph.d.-kandidater i kvalitetsarbeidet skjer gjennom deltakelse i evalueringer, gjennom deres tillitsvalgte i studentorganer p? alle niv?er, gjennom representasjon i UiOs komiteer, utvalg og arbeidsgrupper samt gjennom h?ringer. Dette h?ndteres i tr?d med UiOs retningslinjer for studentmedvirkning.
Felles koordinering av kvalitetsarbeidet
Avdeling for studieadministrasjon er systemeier for kvalitetssystemet og gir st?tte til fakultetene og til universitetsledelsen i arbeidet med utdanningskvalitet. Avdelingen har et overordnet ansvar for forvaltning av administrative st?ttefunksjoner innen utdanning.
LINK – Senter for l?ring og utdanning skal st?tte og stimulere til utvikling av undervisnings- og l?ringsprosesser ved UiO. LINK er en m?teplass for diskusjoner om utdanningskvalitet, bidrar til ? spre god praksis og skaper nettverk for l?ring p? tvers av fag- og organisasjonsgrenser ved UiO.
Administrative nettverk hvor b?de fakultetene og fellesadministrasjonen deltar er arenaer for ? samr? seg p? tvers av UiO og bidra til erfaringsutveksling. I kvalitetsarbeidet gjelder dette s?rlig nettverket for administrative studieledere og forum for forskerutdanning.
Seksjon for virksomhets- og ?konomistyring bist?r og gir r?d til universitetsledelsen med virksomhetsstyring, finansiell styring og analyse. Seksjonen koordinerer UiOs arbeid med virksomhetsstyring og -rapportering.
Enhet for intern revisjon
Enhet for internrevisjon (EIR) har som form?l ? fremme og beskytte UiOs verdier gjennom ? gi risikobaserte og objektive bekreftelser, r?d og innsikt. EIR rapporterer direkte til styret og er faglig uavhengig av universitetsledelsen. EIR gjennomf?rer arbeidet etter internasjonale standarder for internrevisjon og utarbeider ?rlig en revisjonsplan, godkjent av universitetsstyret, som jevnlig omfatter prosesser og aktiviteter med betydning for kvalitetsarbeidet.
3. Kunnskapsgrunnlag for kvalitetsarbeidet
Det er en grunnleggende m?lsetning at kvalitetsarbeidet skal ta utgangspunkt i oppdatert faglig og utdanningsfaglig kunnskap. Kvalitetssystemet skal bidra til et bredt kunnskapsgrunnlag der b?de kvalitativ og kvantitativ informasjon og forsknings- og utviklingsaktiviteter inng?r. Systemet skal legge til rette for at studenter og ph.d.-kandidater, undervisere og andre akt?rer kan gi innspill.
Kunnskapsgrunnlaget skal gi undervisere, studenter og ph.d.-kandidater informasjon, analyser og data for utvikling og l?ring og gi ledere p? alle niv?er et grunnlag for beslutninger. Oppf?lgingen skjer b?de som del av lederansvaret, den kollegiale involveringen og i virksomhetsstyringen og arbeidet med utdannings-portef?ljen.
Emneevaluering
Emner skal evalueres hver gang de gjennomf?res. Form?let med evalueringen er ? legge til rette for jevnlig og systematisk videreutvikling av emnet. Som ledd i evalueringen skal studentene/ph.d.-kandidatene f? anledning til ? gi innspill til og ha dialog med den emneansvarlige om kvaliteten p? emnet.
Evalueringen skal inkludere en vurdering av emnets l?ringsutbytte, undervisningsformer og organisering. Andre sentrale tema er emnets l?ringsmilj?, studentenes/ph.d.-kandidatenes arbeidsinnsats og eventuelt emnets vurderingsformer.
Den emneansvarlige lager en kortfattet oppsummering med en vurdering av kvaliteten i emnet, studentenes/ph.d.-kandidatenes viktigste tilbakemeldinger, eventuelle justeringer som er gjort og mulighetene for videreutvikling av emnet. Oppsummeringen skal deles med emneeier og studentene/ph.d.-kandidatene som har deltatt.
For oppl?ringsdelen i ph.d.-programmene kan fakultetet finne andre, hensiktsmessige rutiner for kvalitetssikring i tr?d med intensjonene for emneevaluering.
Resultatene fra evalueringen f?lges f?rst og fremst opp av den emneansvarlige med st?tte fra fagmilj?et og emneeier, men inng?r ogs? i den jevnlige videreutviklingen av utdanningsportef?ljen, jf. kapittel 4.
Periodisk programevaluering
Innenfor en seks?rsperiode skal det foretas en evaluering av helheten i hvert program. Form?let med evalueringen er ? vurdere kvaliteten p? programmet og mulighetene for videreutvikling av programmet.
Periodisk programevaluering skal gjennomf?res for alle program. For program p? mindre enn 60 studiepoeng kan det gj?res tilpasninger i opplegget. Fakultetet kan evaluere flere program i en felles prosess.
Den periodiske programevalueringen best?r av en egenevaluering og en ekstern evaluering:
- Egenevalueringen koordineres av programledelsen og baseres p? evalueringsmaterialet som er samlet opp i perioden og annet relevant materiale.
- Den eksterne evalueringen gjennomf?res av et evalueringspanel og baseres p? programledelsens egenevaluering og annet relevant materiale. Programeier s?rger for at panelet f?r tilgang til n?dvendig informasjon.
Egenevalueringen skal normalt inkludere de f?lgende temaene:
- En vurdering av programmets l?ringsutbytte, faglige innhold, undervisningsformer og vurderingsordninger samt relevans for videre studier og arbeidsliv.
- En vurdering av programmets l?ringsmilj? og infrastruktur.
- En vurdering av programmets internasjonalisering og muligheter for utveksling.
- En vurdering av om programmets fagmilj? st?r i forhold til programmets st?rrelse og faglige innhold og er kompetansemessig stabilt over tid.
- En vurdering av programmets opplegg for faglig ledelse og av vilk?rene for kvalitetssikring og -utvikling av programmet, herunder studentmedvirkning.
- En kortfattet gjennomgang av ?vrige krav i NOKUTs studietilsynsforskrift.
Programeier fastsetter mandat for evalueringen og kan legge til andre fokusomr?der.
Evalueringspanelet oppnevnes av programeier og skal ha f?lgende kompetanse:
- Panelet skal ha spesialistkompetanse i programmets faglige kjerneomr?de(r).
- Panelet skal ha kompetanse fra undervisning og/eller forskningsveiledning.
- Panelet skal ha minst én deltaker som er student/ph.d.-kandidat.
- Panelet skal ha minst én deltaker fra arbeids- eller samfunnsliv.
Evalueringspanelet utarbeider en rapport med vurdering av kvaliteten p? programmet og mulighetene for videreutvikling av programmet. Rapporten sendes til programeier og skal gj?res tilgjengelig p? UiOs nettsider.
Resultatene fra evalueringen f?lges f?rst og fremst opp av programledelsen med st?tte fra fagmilj?et og programeier, men inng?r ogs? i den jevnlige videreutviklingen av utdanningsportef?ljen, jf. kapittel 4.
Unders?kelser og analyser
B?de universitets-, fakultets-, institutt- og programledelsen kan gjennomf?re unders?kelser og analyser av utdanningskvalitet og l?ringsmilj?. Dette kan for eksempel v?re:
- Oppsummeringer og analyser av data om utdanning, l?ring og vurdering.
- Unders?kelser om studentenes/ph.d.-kandidatenes l?rings-/arbeidsmilj?.
- Unders?kelser om utdanningskvalitet rettet mot ansatte.
- Fremdriftsrapportering for ph.d.-kandidater og veiledere.
- Kandidat- og arbeidsgiverunders?kelser.
- Studiebarometeret, den nasjonale studenttilfredshetsunders?kelsen.
Den koordinerende enheten fastsetter opplegg/rutinebeskrivelse for gjennomf?ring. Andre enheter konsulteres ved behov.
UiO bruker statistikk- og rapportverkt?yet Tableau, som har egne rapporter for utdanningsledere, programledere og emneansvarlige. Analyser av utdanningsdata foreg?r b?de i Avdeling for studieadministrasjon, LINK og Seksjon for virksomhets- og ?konomistyring samt p? fakultets- og instituttniv?.
Resultatene fra unders?kelser og analyser f?lges f?rst og fremst opp av den koordinerende enheten, men deles med andre enheter og fagmilj?er og inng?r i den jevnlige videreutviklingen av utdanningsportef?ljen, jf. kapittel 4.
Si fra for studenter og ph.d.-kandidater
Studentene og ph.d.-kandidatene skal alltid ha et sted ? melde fra om fysiske og sosiale forhold, uavhengig av ?vrige evalueringer:
- Studenter kan bruke Si fra-systemet.
- Ph.d.-kandidater som ikke er ansatt ved UiO kan bruke Si fra-systemet.
- Ph.d.-kandidater som er ansatt ved UiO kan bruke varslingskanalen for ansatte.
Si fra-systemet for studenter og varslingskanalen for ansatte har felles rutiner for behandling av sakene som meldes inn. Sakene kan ogs? danne grunnlag for videre oppf?lging og evaluering.
L?ringsmilj?utvalget skal holdes orientert om omfang og type innmeldinger som gjelder det fysiske og sosiale l?ringsmilj?et. Resultatene fra Si-fra-systemet inng?r i fakultetenes virksomhetsrapporter og oppsummeres ?rlig til universitetsstyret.
澳门葡京手机版app下载s- og utviklingsaktiviteter
澳门葡京手机版app下载s- og utviklingsaktiviteter utgj?r et sentralt element i UiOs systematiske arbeid med kvalitet. Tre typer aktiviteter er her sentrale:
- Utviklingsprosjekter som bygger bro mellom den universitetspedagogiske kompetansen som vitenskapelige ansatte m? tilegne seg ved ansettelse, opprykk og merittering, og det lokale kvalitetsarbeidet.
- Analyseprosjekter som kopler og utnytter ulike kvantitative og kvalitative data som er knyttet til utdanningsvirksomheten ved UiO og som har betydning for studentenes og ph.d.-kandidatenes l?ring og resultater.
- 澳门葡京手机版app下载s- og innovasjonsprosjekter som tar sikte p? ? utvikle ny kunnskap om betingelsene og rammene for studenters og ph.d.-kandidaters l?ring og god utdanningsorganisering. Aktivitetene i sentre for fremragende utdanning og andre eksternfinansierte satsinger vil ogs? inng? og utnyttes.
LINK har et s?rlig ansvar for ? skape arenaer som stimulerer forsknings- og utviklingsaktivitetene, og for ? identifisere og systematisere forskning om utdanning, undervisning og l?ring som har relevans for utviklingen av et bredt kunnskapsgrunnlag for kvalitetssystemet.
UiO har ogs? tidsavgrensede satsninger og ressurssentre med aktiviteter innen kvalitetsutvikling, inkludert sentre for fremragende utdanning, fagn?re ressurssentre og andre eksternfinansierte satsinger. Disse aktivitetene vil inng? og utnyttes i kvalitetsarbeidet.
Universitetsbiblioteket (UB) er en partner for UiOs enheter og studenter i utviklingen av utdanningskvalitet. UB har s?rlig ansvar for ? tilby ferdighetstrening som styrker studentenes informasjonskompetanse og for ? v?re en ressurs for fagmilj?ene p? dette feltet. I tillegg er UB en ?pen og tverrfaglig m?teplass som gj?r tilgjengelig kunnskap for brukerne gjennom fysiske og digitale samlinger og tjenester.
4. Videreutvikling av utdanningsvirksomheten
Lederansvaret
Universitets-, fakultets- og instituttledelsen skal systematisk f?lge opp og legge til rette for videreutvikling av utdanningsvirksomheten sin p? bachelor-, master- og ph.d.-niv?. Dette skal omfatte b?de de enkelte utdanningstilbudene og utdanningsvirksomheten som helhet samt l?ringsmilj?et for studentene og ph.d.-kandidatene.
Lederansvaret inneb?rer ? vurdere hvordan resultatene fra program- og emneevalueringer f?lges opp. Oppf?lgingen skal s?rlig ivareta programmene i perioden mellom hver periodisk programevaluering.Resultatene av oppf?lgingen skal dokumenteres gjennom referater, rapporter eller p? andre m?ter. Det er s?rlig viktig ? dokumentere avtaler om utviklingstiltak.
Det skal v?re ?rlige, bilaterale m?ter mellom universitetsledelsen og utdanningsledere p? fakultetsniv?. Det skal v?re tilsvarende faste m?tepunkter mellom utdanningsleder p? fakultetsniv? og utdanningsledere p? institutt og/eller programniv?. Samtalene skal handle om prioriterte aktiviteter og oppn?dde resultater samt om det systematiske kvalitetsarbeidet.
Studentmedvirkning
Et godt fungerende studentdemokrati er et viktig verkt?y for at studentene kan bidra i arbeidet med utviklingen av UiOs utdanningskvalitet og l?ringsmilj?. I dette arbeidet har alle enheter p? alle styringsniv?er et ansvar for ? legge forholdene til rette for at studentorganene kan skj?tte sine oppgaver p? en forutsigbar og profesjonell m?te. Dette h?ndteres i tr?d med UiOs retningslinjer for studentmedvirkning.
Kollegial involvering og 澳门葡京手机版app下载
Oppf?lgingsarbeidet i kvalitetssystemet skal legge opp til bred involvering i diskusjoner av resultater, veivalg og fremtidige prioriteringer. Kjennetegn ved oppf?lgingsarbeidet er at ansvarlige utdanningsledere legger til rette for kollegial involvering og at studentene og ph.d.-kandidatene inkluderes systematisk i arbeidet.
Det skal finnes m?teplasser og arenaer der representanter for vitenskapelig ansatte, studenter/ph.d.-kandidater, administrasjon og ledelse i felleskap kan identifisere utfordringer og muligheter i oppf?lgingsarbeidet og dele kunnskap og erfaringer.
LINK skal st?tte og stimulere til utvikling av undervisnings- og l?ringsprosesser ved UiO. LINK er en m?teplass for diskusjoner om utdanningskvalitet, bidrar til ? spre god praksis og skaper nettverk for l?ring p? tvers av fag- og organisasjonsgrenser.
Virksomhetsstyring
Virksomhetsstyringen er en ?rlig syklus som legger til rette for helhetlig og systematisk videreutvikling av utdanningsvirksomheten og l?ringsmilj?et. Hovedelementene i syklusen er utarbeidelse av UiOs ?rsplan, utarbeidelse av enhetenes ?rsplaner, fordeling og virksomhetsrapportering.
Virksomhetsstyringen skal gi styret og ledelsen status for oppf?lgingen av UiOs ?rsplan, gjennomf?ring av ?rets aktiviteter og den ?konomiske situasjonen. Rapporten skal bidra til ? gi innsikt i hvordan ressursene disponeres og gi et beslutningsgrunnlag for fremtidige prioriteringer b?de sentralt og lokalt.
Virksomhetsrapporteringen baseres p? fakultetenes ledelsesvurderinger, oppdaterte prognoser og aktuelle analyser og kartlegginger. Resultatene fra evalueringene i kvalitetssystemet inng?r ikke direkte i virksomhetsrapporteringen, men utgj?r en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for rapporteringen.
Arbeid med utdanningsportef?ljen
Arbeidet med utdanningsportef?ljen skal legge til rette for at styret deltar i overordnede, strategiske vurderinger i utviklingen av portef?ljen, for eksempel etablering og nedlegging av fag og program, mens oppf?lgingen overlates til fakultetene selv.
Fakultetenes vurderinger og prioriteringer er hovedgrunnlaget for styring og utvikling av utdanningsportef?ljen. Det er lagt opp til stor handlefrihet for fakultetene n?r det gjelder h?ndteringen av egen portef?lje. Utviklingen i utdanningene skjer b?de ved jevnlige endringer i og ved etablering og nedlegging av utdanningstilbud.
Universitetsstyret behandler ?rlig en samlet sak om etablering og nedlegging av program og om dimensjonering av utdanningsportef?ljen. Grunnlaget for behandlingen er konkrete forslag fra fakultetene om etablering og nedlegging av utdanningstilbud. Saken behandles i tett samspill med budsjettprosessen.
Fakultetene skal jevnlig gjennomg? program- og emnebeskrivelsene, inkludert l?ringsutbyttebeskrivelsene, i tr?d med ?rshjulet for skriftlig studieinformasjon. Form?let med gjennomgangen er ? kvalitetssikre informasjonen om programmene og emnene basert p? evalueringsresultater og andre tilbakemeldinger.