Valgreglement for Universitetet i Oslo

---

Del 1: Felles regler for valg ved universitetet

¡ì 1 Reglementets anvendelsesomr?de og hjemmel

Reglementet er hjemlet i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og h?yskoler ¡ì 9-3, 9-4 og 9-5 (lovdata.no), ¡ì 10-2, 10-5 (lovdata.no).

Reglementet gjelder ved valg av rektor og prorektor, valg til universitetsstyret, valg til fakultetsstyre og instituttstyre og ¨Cr?d, styret for Universitetsbiblioteket, styret for Naturhistorisk museum og styret for Kulturhistorisk museum. Det gjelder videre ved gjennomf?ring av valg p? dekaner og prodekaner, instituttledere og stedfortredere for instituttleder.¡¡ Det enkelte fakultets- og instituttstyre kan fastsette utfyllende regler innenfor rammen av reglementet for valg til disse organene og for valgene av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder.

Prodekan og stedfortreder for instituttleder kan alternativt oppnevnes, etter reglene i ¡ì 27 og ¡ì 28.

¡ì 2 Valgperiode, virkningsdato og valgtidspunkt

1. Valgtidspunkt
   • Rektor/prorektorvalget og universitetsstyrevalget avholdes som hovedregel i perioden april ¨C mai. Rektor/prorektorvalget avholdes f?r universitetsstyrevalget. Se ¡ì 18.
   • Valgene av dekan/prodekan, instituttleder/stedfortreder til instituttleder og valg til fakultetsstyre og ¨Cr?d finner sted i h?stsemesteret. Dekan- og instituttledervalget avholdes f?r de respektive styrevalgene.
2. Valgperiode
   • Valgperioden er fire ?r for fast ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og for teknisk- og administrativt ansatte. For midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger og for studenter er valgperioden ett ?r.
   • Ingen kan sitte i verv som medlem av universitetsstyret, fakultetsstyre, instituttstyre, instituttr?d og som rektor/prorektor, dekan/prodekan eller som instituttleder/stedfortreder for instituttleder utover et sammenhengende tidsrom p? ?tte ?r ved begynnelsen av den nye valgperioden. For verv av kortere varighet kan en ikke gjenvelges dersom en har fungert i vervet i sammenhengende to fulle perioder i begynnelsen av den nye valgperioden.
   • En vararepresentant anses ? ha fungert i et verv dersom vedkommende har m?tt i mer enn halvparten av m?tene innenfor valgperioden til vervet.
3. Virkningsdato
   Valg av medlemmer til universitetsstyret og valg av rektor/prorektor skjer med virkning fra 1. august. Andre valg skjer med virkning fra 1. januar det p?f?lgende ?ret. Ved suppleringsvalg er valget gyldig n?r klagefristen for valget er utg?tt.

¡ì 3 Valgstyrer

1. Generelt
   • For alle valg oppnevnes det valgstyre. Valgstyrene har som oppgave ? s?rge for at valgene blir gjennomf?rt i henhold til reglementet. Valgstyret treffer alle avgj?relser som ikke er tillagt annet organ i forbindelse med valgene.
   • Sentrale oppgaver for valgstyrene er i 澳门葡京手机版app下载 med valgsekretariatet ? foresl? tidsplan for valgene og frist for forslag p? kandidater, motta forslag p? kandidater og avgj?re om disse er valgbare, ? godkjenne valget og valgprotokollen og kunngj?re valgresultatet. Jf. ¡ì 14.
2. Det sentrale valgstyret
   Universitetsstyret oppretter et sentralt valgstyre som har ansvaret for ? gjennomf?re valg av rektor/prorektor og representanter til universitetsstyret. Det sentrale valgstyret er i valgsaker r?dgiver for universitetsstyret og universitetsdirekt?ren, og gir veiledning ved valg p? fakultets- og instituttniv?.
   Valgstyret er klageorgan for beslutninger i s?kekomiteen ved rektor- og prorektorvalg.
   Universitetsdirekt?ren organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt det sentrale valgstyret. Dette skal ha tilstrekkelig kompetanse til ? assistere alle n?dvendige gj?rem?l i relasjon til valgene. Valgstyrets rolle som klageinstans framg?r av ¡ì 17.
   Valgsekretariatet er ogs? sekretariat for s?kekomiteen ved rektor- og prorektorvalg.
3. Valgstyrer for valg p? fakultets- og instituttniv?
   Fakultetsstyret oppnevner et fakultetsvalgstyre. Dette har ansvar for f?lgende valg som avvikles p? fakultets- og instituttniv?: valg av dekan og prodekan, instituttleder og stedfortreder for instituttleder, og for valg til fakultetsstyre og instituttstyre/r?d. Det kan delegere til instituttene ? gjennomf?re valgene. Instituttstyret oppnevner da eget valgstyre. Ved institutter som har r?d og ikke styre, oppnevnes valgstyre p? instituttniv? av fakultetsstyret. Fakultetsdirekt?r/instituttleder organiserer et fast valgsekretariat som er underlagt fakultets/instituttvalgstyret.
4. Sammensetning av valgstyrene
   • Alle valgstyrer skal som hovedregel ha ¨¦n representant for hver av gruppene fast ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (stemmerettsgruppe a, jf. ¡ì 6 nr. 1), midlertidig ansatte i undervisnings- og forskerstillinger (gruppe b), teknisk og administrativt ansatte (gruppe c), og studentene (gruppe d). Dersom s?rlige forhold foreligger, kan oppnevnende organ enstemmig bestemme at en eller flere grupper ikke skal ha representanter i valgstyret. Det kan oppnevnes vararepresentant for den enkelte representanten i valgstyret.
   • Fungeringsperioden for medlemmer av valgstyrene er tilsvarende valgperioden for de ulike gruppene i det aktuelle styringsorganet, og fungerer inntil det nye styringsorganet har valgt nytt valgstyre. Jf. ¡ì 2.
   • Valgstyrene er vedtaksf?re n?r minst halvparten av medlemmene er til stede.

¡ì 4 Liste over ansatte med stemmerett (manntall)

1. Liste over ansatte med stemmerett (manntall) utarbeides av valgsekretariatet for det aktuelle valget p? grunnlag av forholdene p? et tidspunkt fastsatt i tidsplanen.
2. Valgsekretariatet for det aktuelle valget kan endre manntallet dersom feil oppdages. Klage over manntallsf?ringen behandles av valgstyret f?r avslutningen av valget er gjennomf?rt.
3. Den som avvises ? stemme fordi det legges til grunn at vedkommende ikke har stemmerett, skal likevel gis anledning til ? avgi stemme. I prosessen med elektronisk valg vurderes alle disse stemmene av valgstyret etter at valget er avsluttet og f?r opptellingen gjennomf?res. I de tilfellene hvor man f?r stemmerett, gj?res dette ved ? endre manntallet. F?r man fortsatt ikke stemme, beholdes stemmen som en del av valget slik at det gis mulighet for opptelling p? nytt dersom valgstyrets beslutning overpr?ves. Jf. ¡ì 17.
4. P? samme m?te beholder valgstyret stemmene for velgere som ikke har f?tt stemmerett i forbindelse med ikke-elektroniske valg. Stemmeseddelen legges i s?rskilt lukket konvolutt, og p?f?res velgerens navn og adresse.

¡ì 5 Stemmerett

1. Stemmerett har fastl?nnede ansatte i minst halv stilling ved de enhetene som gjennomf?rer valg, samt professorer II. Avgj?rende for stemmerett er ansettelsesforholdet den dagen vedkommende avgir stemme.
2. Stemmerett faller bort for den som har permisjon uten l?nn fra sin stilling for ? arbeide utenfor universitetet. Personer i redusert stilling i form av ul?nnet permisjon grunnet sykdom har likevel stemmerett.
3. Ved forh?ndsstemme i forbindelse med postvalg og urnevalg gjelder stemmeretten p? valgdagen. Jf. ¡ì 11.
4. Ingen kan ha mer enn ¨¦n stemme i et valg. Finns en person i flere manntall, skal kun ¨¦n stemme kunne avgis. Det skal prioriteres i slik rekkef?lge: fast vitenskapelig ansatt, midlertidig vitenskapelig ansatt, teknisk-administrativt ansatt, student.
5. Studenter m? v?re semesterregistrert for ? ha stemmerett. Stemmeretten gjelder ved det instituttet/fakultetet de er registrert, ved valg til universitetsstyret og ved valg av rektor/prorektor. Dersom en student er registrert ved mer enn ett institutt/fakultet, avgj?r studenten selv hvor vedkommende skal ha stemmerett.
6. Valgstyret for det aktuelle valget avgj?r tvilssp?rsm?l om stemmerett.

¡ì 6 Stemmerettsgrupper

1. F?lgende stemmerettsgrupper utgj?r egne opptellingskategorier ved valg til styringsorganer:
   1. fast vitenskapelig ansatte
   2. midlertidig vitenskapelig ansatte
   3. teknisk og administrative ansatte
   4. studenter

Vitenskapelig ansatte i stillinger som stipendiat, postdoktor, professor II og forsknings- og undervisningsstillinger med sluttdato tilh?rer stemmerettskategorien midlertidig vitenskapelig ansatte. Valgstyret avgj?r i tvilstilfeller i hvilken stemmegruppe en person skal regnes.

2. Ansatte ledere av grunnenheter og fakulteter har stemmerett og er valgbare som fast vitenskapelig ansatte, med unntak av det som gjelder i ¡ì 8.
3. Gjeldende ansettelsesreglement er avgj?rende for om en stilling regnes som vitenskapelig eller som teknisk og administrativ. Universitetsbibliotekarene regnes som vitenskapelig ansatte i forhold til valgreglene.

¡ì 7 Valgbarhet og plikt til ? ta imot valg for ansatte

1. Valgbar er ansatte som har stemmerett etter ¡ì 5 nr. 1 og har et ansettingsforhold som dekker hele valgperioden.
2. Valgbarhet til verv som dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder er faste vitenskapelig ansatte ved fakultetet/instituttet og eksterne kandidater. Det stilles samme kvalifiksajonskrav for eksterne kandidater som for interne kandidater. I de utfyllende reglene kan det bestemmes at ogs? professor II er valgbare.
3. Universitets- og h?yskolelovens ¡ì 9-5 (lovdata.no) fastsetter at en ansatt som blir valgt til styret eller andre tillitsverv ved institusjonen, har plikt til ? ta imot vervet. Den som har gjort tjeneste i et tillitsverv, har rett til fritak fra gjenvalg til dette i like lang tid som vedkommende har fungert i vervet. Varamedlem som har m?tt som medlem minst halve valgperioden, kan kreve seg fritatt for valg som medlem i neste periode. Innehaver av tillitsverv skal fratre n?r valgbarheten opph?rer.

Se ogs? dette reglementets ¡ì 15.

¡ì 8 Valgbarhet for ledere

1. Ved valg av representanter til universitetsstyret er f?lgende ledere ikke valgbare: dekaner/ prodekaner, instituttledere/stedfortredere for instituttledere, universitetsdirekt?r, assisterende universitetsdirekt?r, bibliotekdirekt?r, assisterende bibliotekdirekt?r, museumsdirekt?r, assisterende museumsdirekt?r, avdelingsdirekt?rer, assisterende avdelingsdirekt?rer og internrevisor.
2. Ved valg av representanter til fakultetsstyrer er f?lgende ledere ikke valgbare: instituttledere/stedfortredere for instituttledere, fakultetsdirekt?r, assisterende fakultetsdirekt?r, seksjonssjefer ved fakultetssekretariatet og kontorsjefer ved instituttene.
3. Ved valg av representanter til instituttstyret er kontorsjef og eventuelle seksjonssjefer ikke valgbare.
4. Bibliotekdirekt?r og assisterende bibliotekdirekt?r kan ikke v?re medlemmer av bibliotekstyret.
5. Museumsdirekt?r og ass. museumsdirekt?r kan ikke v?re medlem av museets styre.
6. Rektor kan ¨C n?r s?rlige forhold foreligger - bestemme at ogs? andre ansatte med lederansvar ikke skal v?re valgbare til et bestemt styringsorgan.
7. Fakultets- og instituttstyrene kan i de utfyllende bestemmelsene, jf. ¡ì 36, bestemme at ogs? ansatte i professor II-stillinger skal v?re valgbare til fakultets- og instituttstyrer/r?d.

¡ì 9 Valgbarhet for studenter

1. Valgbar som studentrepresentant er den som har stemmerett etter ¡ì 5 nr. 5. Studenter er valgbare ved det instituttet/fakultetet der de har stemmerett, og til universitetsstyret/rektoratet.
2. Student som er foresl?tt som kandidat ved et valg, m? gi beskjed senest ¨¦n uke etter mottatt melding om forslaget, dersom vedkommende ikke er villig til ? motta valg. Student som blir valgt etter dette reglementet, har plikt til ? fungere i vervet for hele valgperioden s? lenge vedkommende er valgbar, med mindre det foreligger grunnlag for fritak (jf. ¡ì 10 nr. 5).

¡ì 10 Forslag p? kandidater

1. Generelt
   • Enhver som har stemmerett ved et valg, kan fremme forslag p? enhver valgbar person innenfor egen stemmerettsgruppe. Se ¡ì 5 Stemmerett.
   • Et kandidatforslag skal fremsettes skriftlig overfor valgstyret. Valgstyret kan bestemme at forslag fremmet i e-post fra hver enkelt forslagsstiller gjelder som skriftlig forslag.
   • Ved listevalg (se vedlegg 1 og vedlegg 3) fremmes forslag i form av kandidatlister. Ellers skal et forslag inneholde ¨¦n eller flere enkeltkandidater.
2. Antall forslagsstillere mv.
   • Forslag p? kandidat ved valg av styremedlemmer skal v?re underskrevet av minst like stort antall som det antallet kandidater forslaget inneholder. Forslagsstillere m? ha stemmerett for det aktuelle valget og i den aktuelle valgkretsen.
   • For forslag p? kandidater til rektor/prorektorvervene gjelder bestemmelsene i ¡ì 18.
   • Et kandidatforslag ved valg av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder skal v?re underskrevet av minst 10 personer med stemmerett i valgkretsen ved dekanvalg og minst 5 personer med stemmerett ved valg p? instituttleder/stedfortreder for instituttleder. Ingen kan underskrive p? mer enn ett forslag til samme verv.
3. Mulighet til ? endre eller trekke forslag
   Forslagsstillerne kan trekke eller endre et forslag f?r fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som sto oppf?rt i forslaget.
4. Informasjon til kandidatene om forslaget
   N?r valgstyret mottar forslag p? kandidater, skal de foresl?tte kandidatene straks underrettes om dette. Valgstyret redegj?r for eventuell rett til fritak for valg etter ¡ì 9-5 i universitets- og h?yskoleloven (lovdata.no).
5. Betingelser for fritak fra valg
   • Den som har rett til fritak fra valg, kan ogs? kreve seg str?ket av forslag. Slikt krav skal fremmes snarest mulig og senest 24 timer f?r valget starter. Gjennomf?res valget i valgm?te, vil en person som f?r eller under valgm?tet er gjort oppmerksom p? at vedkommende vil bli foresl?tt, miste retten til fritak fra valg dersom kravet ikke er gjort gjeldende senest p? valgm?tet. Se definisjon p? valgm?te i vedlegg 1.
   • Den som er kjent med sitt kandidatur og ikke protesterer f?r valget, kan ikke etter valget p?berope seg rett til fritak for valg etter fritaksbestemmelsene i ¡ì 7 eller ¡ì 8.
6. Kunngj?ring av kandidatforslag
   Forslagene p? kandidater skal kunngj?res sammen med navn p? forslagsstillerne (ikke flere enn maksimalantall som er fastsatt i ¡ì 11 nr. 2 og ¡ì 18 nr. 7) s? snart som mulig etter at fristen for ? sette frem forslag er ute og kandidatene er godkjent og informert.

¡ì 11 Valggjennomf?ring

1. Avstemningsform
   • Valg ved UiO gjennomf?res normalt som elektroniske valg. Universitetsstyret, fakultetsstyrer og instituttstyrer kan avgj?re at et valg skal gjennomf?res p? andre m?ter, som postvalg eller urnevalg. P? instituttniv? eller lavere kan styret bestemme at valget gj?res p? et valgm?te, se pkt. 2.
   • Dersom det ved fristen for forslag p? kandidater til et valg kun er framstilt et antall kandidater som er likt eller mindre enn det antall som skal velges, sender valgstyret ut informasjon om dette og en ny frist for forslag til kandidater. Dersom det ved denne andre fristen ikke er kommet flere kandidater enn det som skal velges, kan fakultetsstyret/instituttstyret (instituttr?det) erkl?re den/disse som valgt.
   • Studentenes representanter kan velges av en forsamling av tillitsvalgte (valgforsamling).
   • Valg av ulik avstemningsform for studentene foretas av det organ det skal velges til.
   • Ved valg til rektor/prorektor og universitetsstyret, bestemmer Studentparlamentet valgoppgj?rsm?te for valg av studentrepresentanter.
   • Se vedlegg 1 med kort oversikt over avstemningsformer, valgoppgj?rsformer mv.
2. Valgm?tet
   Valget eller deler av valget kan gjennomf?res p? et valgm?te som b?r innkalles med to ukers frist. For valg av instituttleder/stedfortreder, se egne regler. Valgm?tet skal v?re enstemmig om at det er et lovlig valgm?te og at valget skal gjennomf?res p? valgm?tet. Ved enstemmighet kan valget i tilfelle gjennomf?res som flertallsvalg, se vedlegg 4. Valgm?tet b?r ikke ha en varighet p? mer enn to timer. Det lokale valgstyret innkaller og er ansvarlig for gjennomf?ringen av valgm?tet.  Se definisjon av valgm?te i vedlegg 1.
3. Studentenes valgforsamling
   Ved valgene av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder kan valg i valgforsamling, fastsettes gjennom utfyllende regler. Den kan best? av medlemmene av ett eller flere studentorganer (opprettet med hjemmel i universitets- og h?yskoleloven) og/eller studentrepresentantene i ett eller flere organer ved fakultetet og dets grunnenheter. Det kan bestemmes at medlemmene fra ulike organer skal ha stemme med ulik vekt. Sammensetning og stemmevekter m? ikke utilb?rlig favorisere visse grupper blant henholdsvis fakultetets/instituttets studenter. Se ¡ì 25 om prosedyrer for gjennomf?ring av valget.
4. Forh?ndsstemme
   N?r det er postvalg eller urnevalg for en gruppe, kan det i de utfyllende reglene bestemmes at det er adgang til ? avgi forh?ndsstemme.
5. Spesielle prosedyrer for stemmegivning ¨C ansatte
   For ansatte som i stillings medf?r er frav?rende fra Universitetet i Oslo og av den grunn ikke kan stemme p? ordin?rt vis, kan valgstyret fastsette spesielle prosedyrer for stemmegivningen. Den som derved f?r vite hvordan en annen har stemt, plikter ? bevare taushet om dette.

¡ì 12 Valgoppgj?rsformer

1. Ved valg til universitetets organer brukes forholdstallsvalg og flertallsvalg b?de til de ansattes og til studentenes representanter. Se vedlegg 1: Valgoversikt og valgoppgj?rsformer i kortform, og ¡ì 12 om flertallsvalg.
2. Ved valg til studentenes organer avgj?r Studentparlamentet valgoppgj?rsform.
3. Ved valg av ansatte foretas forholdstallsvalg som preferansevalg. Ved valg av studenter avgj?r det organ det skal velges til, om valget skal gjennomf?res som preferansevalg eller listevalg. Det er egne regler for valg til rektoratet og universitetsstyret, se ¡ì 18 og ¡ì 32.
4. Flertallsvalg brukes bare n?r det er to kandidater til en posisjon. Valgt er den som har f?tt flest stemmer. Ved stemmelikhet foretas loddtrekning.

¡ì 13 Fremgangsm?te ved preferansevalg og listevalg

• Fremgangsm?te ved preferansevalg beskrives i vedlegg 2.
• Fremgangsm?te ved listevalg beskrives i vedlegg 3.

¡ì 14 Valgprotokoll

Resultatet av valg kunngj?res straks av valgstyret. Valgprotokoll utarbeides og sendes til det organet det er blitt foretatt valg til. Protokollen arkiveres.

¡ì 15 Uttreden i valgperioden

1. Den som ikke lenger er valgbar i valgkretsen, trer ut av det vervet vedkommende er valgt til. Dette gjelder ogs? den som av andre grunner taper sin valgbarhet til vedkommende verv.
2. Den som har permisjon for ? arbeide i stilling utenfor universitetet, trer ut i permisjonstiden.
3. Vedkommende organ kan etter s?knad frita et medlem fra verv for resten av valgperioden n?r tungtveiende arbeids- eller velferdsmessige grunner tilsier dette.
4. N?r et styremedlem trer ut av vervet, trer f?rste vararepresentant for velgergruppen inn som fast medlem.  Suppleringsvalg holdes bare dersom det ikke er mulig ? supplere fra varamedlemslisten.

¡ì 16 Kj?nnsmessig balanse i styrer og r?d

• Ved preferansevalg og flertallsvalg skal likestillingslovens krav om kj?nnsmessig balanse v?re oppfylt innenfor den enkelte stemmerettsgruppe som velger representanter ved et valg. Skal det velges 4 medlemmer eller flere fra valgkretsen, skal hvert kj?nn v?re representert med minst 40 prosent blant dem som velges. Skal det velges 2 eller 3 medlemmer fra valgkretsen, skal begge kj?nn v?re representert. Disse kravene gjelder ogs? ved valg av varamedlemmer. Jf. Vedlegg 1.
• Opptelling av stemmer etter regelen om kj?nnsmessig balanse er beskrevet i vedlegg 2 del III og vedlegg 3 punkt 5.

¡ì 17 Klage

1. Alle avgj?relser i henhold til dette reglementet som er truffet av andre valgstyrer enn det sentrale valgstyret eller av universitetsdirekt?ren, kan p?klages til det sentrale valgstyret. Avgj?relser truffet av det sentrale valgstyret annet enn i klagesaker, kan p?klages til universitetsstyret.
2. Klage sendes det organ som har truffet vedtaket, og m? v?re mottatt senest ?tte dager etter at valgresultatet er kunngjort. Organet vurderer klagen. Dersom klager ikke gis medhold, avgis uttalelse om klagen, og denne sendes straks til klageinstansen med kopi til klageren.
3. Mener klageinstansen at det er gjort feil som kan ha hatt betydning for valgresultatet, og som ikke kan rettes ved ny opptelling, kan den fastsette at det skal holdes nytt valg. Slikt valg skal avholdes snarest mulig og etter reglene for vanlig valg.
4. Klagerett har kun den som har stemmerett ved det valg det rettes klage mot.

Del 2: Valg av rektor og prorektor

¡ì 18 Valgm?te og valgbarhet mv.

1. B?de ansatte ved UiO og eksterne kandidater er valgbare som rektor. For ?vrig kan styret sette krav til kvalifikasjoner og ?nsket kompetanse for stillingen. Jf. lovens ¡ì 1-2 femte ledd, som fastsetter at styret selv fastsetter n?rmere regler om valget.
   Det kreves formell professorkompetanse for ? stille som kandidat til rektor- og prorektorvervet. For ?vrig stilles ingen formalkrav, men det er en fordel om kandidatene har strategisk ledelseserfaring fra en kunnskapsorganisasjon innenfor forskning og utdanning. Det er videre en fordel med kjennskap til administrasjon av denne type virksomhet.
2. Ingen kan gjenvelges som rektor eller prorektor hvis dette medf?rer at vedkommende sitter i vervet sammenhengende i ?tte ?r eller mer i l?pet av valgperioden. Rektor og prorektor velges under ett.
3. Et forslag skal inneholde b?de rektor- og prorektorkandidat.
4. Rektor og prorektor velges normalt i perioden april-mai. Valget foretas f?r valg av ansatte medlemmer til universitetsstyret. N?rmere tidspunkt for valget og frist for ? fremme forslag fastsettes av universitetsstyret, og kunngj?res av valgstyret senest 1. april. I kunngj?ringen gj?res det kort rede for reglene om fremsettelse av forslag og for fremgangsm?ten ved valget.
5. Stemmeberettigede p? UiO har forslagsrett. Forslag m? v?re fremmet av minst 20 stemmeberettigede. Ingen kan v?re forslagsstillere p? mer enn ett forslag.
6. Blir det foresl?tt en kandidat som ikke er ansatt ved Universitetet i Oslo eller som kan kreve seg fritatt etter universitets- og h?yskolelovens ¡ì 9-5 (lovdata.no), m? forslaget v?re vedlagt skriftlig samtykke fra vedkommende. Et slikt samtykke kan ikke trekkes tilbake.
7. Valgstyret bestemmer n?r innkomne forslag p? kandidater skal offentliggj?res. Tidspunkt for slik offentliggj?ring skal kunngj?res samtidig med at forslagsfristen kunngj?res. Samtidig med offentliggj?ring av kandidatene kunngj?res ogs? navnene p? de 20 f?rste forslagsstillerne. (Se pkt. 5.)
8. Dersom det bare er fremmet ett forslag p? rektor- og prorektorkandidat, anses disse som valgt dersom mer enn halvparten av universitetsstyrets medlemmer stemmer for dette. Dersom slikt flertall ikke foreligger, startes valgprosessen p? ny.
9. Dersom det er innkommet to forslag p? rektor- og prorektorkandidat, avholdes valget som flertallsvalg. Dersom det er innkommet flere enn to forslag, avholdes valget som preferansevalg.
10. Stemmene telles s?rskilt i f?lgende grupper, og vektes slik:
    • ansatte: 75 %
    • studenter: 25 %
    • Se opptellingsregler i vedlegg 2 punkt 32.
11. F?r valget skal det holdes m?te der kandidatene blir presentert for universitetets ansatte og studenter. Universitetsdirekt?ren er ansvarlig for den praktiske gjennomf?ring av m?tet.
12. Fratrer rektor mer enn ett ?r f?r funksjonstiden er ute, foretas nyvalg snarest mulig for resten av valgperioden og etter regler for ordin?rt valg av rektor/prorektor.
13. Fratrer prorektor i perioden, avgj?r universitetsstyret snarest mulig om det holdes valg p? rektor/prorektor etter ordin?re regler eller om universitetsstyret velger prorektor for den gjenv?rende del av perioden etter forslag fra rektor. Dersom det ikke er to tredelers flertall for rektors kandidat, gjennomf?res valg p? rektor/prorektor etter ordin?re regler. Rektor deltar ikke selv i denne stemmegivningen i styret.

¡ì 19 S?kekomit¨¦ for rektor- og prorektorvalg

1. Mandat
   • I Valgreglement for UiO ¡ì 18 nr. 5 heter det:
     ?Stemmeberettigede p? UiO har forslagsrett. Forslag m? v?re fremmet av minst 20 stemmeberettigede. Ingen kan v?re forslagsstillere p? mer enn ett forslag.?
   • Universitetsstyret oppretter i tillegg en s?kekomit¨¦ som aktivt skal bidra til ? identifisere og presentere gode interne/eksterne rektor- og prorektorkandidater.
   • Studenter og ansatte skal aktivt oppfordres til ? foresl? kandidater.
   • S?kekomiteens medlemmer kan p? selvstendig grunnlag foresl? kandidater.
   • Komiteen skal s?rge for at alle kandidatene utarbeider en egenpresentasjon.
   • S?kekomiteen skal presentere alle kandidatene ved valgkampstart ved skriftlig informasjon og ved ? arrangere valgm?ter. S?kekomiteen presenterer b?de kandidater som er fremmet av minst 20 stemmeberettigede og kandidater foresl?tt av s?kekomiteen. Komiteen foretar ingen prioritering mellom kandidatene.
   • Iht. Valgreglementet for UiO ¡ì 3.1 skal godkjenning av kandidatenes valgbarhet vedtas av valgstyret, som ogs? offentliggj?r kandidatene.
2. Sammensetning
   S?kekomiteen b?r ha bred kompetanse, et stort nettverk og god kjennskap til UiO.
   Sammensetning:
   • To tidligere valgte ledere p? niv? 1eller 2 (rektorer/dekaner) ved UiO. Professor emeriti ved UiO kan ogs? oppnevnes.
   • To fast vitenskapelig ansatte ved UiO
   • En midlertidig vitenskapelig ansatt ved UiO
   • En teknisk-administrativ ansatt oppnevnt av tjenestemannsorganisasjonene ved UiO
   • En student oppnevnt av Studentparlamentet
   • To eksterne representanter
3. Oppnevning og funksjonstid
   Universitetsstyret oppnevner s?kekomiteen og utpeker leder. Universitetsstyret oppnevner s?kekomit¨¦ i forkant av hvert rektorvalg.

Del 3: Valg av ledere ved fakulteter og institutter (dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder)

¡ì 20 Valg eller ansettelse

1. Dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder velges, dersom ikke universitetsstyret selv - etter tilr?ding fra fakultet/instituttstyret/instituttr?det - bestemmer at det skal foretas ansettelse. Valg foretas etter dette reglementets Del 3. Ansettelse foretas etter Reglement for ansettelse av ledere ved fakulteter og institutter.
2. Instituttstyret/instituttr?det kan vurdere endring forut for nytt valg, ?rem?lsperiodens utl?p eller n?r instituttleder slutter eller trekker seg fra vervet. Eventuell anbefaling om endring fremmes for fakultetsstyret, som sender sitt forslag til universitetsstyret, vedlagt instituttstyrets-/r?dets anbefaling.
3. Universitetsstyret skal fatte vedtak i saken dersom instituttstyret/r?det eller fakultetsstyret foresl?r en endring i gjeldende ordning (valg eller ansettelse).

¡ì 21 Stemmerettsgrupper

Dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder velges av ansatte og av registrerte studenter ved hhv. fakultetet og instituttet, etter bestemmelser i dette reglementets del 2.

¡ì 22 Valgkomit¨¦

1. Ved valg av hhv. dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder b?r det oppnevnes en valgkomit¨¦.
2. Valgkomiteen s?rger for at stillingsbeskrivelse er kjent for b?de velgere og potensielle kandidater, og at kandidatene presenteres p? en m?te som gir velgerne et godt grunnlag for ? vurdere deres kvalifikasjoner for rollen. Komiteen skal selv aktivt s?ke etter egnede kandidater. Hvert medlem av komiteen har selvstendig forslagsrett.
3. Valgkomiteen skal best? av en student, en teknisk-administrativ ansatt og to vitenskapelig ansatte fra fakultetet. Det kan oppnevnes varamedlem for det enkelte komit¨¦medlem.
4. Universitetsstyrets ansettingsutvalg (TU) godkjenner valgkomit¨¦ for valg av dekan/prodekan etter forslag fra fakultetet. Fakultetsstyret nedsetter valgkomit¨¦ for valg av instituttleder/stedfortreder for instituttleder.

¡ì 23 Valgm?te, representasjon, fratreden i perioden

1. Felles valg
   Det holdes normalt samlet (felles) valg av dekan og prodekan (dekanens stedfortreder) og av instituttleder/stedfortreder for instituttleder. Fakultetsstyret kan vedta at prodekan oppnevnes av dekan. Instituttstyret kan vedta at stedfortreder for instituttleder oppnevnes av instituttleder. Se prosedyrebeskrivelse i ¡ì 27 og ¡ì 28.
2. Representasjon i kraft av verv
   Den som velges til dekan/ prodekan eller instituttleder/stedfortreder for instituttleder, blir i kraft av valget leder/ nestleder for hhv. fakultetsstyret/instituttstyret. Ved suppleringsvalg n?r vedkommende allerede er valgt som medlem av hhv. fakultetsstyret/instituttstyret, trer f?rste vararepresentant for de vitenskapelig ansatte inn som fast medlem.
3. Fratredelse i perioden
   Fratrer valgt prodekan/stedfortreder for instituttleder i perioden, avgj?r hhv. fakultetsstyret/ instituttstyret snarest mulig om det holdes valg p? dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder etter ordin?re regler, eller om fakultetsstyret/instituttstyret velger prodekan/stedfortreder for instituttleder for den gjenv?rende del av perioden etter forslag fra hhv. dekan/instituttleder. Dersom det ikke er flertall av alle valgte representanter (enten de er til stede eller ikke) for dekanens/instituttlederens kandidat eller det er stemmelikhet, gjennomf?res valg av dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder etter ordin?re regler. Dekan/instituttleder deltar ikke selv i denne stemmegivningen.

¡ì 24 Forberedelse av valget

1. Rektor fastsetter og kunngj?r dato og tidspunkt for start og slutt p? valget av dekan/ prodekan. Valgstyret, i 澳门葡京手机版app下载 med universitetsdirekt?ren, fastsetter og kunngj?r en tidsplan.
2. Dekan fastsetter og kunngj?r dato og tidspunkt for start og slutt p? valget av instituttleder/stedfortreder for instituttleder. Valgstyret fastsetter og kunngj?r en tidsplan.
3. I tidsplanen for elektronisk valg skal inng?:
   • Dato for utarbeiding av liste over ansatte med stemmerett (manntall)
   • Frist for n?r forslag senest m? v?re mottatt av valgkomiteen (eller valgstyret hvis det ikke er valgkomit¨¦)
   • Frist for kunngj?ring av kandidater (senest to virkedager etter frist for ? foresl? kandidater)
   • Dato og tidspunkt for start og slutt p? valget (valgdager)
   • Tidspunkt for m?te i valgstyret for ? avslutte og godkjenne valget, med p?f?lgende kunngj?ring av resultatet
   • Tidsplan ved postvalg og urnevalg er beskrevet i vedlegg 5.
4. N?r flere fakulteter holder valg p? dekan/prodekan i samme semester, kan det sentrale valgstyret bestemme at valgdager og visse punkter i tidsplanen skal samordnes, dersom dette vil medf?re vesentlig administrativ forenkling eller besparelse.
5. Tilsvarende kan fakultetets valgstyre bestemme at valgdager og visse punkter i tidsplanen for valg av instituttleder/stedfortreder for instituttleder skal samordnes n?r flere institutter holder valg i samme semester.

¡ì 25 Gjennomf?ring av valg i studentenes valgforsamling

1. Se ¡ì 11 og ¡ì 12 om avstemningsformer og valgoppgj?rsformer.
2. Forsamlingen innkalles av hhv. fakultetets/instituttets valgstyre. Det er m?teplikt. Forfall skal meldes til valgstyret, men representanten har selv ansvaret for ? innkalle vararepresentant.
3. M?tet ?pnes av den valgstyret bestemmer. Forsamlingen velger deretter m?teleder.
4. Stemme kan bare avgis ved personlig framm?te. Ingen kan stemme i forsamlingen p? grunnlag av mer enn ett verv. Den som er medlem p? flere grunnlag, m? melde forfall til alle unntatt ett av vervene.
5. Liste over medlemmene av forsamlingen gj?res kjent innen en frist fastsatt av valgstyret.

¡ì 26 Valgoppgj?r

1. Ved opptellingen til dekan/prodekanvalg gis stemmene fra de ulike gruppene tilsvarende vekt som ved valg av rektor (jf. ¡ì 18). Tilsvarende gjelder ved valg av instituttleder/stedfortreder for instituttleder. Nedenfor skal "flest stemmer" forst?s som "st?rst samlet stemmevekt", og tilsvarende for liknende uttrykk.
2. Dersom det innen fristen som er fastsatt i tidsplanen bare har kommet ett kandidatforslag p? hhv. dekan/prodekan og instituttleder/stedfortreder for instituttleder, holdes det ikke valg etter reglene foran. I s? fall foretas valget av det sittende fakultetsstyret/instituttstyret. Den foresl?tte kandidaten anses som valgt dersom det er flertall av alle valgte representanter (enten de er til stede eller ikke) for dette. Dersom slikt flertall ikke foreligger, startes valgprosessen p? ny. Valgstyret fastsetter nytt tidspunkt for start og slutt p? valget og tidsplan. 
3. Dersom det er to kandidater, er den valgt som har f?tt flest stemmer.
4. Dersom det er flere kandidater, gjennomf?res valget som preferansevalg. Se vedlegg 3.
5. Ved stemmelikhet holdes loddtrekning.

Del 4: Oppnevning av prodekan og stedfortreder for instituttleder

¡ì 27 Oppnevning av prodekan

Fakultetsstyret kan vedta at prodekan oppnevnes av dekan. Slik oppnevning foretas etter at dekan er valgt eller ansatt. Prodekan trer inn som nestleder i fakultetsstyret. N?r dekan ansettes eller velges direkte, oppnevnes prodekan f?r valg av fakultetsstyret foretas. Kun vitenskapelig ansatte som er valgbare til fakultetsstyret kan oppnevnes som prodekan.

¡ì 28 Oppnevning av stedfortreder for instituttleder

Instituttstyret - eller fakultetsstyret der det ikke er instituttstyre - kan vedta at stedfortreder for instituttleder oppnevnes av instituttleder. Slik oppnevning foretas etter at instituttleder er valgt eller ansatt. Stedfortreder for instituttleder trer inn som nestleder i instituttstyret. N?r instituttleder ansettes eller velges direkte, oppnevnes stedfortreder for instituttleder f?r valg av instituttstyret foretas. Kun fast vitenskapelig ansatte som er valgbare til instituttstyret kan oppnevnes som stedfortreder for instituttleder.

Del 5: Valg til universitetsstyret

¡ì 29 Universitetsstyrets sammensetning

Styret ved Universitetet i Oslo best?r av:

• rektor (styrets leder), med prorektor som personlig vararepresentant
• to representanter for de fast ansatte i undervisnings- og/eller forskerstillinger (to vararepresentanter)
• ¨¦n representant for de midlertidige ansatte i undervisnings- og/eller forskerstilling (to vararepresentanter)
• ¨¦n representant for teknisk og administrative ansatte (to vararepresentanter)
• fire eksterne representanter (to vararepresentanter)
• to representanter for studentene (to vararepresentanter).

¡ì 30 Valgform og valgtidspunkt

1. Valg av ansatte gjennomf?res som preferansevalg, som hovedregel i perioden april - mai. Valget foretas etter valg av rektor/prorektor. Universitetsstyret fastsetter de n?rmere valgdatoer og forslagsfrister. Valget foretas s?rskilt for de tre gruppene av ansatte, jf. ¡ì 6. Innenfor de enkelte gruppene regnes hele institusjonen som en valgkrets.
2. Valg av representanter for studentene avholdes som hovedregel i perioden april - mai. Valget avholdes etter valg av rektor/prorektor. Valgstyret fastsetter, i samr?d med Studentparlamentet, valgoppgj?rsm?te for studentrepresentanter til universitetsstyret

¡ì 31 Forslag p? eksterne kandidater

Rektor oppnevner en komit¨¦ best?ende av to vitenskapelig ansatte, ¨¦n teknisk og administrativ ansatt og ¨¦n student, som har til oppgave ? fremme forslag overfor universitetsstyret p? eksterne kandidater til styret. Komiteen skal fremme forslag p? minst det antall kandidater departementet ber styret fremme. Rektor kan bestemme at komiteen skal fremme flere kandidater enn det departementet ber om. Det vises til universitets- og h?yskolelovens ¡ì 9-4 nr. 6 (lovdata.no). Slike forslag behandles i universitetsstyrets m?te i februar eller mars.

Del 6: Valg av medlemmer til fakultetsstyrer og instituttstyrer og -r?d

¡ì 32 Sammensetning av fakultets- og instituttstyrene og -r?dene

• Sammensetningen av fakultetsstyrene og instituttstyrene og -r?dene framg?r av hhv. Normalregler for fakulteter og Normalregler for institutter.
• Fakultets- og instituttstyrene bestemmer selv hvor mange vararepresentanter det skal velges, men skal det kun velges ¨¦n fast representant s? skal det velges minst to vararepresentanter.

¡ì 33 Valggjennomf?ring

Se ¡ì 2 og ¡ì 11.

Del 7: Valg av medlemmer til bibliotekstyret

¡ì 34 Bibliotekstyrets sammensetning og oppnevning/valg

1. Bibliotekstyrets sammensetning fremkommer av Reglement for Universitetsbiblioteket i Oslo.
2. Medlemmer til bibliotekstyret oppnevnes p? den m?ten som er fastsatt i Reglement for Universitetsbiblioteket i Oslo.
3. Valg av en representant av og blant ansatte ved universitetsbiblioteket foretas som preferansevalg og etter reglene i dette reglements Del 1.

Del 8: Valg av medlemmer til styret for Naturhistorisk museum og til styret for Kulturhistorisk museum

¡ì 35 Museumsstyrets sammensetning og oppnevning/valg

1. Styrets sammensetning fremkommer av Reglement for Naturhistorisk museum og Kulturhistorisk museum.
2. Medlemmer til styret oppnevnes p? den m?ten som er fastsatt i reglement for museene.

Del 9: Utfyllende regler, ikraftsetting

¡ì 36 Utfyllende regler

Fakultets- og instituttstyrene/r?dene kan fastsette utfyllende bestemmelser.

¡ì 37 Fullmakt til rektor

Rektor har fullmakt til ? foreta mindre endringer i dette reglement.

¡ì 38 Ikrafttreden

Bestemmelsene i dette reglementet tr?dte i kraft 1.7.2005, med senere endringer 28.11.2006 og 22.6.2010. Revidert reglement tr?dte i kraft 20.5.2015 og gis ikke tilbakevirkende kraft.

Vedlegg 1: Valgoversikt og valgoppgj?rsformer i kortform

Utskriftsvennlig pdf-versjon

Valg til	Ansatte	Studenter*
Rektorat	Forholdstallsvalg/ preferansevalg Flertallsvalg (ved kun to forslag)	Forholdstallsvalg/preferansevalg Flertallsvalg (ved kun to forslag) Ved ¨¦n kandidat: Valg ved alminnelig flertall i universitetsstyret
UiO-styret	Forholdstallsvalg/ preferansevalg	Forholdstallsvalg/ preferansevalg
Dekanat	Forholdstallsvalg/ preferansevalg (ved flere kandidater) Flertallsvalg (ved kun to forslag)	Forholdstallsvalg/ preferansevalg Ved ¨¦n kandidat: valg ved alminnelig flertall i fakultetsstyret
Instituttleder/ stedfortreder	Forholdstallsvalg/ preferansevalg (ved flere kandidater) Flertallsvalg (ved kun to forslag)	Forholdstallsvalg/ preferansevalg
Fakultetsstyret	Forholdstallsvalg/ preferansevalg (flere representanter)	Forholdstallsvalg/ preferansevalg (flere representanter)
Instituttstyret	Forholdstallsvalg/ preferansevalg (flere representanter)	Forholdstallsvalg/ preferansevalg (flere representanter)
Museumsstyret	Forholdstallsvalg/ preferansevalg (flere representanter)	Forholdstallsvalg/ preferansevalg Listevalg
Bibliotekstyret	Forholdstallsvalg/ preferansevalg (flere representanter) Preferansevalg av enkeltrepresentant	Studentrepresentantene oppnevnes av Studentparlamentet

Valgoppgj?rsformer

• Forholdstallsvalg/preferansevalg av flere representanter
  Benyttes n?r flere representanter skal velges under ett og velgerne vekter sine preferanser ved ? rangere kandidatene fra 1 og oppover. Valgformen beskrives i vedlegg 3.
• Preferansevalg av enkeltrepresentant
  Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidaten valgt som har f?tt flere f?rstestemmer enn halvparten av de vektede stemmene.
• Flertallsvalg
  Hver velger kan stemme p? inntil s? mange kandidater som det skal velges representanter. Valgt er den eller de kandidater som har f?tt flest stemmer, og dermed har f?tt st?rst samlet stemmevekt.
• Listevalg
  Forslag i form av kandidatlister der velgerne gir sin stemme til ¨¦n slik liste. 
  Kan v?re aktuelt ved valg til Studentparlamentet.

Valggjennomf?ring/avstemningsform

• Elektronisk valg
  Det stemmes gjennom den elektroniske valgportalen. Dette er den normale valgformen ved UiO.
• Postvalg
  Stemmesedlene sendes ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg.
• Urnevalg
  Det opprettes stemmesteder og legges ut godkjente stemmesedler.
• Valgforsamling
  Valget gjennomf?res ved en forsamling av tillitsvalgte istedenfor direkte valg. Stemmesedler deles ut ved valgm?tets begynnelse. Gjelder bare valg av studentrepresentanter. Se ¡ì 11 og ¡ì 25.
• Valgm?te
  M?te med stemmeberettigede i stemmerettsgruppen. Se n?rmere regler i ¡ì 11.

Andre definisjoner

Alminnelig flertall	Flertall (mer enn 50 prosent) av de avgitte stemmer i en votering. If?lge universitets- og h?gskoleloven ¡ì 9-7 (lovdata.no) er m?teleders stemme avgj?rende i andre saker enn valg. Ved stemmelikhet ved valg avgj?res dette ved loddtrekning.
Kvalifisert flertall	Kvalifisert flertall oppn?s n?r en p? forh?nd fastsatt st?rre andel av stemmene er for et alternativ (f.eks. to tredelers flertall).
Stemmerettsgrupper	De som har stemmerett for det aktuelle valget innenfor en velgergruppe (fast vitenskapelige, midlertidig vitenskapelige, teknisk-administrative, studenter).
Valgkomit¨¦	Ved dekan/instituttledervalg kan det opprettes valgkomit¨¦. Valgkomiteen skal hjelpe organisasjonen med ? f? fram kandidater, og hvert medlem har derfor selvstendig forslagsrett. Dette kommer i tillegg til forslag som fremmes etter valgreglementet for ?vrig. Godkjenning av kandidater er derimot valgstyrets sak. Se n?rmere beskrivelse av valgkomiteens oppgaver i ¡ì 22.
Valgkrets	Den/de enhetene som gjennomf?rer valg. Hele UiO er valgkrets ved valg til rektoratet og universitetsstyret.
Valgperiode	Den perioden valget gjelder for innenfor den enkelte velgergruppen.
Valgdag(er)	Den eller de dagene valget p?g?r. Ved elektronisk valg p?g?r valget over flere dager, med avslutning og godkjenning av valget siste dag.

Vedlegg 2: Fremgangsm?te ved preferansevalg (Til ¡ì 13)

I. Valg av faste representanter

1. Forslag p? kandidater m? v?re innkommet til vedkommende valgstyre innen den frist som er fastsatt for de enkelte valg.
2. N?r valgstyret mottar forslag p? kandidater, skal de foresl?tte kandidatene straks underrettes om dette. Forslagene p? kandidater skal kunngj?res straks fristen for ? sette frem forslag er ute og kandidatene er informert.
3. Forslagsstillerne kan trekke eller endre et forslag f?r fristen for innlevering av forslag. Hvis et forslag blir trukket, skal valgstyret straks sende melding om dette til de kandidatene som var foresl?tt i dette forslaget.
4. Valgstyret utarbeider stemmesedler med de foresl?tte kandidater oppf?rt i alfabetisk rekkef?lge. Ved eventuelle postvalg sendes disse stemmesedlene ut til alle stemmeberettigede ved vedkommende valg. Ved urnevalg skal valgstyret p?se at godkjente stemmesedler er utlagt i tilstrekkelig antall p? stemmestedene. Ved valg i valgm?te eller i valgforsamling for studenter deler valgstyret stemmesedlene ut til de stemmeberettigede medlemmene ved m?tets begynnelse.
5. Foran navnet p? kandidatene skal velgeren sette opp en preferanserekke med stigende tall, som uttrykk for den preferanse velgeren har for kandidatene. Velgeren avgj?r selv hvor mange kandidater som skal prioriteres. Der hvor det ikke framkommer en entydig preferanserekke, m? stemmeseddelen forkastes.
6. Har noen i tillegg f?rt opp andre navn enn de som er oppf?rt p? den godkjente stemmeseddel, skal disse regnes som uskrevne. Stemmesedler som ellers ikke er i samsvar med dette, skal vrakes. En tellende stemmeseddel er en godkjent stemmeseddel som ikke er blank.

Detaljert beskrivelse av oppgj?rsformen ved preferansevalg av flere representanter fremg?r under:

7. Valgoppgj?ret er inndelt i runder, som beskrevet i pkt. 15-16 nedenfor.
8. I l?pet av rundene vil noen kandidater bli ekskludert, mens andre blir erkl?rt valgt. En "gjenst?ende" kandidat er en kandidat som verken er ekskludert eller erkl?rt valgt.
9. I f?rste runde er en stemmeseddel knyttet til den kandidat som er prioritert som nr. 1 p? stemmeseddelen.
10. Hver av de senere runder best?r enten i ?;
    1. ekskludere en eller flere kandidater og ? overf?re deres stemmesedler til de gjenst?ende kandidater, eller
    2. overf?re overskudd (se pkt. 18) fra en kandidat som er erkl?rt valgt til de gjenst?ende kandidater.
11. Dersom valget ikke gjennomf?res med vektede stemmer, har en stemmeseddel en vekt som i begynnelsen er 1,00, men som kan reduseres hvis seddelen overf?res til en annen kandidat etter pkt. 10 b). Ved vektede stemmer har den enkelte seddel en vekt som samsvarer med stemmekategorien til den som har avgitt stemmen.
12. En kandidats stemmetall etter en runde er summen av vektene til de stemmesedler som er knyttet til kandidaten i denne runden. N?r en kandidat er erkl?rt valgt, kan dette stemmetallet bli redusert i senere runder ved at noen av stemmesedlene overf?res til andre kandidater med samme eller redusert vekt (jf. pkt. 18). Alle valgte kandidater regnes likevel ? ha stemmetall minst lik valgtallet (jf. punkt 13).
13. F?r f?rste runde beregnes et valgtall slik: Antall stemmesedler telles, eller stemmevekt dersom vektet avstemning. Summen divideres med antall representanter som skal velges pluss 1. Til svaret legges 0,01 og summen kalles valgtallet. Ved elektronisk valg er det flere desimaler og tilsvarende mindre tillegg.
14. Dersom en kandidat har et stemmetall som er st?rre enn valgtallet, kalles differansen for kandidatens overskudd.
15. F?rste runde
    1. Valgtallet beregnes (se pkt. 13).
    2. Hver stemmeseddel gis vekt 1,00. Sedlene sorteres etter den kandidat som er prioritert f?rst p? hver seddel, slik at det dannes en bunke sedler for hver kandidat. Kandidatenes stemmetall beregnes ved at sedlene i hver bunke telles.
    3. Kandidater som ikke er prioritert ?verst p? noen stemmeseddel, er fremdeles med i valget, med stemmetall lik null etter f?rste runde. Dersom ingen kandidat blir erkl?rt valgt i f?rste runde, kan alle med stemmetall null ekskluderes.
    4. Alle kandidater med stemmetall st?rre eller lik valgtallet erkl?res valgt.
16. Senere runder
    1. Det unders?kes om valget kan avsluttes i henhold til pkt. 19, eller om det skal startes en ny runde i samsvar med punktene 16.2 - 16.4.
    2. I hver runde skal en i samsvar med reglene i punktene 17.3 - 17.4 nedenfor, enten ekskludere kandidater og overf?re de tilknyttede stemmesedler etter punkt 17.3, eller overf?re en kandidats overskudd etter punkt 16.4.
    3. Det skal f?rst unders?kes om ¨¦n eller flere kandidater kan ekskluderes ved at de to f?lgende betingelser er oppfylt:
       1. Stemmetallene til de kandidater som har de laveste stemmetallene summeres. Dersom denne summen pluss summen av alt overskudd som ikke er overf?rt i tidligere runder, er mindre enn stemmetallet til hver av de ?vrige gjenst?ende kandidatene, s? kan alle kandidatene i gruppen med lavest stemmetall ekskluderes.
       2. Ingen av de ekskluderte kandidatene kunne etter denne regelen ha passert noen av de ?vrige gjenst?ende i stemmetall, siden antallet av andre stemmer, pluss overskuddet som de maksimalt kunne f?tt overf?rt, likevel gir dem mindre stemmetall enn hver av de ?vrige gjenst?ende kandidatene.
       3. Det m? likevel ikke ekskluderes s? mange kandidater at antallet av de ?vrige gjenst?ende kandidatene blir mindre enn det antallet det gjenst?r ? velge.
       4. Etter betingelsen i pkt. b) b?r det derfor f?rst unders?kes hvor mange som h?yst kan ekskluderes. Det unders?kes deretter etter pkt. a) hvor mange av disse som kan ekskluderes i den aktuelle runden.
       5. Stemmesedlene som er knyttet til de kandidatene som ekskluderes, overf?res til de gjenst?ende kandidatene etter reglene i punkt 17.
    4. Dersom ingen kandidat kan ekskluderes etter reglene i punkt 16.3, skal ett av f?lgende gj?res:
       1. Dersom en eller flere kandidater som er valgt i tidligere runder har overskudd som ikke er overf?rt tidligere, overf?res det st?rste av disse overskuddene til de gjenst?ende kandidatene etter reglene i punkt 18. Dersom flere kandidater har like stort overskudd, avgj?res det ved loddtrekning hvilket som skal overf?res.
       2. Dersom det ikke finnes overskudd som nevnt i punkt a), ekskluderes etter loddtrekning en av de gjenst?ende kandidater som har lavest stemmetall. De sedlene som er knyttet til denne kandidaten, overf?res etter reglene i punkt 17.
       3. N?r punkt b) kommer til anvendelse, vil det v?re minst to gjenst?ende kandidater med lavest stemmetall, ellers m?tte kandidaten med lavest stemmetall kunne ekskludere etter pkt. 16.3.
17. Overf?ring av stemmesedler fra ekskluderte kandidater
    1. Hvis ¨¦n eller flere kandidater er ekskludert i henhold til punkt 16.3 eller 16.4, b), overf?res deres stemmesedler til de gjenst?ende kandidatene etter reglene i pkt. 17.2 - 17.5 nedenfor.
    2. Samtlige stemmesedler som er knyttet til de ekskluderte kandidatene, sorteres i bunker etter stemmesedlenes vekt. Bunkene behandles ¨¦n etter ¨¦n i henhold til punktene 17.3 -17.4. Den bunken som inneholder sedler med st?rst vekt, tas f?rst, osv.
       Ved sortering i bunker etter vekt tas det ikke hensyn til hvilken av de ekskluderte kandidatene en seddel kommer fra. Hvis det ikke har v?rt overf?rt overskudd etter punkt 18, vil alle sedler ha samme vekt, nemlig 1,00.
       Punktene 17.3 - 17.4 skal utf?res fullt ut for en bunke f?r en starter med den neste. Siden ¨¦n eller flere kandidater kan erkl?res valgt i punkt 17.4, betyr dette at antall gjenst?ende kandidater kan bli redusert fra behandlingen av en bunke til den neste.
    3. Stemmesedlene i samme bunke overf?res samtidig. Hver seddel overf?res til den gjenst?ende kandidaten som er prioritert h?yest p? vedkommende seddel. Er ingen av de gjenst?ende kandidatene prioritert, legges seddelen til side. Overf?ringen f?rer ikke til noen endring i stemmesedlenes vekt.
    4. Overf?ringen i pkt. 17.3 f?rer til at stemmetallene til kandidatene ?ker med summen av vektene til de stemmesedler de f?r overf?rt. Kandidater som dermed oppn?r et stemmetall st?rre enn eller lik valgtallet, erkl?res valgt.
    5. Etter at alle bunkene er behandlet, starter en ny runde som beskrevet i punkt 16.
18. Overf?ring av overskudd
    1. Etter reglene i punkt 16.4, a) skal det overf?res overskudd fra en kandidat som er valgt i en tidligere runde. Overskudd fra en kandidat kan bare overf?res en gang.
    2. En tar for seg de stemmesedlene som ble overf?rt til vedkommende kandidat i den runden da kandidaten ble erkl?rt valgt. (Dersom kandidaten ble erkl?rt valgt i f?rste runde, vil dette v?re samtlige sedler som er knyttet til kandidaten.) Blant disse skal sedler der ingen gjenst?ende kandidat er oppf?rt, legges til side. De ?vrige sedlene deltar i overf?ringen.
    3. Dersom summen av vektene til de sedlene som deltar i overf?ringen overstiger kandidatens overskudd, divideres overskuddet med antall sedler som deltar i overf?ringen. Kvotienten beregnes med to desimaler uten forh?yning og er hver overf?rt seddels vekt etter overf?ringen. Dersom summen av sedlenes vekter ikke overstiger overskuddet, overf?res hver seddel med uendret vekt.
       Alle sedlene som overf?res i en runde vil etter dette f? samme vekt. Vekten vil alltid reduseres n?r en ny divisjon blir n?dvendig.
    4. Stemmesedlene overf?res samtidig. Hver seddel overf?res til den gjenst?ende kandidaten som er prioritert h?yest p? vedkommende seddel. Kandidatenes stemmetall ?ker dermed med stemmeseddelens vekt.
       De sedlene som overf?res til samme kandidat, b?r samles i en egen bunke og holdes atskilt fra ?vrige sedler som er knyttet til vedkommende kandidat, av hensyn til eventuell senere anvendelse av punkt 18.
    5. Kandidater som etter overf?ringene i punkt 18.4 oppn?r et stemmetall st?rre enn eller lik valgtallet, erkl?res valgt.
    6. Etter overf?ringen starter en ny runde som beskrevet i punkt 16.
19. Avslutning av valgoppgj?ret
    1. Dersom p? noe tidspunkt i valgoppgj?ret antall gjenst?ende kandidater er mindre eller lik antall ledige plasser, erkl?res alle gjenst?ende kandidater valgt og valgoppgj?ret avsluttes.
    2. I det ?yeblikk antall kandidater som er erkl?rt valgt blir lik antall representanter som skal velges, avsluttes valgoppgj?ret.

II. Valg av vararepresentanter

20. Vararepresentanter velges ¨¦n etter ¨¦n. For hver vararepresentant som skal velges, gjennomf?res et fullstendig valgoppgj?r som beskrevet under pkt. 15 ¨C 18, med de endringer som er nevnt nedenfor.
    Ved valg av f?rste vararepresentant beregnes valgtallet (se pkt. 13) som om det skulle velges en representant mer enn ved valg av de faste representantene. Ved valg av annen vararepresentant beregnes det som om det skulle velges to representanter mer osv. opp til det antall vararepresentanter som skal velges.
21. Ved beregning av hvilke kandidater som kan ekskluderes i henhold til pkt. 16.3 eller pkt. 16.4, b skal en se bort fra alle kandidater som er valgt til ordin?re representanter eller vararepresentanter i de foreg?ende valgoppgj?rene (jf. pkt. 20). Overskudd fra slike kandidater m? likevel tas med i beregningene (jf. pkt. 16.3, a).
    Kandidater som er valgt i et tidligere valgoppgj?r, beh?ver ikke n?dvendigvis bli erkl?rt valgt i samme rekkef?lge siden valgtallet er endret. Disse m? likevel ikke ekskluderes, siden de stemmesedlene som er knyttet til disse kandidatene da ville bli overf?rt til andre kandidater med samme vekt og derved p?virke valget i to omganger.
    Overskudd fra tidligere valgte kandidater skal imidlertid overf?res p? vanlig m?te som angitt pkt. 18.
22. Valgoppgj?rene for vararepresentantene gjennomf?res for ?vrig som angitt i pkt. 15 ¨C 16 foran. Disse valgoppgj?rene avsluttes i henhold til pkt. 20.
23. Avslutning av valgoppgj?ret ved valg av vararepresentanter
    1. Dersom det p? noe tidspunkt i valgoppgj?ret bare finnes ¨¦n gjenst?ende kandidat, som ikke er valgt til ordin?r representant eller vararepresentant i et tidligere valgoppgj?r, erkl?res denne kandidaten valgt til den aktuelle vara-representantplassen, og valgoppgj?ret avsluttes.
    2. Straks en kandidat er erkl?rt valgt, som ikke er valgt til ordin?r representant eller vararepresentant i et tidligere valgoppgj?r, avbrytes valgoppgj?ret. Hvis mer enn ¨¦n kandidat blir erkl?rt valgt samtidig, utpekes den kandidaten som har finest stemmetall til den aktuelle vararepresentantplassen. Ved likhet i stemmetall foretas avgj?relsen ved loddtrekning.

III. Kvotering

24. Dersom kandidatene er delt inn i to klasser og det er fastsatt minstekvoter for representasjon fra hver av klassene, foreg?r valgoppgj?ret for de ordin?re representantene som beskrevet i pkt. 15-16, med de endringer som er nevnt nedenfor.
    Det forutsettes at det hele tiden er mulig ? oppfylle de fastsatte kvotene. Dette inneb?rer krav b?de til kvotene og til de oppstilte kandidatenes klassetilh?righet.
25. Minimumskvoter for representasjonen fra klasser inneb?rer automatisk at det ogs? er maksimumskvoter for representasjonen. En klasse kan nemlig ikke f? valgt s? mange representanter at minimumskvoten for den andre klassen ikke kan oppfylles.
26. Dersom ¨¦n av klassene har f?tt erkl?rt valgt s? mange representanter at klassens maksimumskvote er fylt, ekskluderes alle gjenst?ende kandidater i denne klassen. Stemmesedler knyttet til disse kandidatene overf?res til de gjenst?ende kandidatene etter reglene i pkt. 17. Valgoppgj?ret fortsetter deretter som angitt i pkt. 16.1 og 16.2.
27. Dersom alle gjenst?ende kandidater fra en av klassene m? velges for at klassen skal n? sin minimumskvote, skal kandidatene fra denne klassen sees bort fra ved beregning av hvilke kandidater som kan ekskluderes i henhold til punkt 16.3 og 16.4, b).
    Disse kandidatene kan likevel ikke erkl?res valgt umiddelbart (hvis det fremdeles gjenst?r ? utpeke kandidater fra den andre klassen), fordi de da ikke ville f? overf?rt stemmesedler i senere runder. Disse sedlene ville i s? fall kunne p?virke utfallet for de ?vrige kandidatene.
28. Ved ekskludering av kandidater under pkt. 16.3 m? dessuten f?lgende betingelse oppfylles i tillegg til betingelsene 16.3 a) og b): Det m? ikke ekskluderes s? mange kandidater at det blir umulig ? oppfylle minstekvoten for noen av klassene.
29. Dersom de kandidatene som erkl?res valgt i en runde i henhold til pkt. 15.4, 17.4 eller 18.5 f?rer til at antall kandidater som er erkl?rt valgt fra en klasse overstiger klassens maksimumskvote, skal det likevel bare erkl?res valgt s? mange kandidater fra klassen at maksimumskvoten akkurat oppn?s. I tilfelle skal de kandidatene fra klassen som har de h?yeste stemmetallene erkl?res valgt. Om n?dvendig holdes loddtrekning.
    Dersom dette tillegget kommer til anvendelse, vil alle gjenst?ende kandidater fra den aktuelle klassen bli ekskludert i neste runde pga. pkt. 28.
30. Dersom kvoteordningen ogs? gjelder vararepresentantplassene, m? det ved hvert gjentatt valgoppgj?r (jf. pkt. 20) fastsettes minimumskvoter for hver klasse. Disse kvotene fastsettes p? grunnlag av resultatet fra de tidligere valgoppgj?rene og antall vararepresentantplasser som gjenst?r ? velge, og slik at begge klasser fortsatt har mulighet for ? f? oppfylt sin kvote dersom de f?r besette alle de plassene som vil gjenst? etter det aktuelle valgoppgj?ret. For ?vrig gjennomf?res hvert valgoppgj?r etter de reglene som ellers gjelder for valg av vararepresentanter (jf. pkt. 20 - 23) og for valg med kvoteordning (jf. pkt. 24 ¨C 30).

IV. Vektede valg

31. Dersom velgerne er delt inn i grupperinger som skal utgj?re forskjellig vekt under valget, gjelder disse bestemmelsene i stedet for og i tillegg til de ?vrige bestemmelsene for opptelling av preferansevalg.
32. Stemmesedlene vektes slik at ingen har vekt mindre enn 1.00, samtidig som at summen av vekt per gruppering ivaretar den fordeling som er gitt mellom grupperingene.
    Dette betyr at ved starten av valget har ingen stemmeseddel vekt mindre enn 1.00, og enkelte grupper av stemmesedler kan ha st?rre vekt.
33. Valgtallet finner enn ved ? ta summen vekt i ved starten av valget dividert p? antall representanter som skal velges pluss 1. Kvotienten beregnes med to desimaler, uten forh?yning. Til svaret legges 0,01.
    Beregning av en stemmeseddels vekt ved overf?ring av overskudd gj?res ved ? dividere overskuddet p? summen av initiell vekt for stemmesedlene som deltar i overf?ringen multiplisert med stemmeseddelens initielle vekt.

V. Fremgangsm?te ved preferansevalg av enkeltrepresentant

1. Prosedyrereglene i punkt 1, 1-6 over gjelder tilsvarende.
2. Ved preferansevalg av enkeltrepresentant er den kandidaten valgt som har f?tt flere f?rstestemmer enn halvparten av de godkjente stemmesedler.
3. Har ingen kandidat f?tt et tilstrekkelig antall f?rstestemmer, strykes den kandidat som har f?rrest f?rstestemmer, og p? de stemmesedler hvor den str?kne sto f?rst, skal det telles opp hvem som har kommet frem p? f?rsteplass. Dette regnes som f?rstestemmer som kommer i tillegg til f?rstestemmene fra f?rste opptelling. Dette p?g?r til en kandidat er valgt etter 1. ledd. Har to eller flere kandidater samme antall f?rstestemmer, avgj?res det ved loddtrekning hvem som skal strykes.
4. Vararepresentanter utpekes enten etter reglene i nr. 20 og 23, eller ved at hver kandidat f?r avstemningen angir hvem som i tilfelle skal v?re hans vararepresentant.

Vedlegg 3: Fremgangsm?te ved listevalg

1. Personstemmetallet er det antall stemmer en kandidat har f?tt.
2. Listestemmetallet er summen av personstemmetallene for de kandidater som er oppf?rt p? vedkommende godkjente valgliste. Listestemmetallet for hver valgliste deles med 1 ¨C 3 ¨C 5 - 7 osv. Den listen som f?r den st?rste kvotienten, f?r f?rste representant. Listen med nest st?rste kvotient f?r andre representant osv. til alle representantplasser er fordelt. Er to eller flere kvotienter like, skjer det loddtrekning. Er en liste tildelt s? mange representantplasser som den inneholder navn, g?r den ut av den videre mandatfordeling.
3. Innen hver liste fordeles representantplassene etter personstemmetallene. Har to kandidater samme personstemmetall, g?r den f?rst som st?r ?verst p? den godkjente valglisten.
4. Hver liste tildeles like mange nummererte vararepresentanter som den har f?tt representanter. Har listen f?tt ¨¦n representant, skal den ha to vararepresentanter. Rekkef?lgen mellom vararepresentantene avgj?res av personstemmetallene
5. Dersom en liste f?r valgt flere enn ¨¦n representant, skal regelen om kj?nnsmessig balanse (¡ì 16) gjelde for listens representanter. Dette gj?res ved at kandidater fra det underrepresenterte kj?nn rykker opp inntil en slik balanse er oppn?dd. Dette gj?res ogs? for bestemmelse av vararepresentanter listen f?r.
6. En valgliste skal ha et navn. Listenavnet m? ikke kunne forveksles med listenavnet for andre lister.
7. En valgliste kan inneholde s? mange navn (innbefattet kumuleringer) som det dobbelte av det antall representanter som skal velges.
8. Ingen kandidat kan v?re oppf?rt p? mer enn ¨¦n valgliste. Kandidaten avgj?r i tilfelle selv hvilken liste han skal st? oppf?rt p?.
9. Valgstyret kan bestemme at det skal lages offisielle stemmesedler, og eventuelt at det ikke kan brukes andre stemmesedler enn de offisielle.
10. Ved listevalg kan hver enkelt kandidat oppf?res inntil to ganger p? stemmeseddelen. Velgeren kan kumulere kandidater som ikke er kumulert p? valglisten, og han kan oppf?re kandidater fra flere lister p? sin stemmeseddel. P? en stemmeseddel kan det ikke medregnes flere navn (innbefattet kumuleringer) enn det antall representanter som skal velges.
11. Er det p? en stemmeseddel oppf?rt navn p? kandidater som ikke er lovlig foresl?tt, jf. ¡ì 11, anses disse som uskrevne.
12. Stemmesedler skal v?re uten underskrift eller s?rmerke som viser hvem som har avlevert stemmeseddelen, og uten merke av slik art at det fremg?r at velgeren bevisst har merket stemmeseddelen.

Vedlegg 4: Valggjennomf?ring i valgm?te

1. Valgstyret treffer avgj?relse om godkjennelse av forslag til kandidater og valglister, lager eventuelle offisielle stemmesedler, overv?ker stemmegivning og valgoppgj?r, f?rer protokoll for m?tet og sender melding om valget til det organ hvor representantene skal ta sete.
2. Ved valg av studentenes representanter i valgforsamling innkaller valgstyret velgerne til valgm?te. Innkallingen skjer med minst 14 dagers varsel.
3. Valgm?tet kan enstemmig beslutte at valget skal avsluttes i m?tet. Valgm?tet kan i s? fall enstemmig bestemme at valget skal gjennomf?res som flertallsvalg, jf. ¡ì 28.
4. Dersom det ikke foreligger enstemmighet om valg i valgm?te, skal valget gjennomf?res som elektronisk valg.
5. Valg i henhold til pkt. nr. 2 skal v?re avviklet innen tre timer etter det tidspunkt m?tet er innkalt til. Dersom denne tidsrammen ikke kan overholdes, skal valget gjennomf?res som elektronisk valg.

Vedlegg 5: Tidsplan ved postvalg og urnevalg (ved valg av dekan/prodekan/instituttleder/stedfortreder)

Se ¡ì 24 om fastsetting av tidsplan for valgene.

1. I tidsplanen skal inng?:
   • Dato for utarbeiding av liste over ansatte med stemmerett (manntall)
   • Frist for n?r forslag senest m? v?re mottatt av valgkomiteen (eller valgstyret hvis det ikke er valgkomit¨¦)
   • Stemmesteder og -tider ved urnevalg for hver av de gruppene der dette er avstemningsformen
   • N?r og hvordan eventuelle forh?ndsstemmer kan avgis, det tidspunkt p? valgdagen da stemmer ved postvalg senest m? v?re mottatt av valgstyret,
   • Tidspunkt p? valgdagen for m?te i forsamlingen nevnt i ¡ì 10, hvis det er truffet slik beslutning som der nevnt plan for opptelling av stemmene og kunngj?ring av resultatet
2. Tidsplanen skal v?re fastsatt slik at ingen del av valgresultatet er kjent f?r alle stemmer er avgitt.
3. Ved urnevalg kan stemmestedene holdes ?pne ¨¦n eller flere dager. Siste dag, som skal v?re valgdagen, skal alle stemmesteder holdes ?pne i minst seks timer mellom kl. 0900 og kl. 2000, eller inntil alle som har stemmerett i kretsen har avgitt stemme.