Forslagsstillere
-
Helena M. Strandli Schmidt, stipendiat, TF
-
Jan Terje Andersen, f?rsteamanuensis, Institutt for klinisk medisin, MED
-
Irmelin Axelsen, stipendiat, KHM
-
Melina Antonia Buns, stipendiat, Institutt for arkeologi, konservering og historie, HF
-
Tone Druglitr?, f?rsteamanuensis, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, SV
-
?smund Husab? Eikenes, f?rstelektor, MN
-
Ingrid Lossius Falkum, forsker, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske spr?k, HF
-
Arve Hansen, postdoktor, Senter for utvikling og milj?
-
Karoline Andrea Ihleb?k, postdoktor, Institutt for medier og kommunikasjon, HF
-
Janicke S. Kaasa, postdoktor, Institutt for litteratur, omr?destudier og europeiske spr?k, HF
-
Kjersti Lohne, postdoktor, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, JUS
-
Sigrun Marie Moss, postdoktor, Psykologisk institutt, SV
-
Gry Oftedal, forsker, Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske spr?k, HF
-
Hilde Reinertsen, postdoktor, TIK Senter for teknologi, innovasjon og kultur, SV
Valgplattform
Jeg stiller til valg som de midlertidig vitenskapelige ansattes representant i universitetsstyret av to grunner: Jeg har selv v?rt midlertidig ansatt i 11 ?r, og mener derfor ? ha relevant erfaring fra utfordringene som denne gruppen m?ter i sin arbeidshverdag og karriere. Videre har jeg – blant annet gjennom forskningsprosjekter jeg har deltatt i – blitt stadig mer oppmerksom p? hvordan nye insentiver i forskningssektoren n? endrer universitetenes karakter. Enkelte av disse insentivene er gode og b?r ?nskes velkommen, mens visse andre mener jeg er direkte skadelige for universitetets evne til ? leve opp til sitt samfunnsoppdrag.
Vitenskapelige ansatte – ikke minst de midlertidige – er gjerne travle mennesker, og universitetspolitikk havner ofte langt ned p? prioriteringslisten. Men nettopp fordi universitetet i v?re dager endres s? radikalt, er det n? viktigere enn noen gang ? ?ke interessen for hvordan arbeidsplassen v?r blir hva den er. For om vi ikke klarer ? ?ke de ansattes deltagelse i beslutninger ved UiO, vil de samme ansatte m?tte hanskes med beslutninger tatt av andre.
Jeg er s?rlig opptatt av tre saksomr?der:
Redusert – og forbedret – midlertidighet
Jeg vil jobbe for at ambisjonen om ? redusere bruken av midlertidig ansettelser ved UiO blir en realitet. Samtidig vil jeg at arbeidsforholdene for de som er midlertidig ansatte gj?res bedre, tryggere og mer avklart.
Midlertidigheten i forskningssektoren i Norge er den h?yeste av omtrent alle sektorer i landet, og UiO er blant de verste i klassen. Fra enkelte andre land har man skrekkeksempler p? hvordan midlertidig universitetsansatte ender som et “prekariat”, og det er viktig at vi s?rger for at en slik praksis ikke sprer seg ogs? her. Statsr?den har fremmet et krav til institusjonene om at midlertidigheten m? ned, noe rektoratet ved UiO har signalisert at de akter ? f?lge opp. Dette er positive signaler, og jeg ?nsker ? bidra til at denne m?lsetningen blir realisert, ikke minst ved ? videref?re arbeidet som styret allerede har p?begynt.
Jeg vil imidlertid ogs? jobbe for ? belyse at forskningssektoren som s?dan preges av strukturer som gir insentiver til midlertidighet, ikke minst graden av kortsiktig prosjektfinansierwant ting. Dette legger noen absolutte begrensninger p? UiOs handlingsrom, og jeg mener b?de styret og andre enheter ved UiO b?r fors?ke ? p?virke beslutningstagerne til ? revurdere finansieringsmodellen i sektoren.
I mellomtiden mener jeg det er mye man kan gj?re for ? forbedre de midlertidig ansattes arbeidssituasjon: Forventningene til midlertidig ansatte kan ofte formuleres klarere, ansettelsespolitikken kan nesten alltid gj?res mer eksplisitt, graden av involvering i enhetenes virksomhet kan i mange tilfeller utvides. Form?let med slike tiltak m? v?re ? s?rge for at ogs? de som er ansatt i midlertidige stillinger f?r ro til ? gj?re jobben de skal gj?re.
Universitetsdemokrati og lokal selvbestemmelse
Jeg ?nsker ? verne om, og gjenopplive, universitetsdemokratiet. Det inneb?rer ikke bare ? bevare ordningen med valgt ledelse, men ogs? ? legge til rette for at hver enkelt enhet styres og m?les p? en m?te som faktisk egner seg for dens virksomhet.
Det finnes mange grunner til ? verne om, og utvikle, universitetsdemokratiet. ?n grunn, som blir godt motivert av Stefan Collini (versobooks.com), er at det eneste som skiller et universitet fra en hvilken som helst annen institusjon er den akademiske forskningen og den forskningsbaserte undervisningen. Ved et universitet er det alts? den vitenskapelige virksomheten som er den prim?re, mens administrasjonens rolle kun skal v?re ? legge til rette for at forsCollkning og forskningsbasert undervisning skjer fritt og med faglige m?l og kriterier. Ved UiO i dag utfordres dette prinsippet stadig; et voksende arsenal av administrative instrukser, rutiner og systemer legger utidige f?ringer for – og tar dessuten tid fra – det som skulle v?re universitetets prim?re oppgaver. I tillegg er disse instruksene, rutinene og systemene gjerne standardiserte, mens de vitenskapelige fagmilj?ene jo ofte er sv?rt forskjellige.
Jeg ?nsker ? snu denne trenden. Jeg mener mer beslutningsmyndighet b?r tilbakef?res til enhetene selv, slik at hver de f?r st?rre frihet til ? organisere forskningen p? en m?te som er effektiv og form?lstjenlig for dem. Ambisjonen om ? gjenopplive universitetsdemokratiet begrenser seg alts? ikke til sp?rsm?let om valgt eller ansatt ledelse – der jeg for ?vrig tror sterkt p? det f?rste – for man kan uansett ikke administrere seg til god forskning. Ved et universitet er det ? avst? fra ? administrere vel s? viktig som ? administrere. Ledelse og administrasjon best?r her av ? legge til rette for at prim?raktiviteten skal flyte godt, og slik tilrettelegging gj?res som regel best av de som sitter tett p? forskere/undervisere.
Kollegial kompetanseutvikling – i alle s?yler
Jeg mener at undervisning og formidling ved UiO, i likhet med forskningen, b?r v?re gjenstand for l?pende kollegial oppl?ring, diskusjon og kritikk.
Et s?regent trekk ved vitenskapelig forskning er kravet om at den skal utsettes for fagfellevurdering, alts? at enhver som mener at hun har noe publiseringsverdig f?rst m? m?te og besvare kritikk. Institusjonen fagfellevurdering er riktignok langt fra feilfri, men selv med sine feil og mangler er den verdifull. N?r man vurderes av fagfeller, tvinges man til ? luke ut feil og skjevheter, til ? gj?re fremstillingen tydeligere og argumentene strammere, samt til ? ta hensyn til tekster, perspektiver, stemmer eller forhold som ?ker relevansen av ditt bidrag. Kort sagt f?rer fagfellevurdering gjerne til ? heve kvaliteten p? arbeidet. Det er min oppfatning at en tilsvarende praksis b?de kan og b?r brukes ogs? p? de to andre s?ylene i universitetets virksomhet.
I noen grad er dette allerede institusjonalisert for undervisning, i og med den universitetspedagogiske utdanningen. Jeg ?nsker at dette tilbudet skal utvides og forbedres, men samtidig vil jeg jobbe for at det ved UiO ogs? skal finnes andre samtaler og m?teplasser der vitenskapelig ansatte kan bedrive pedagogisk kvalitetsheving etter modell fra forskningen.
I tillegg ?nsker jeg at et tilsvarende opplegg kommer p? plass for den siste s?ylen, alts? forskningsformidling. Gitt at forskningsformidling er en av tre s?yler i universitetets mandat, er det underlig – for ikke ? si utilstrekkelig – at vi ikke bruker akademisk og erfaringsbasert kunnskap mer systematisk for ? heve kvaliteten p? forskningsformidlingen ved UiO. Jeg vil jobbe for at et konkret kurstilbud for ansatte utvikles etter modell fra henholdsvis universitetspedagogikken og MNKOM. I tillegg b?r det ogs? for forskningsformidling etableres praksiser som g?r utenfor og forbi slike formelle tilbud.
Om meg
Jeg er retorikkforsker, og har en PhD i retorikk fra UiO (2016). De siste 11 ?rene har jeg v?rt midlertidig ansatt i forskningssektoren, medregnet stipendiatperioden, prosjektansettelser, kortvarige engasjementer, postdoc, m.m.
Jeg er for tiden postdoktor ved UiO:Norden-prosjektet ?Nordic Branding?, og ansatt ved Senter for uvikling og milj? (SUM), hvor jeg forsker p? ideen om Nordens koloniale uskyld. Samtidig vikarierer jeg som undervisningsleder ved senteret, og leder dessuten prosjektet Communicative Circuitry of the Green Shift (CoGS), et prosjekt om forskningskommunikasjon og det gr?nne skiftet, som er finansiert av Norges forskningsr?d. Jeg leder ogs? forskergruppen The Politics of Nordic Generosity ved SUM. Frem til nylig koordinerte jeg dessuten UiO:Nordens nettverk for PhD-stipendiater og postdoktorer.
Foruten ansettelser ved UiO, har jeg tidligere jobbet ved Uni Research Rokkansenteret, i Bergen, og har hatt forskeropphold ved University College London. Jeg har aldri jobbet i et milj? som ikke har v?rt utpreget tverrfaglig.