Olav Gjelsvik

Forslagsstillere

• Kristian Gundersen, professor, IBV, MN

• Linda Bergersen, professor, IOB , OD

• Hilde Sandvik, professor, IAKH, HF

• Camilla Serck Hanssen, professor, IFIKK, HF

• Mathilde Skoie, professor, IFIKK, HF

• Aud T?nnessen, dekan, TF

• Raino Malnes, professor ISV, SV

• Jakob Lothe, professor, ILOS, HF

• Dag Hessen, professor, IBV, MN

• ?ystein Linnebo, professor, IFIKK, HF

• Petter Laake, professor, IMB, MED

• Andreas F?llesdal, professor, IOR, JUS

Valgplattform

Jeg stiller til valg til universitetsstyret fordi jeg har et stort hjerte for vitenskapen og for hele universitetet. Jeg har en ganske lang karriere ved UiO bak meg (professor fra 1994). I mange av disse ?rene har jeg hatt store administrative oppgaver. Jeg har v?rt instituttleder, fagleder, studieprogramleder, og ledet et SFF (CSMN; det f?rste SFF ved HF). Jeg har v?rt representant i instituttr?d/styre og i fakultetsr?d/styre, begge steder b?de som student, stipendiat og som fast ansatt vitenskapelig. Jeg har i en periode (2006-09) v?rt f?rste varamedlem og m?tt en del i universitetsstyret. Jeg har hatt flere ulike internasjonale verv p? europeisk niv? i faget mitt, og v?rt med i flere internasjonale fagevalueringer. Jeg er medlem i begge de norske vitenskapsakademiene, og har hatt flere verv i det norske vitenskapsakademi (DNVA). Jeg er medlem i det europeiske vitenskapsakademiet og i det internasjonale filosofiakademiet (IIP). Jeg tok doktorgrad i Oxford, og har hatt ett ?rs tilknytning til University of California, Berkeley, og v?rt visiting fellow/gjesteprofessor i Oxford, i London (London School of Economics), og i Paris (EHESS).

I mitt eget fag har jeg arbeidet over et bredt spekter av de sentrale kjernesp?rsm?lene, om teorier om kunnskap og begrunnelse, om spr?klig mening, om rasjonalitet, logikk og vitenskapsfilosofi, om meta-etikk og i de siste ?rene i s?rlig grad filosofisk handlingsteori. Jeg har deltatt i flere tverrfaglige prosjekter, med samfunnsvitere og medisinere inklusive hjerneforskere. Det SFF jeg har ledet har hatt et betydelig tverrfaglig preg og har hatt mye interaksjon over faggrenser, ikke minst med forskere i spr?kvitenskap og i psykologi men ogs? jus, ?konomi og andre fag. Jeg har i lang tid ogs? hatt en forskningsinteresse i rusavhengighet og deltatt i og ledet tverrfaglige prosjekter i dette feltet. Dette har til sammen gitt meg god innsikt i ulike faglige kulturer ved universitetet, og, synes jeg, atskillig mer faglig kontakt med det virkelige liv enn filosofisk forskning ofte medf?rer.

Jeg er vil s?rlig nevne f?lgende saker blant de mange som opptar meg:

澳门葡京手机版app下载

Jeg er sv?rt opptatt av hvordan forskningen ved UiO skal bli enda bedre, av at det skal v?re reell prioritering av de beste, og at vilk?rene for den frie nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen er optimale.

Det er i dag s?rlig viktig ? utvikle enda bedre generell kompetanse i hvordan man prioriterer. Her har UiO mye ? l?re av de beste universitetene jeg kjenner. Fagene har i dag en sv?rt rask vekst i bredde p? verdensbasis: flere og flere sub-disipliner kommer til og kostnad per forsknings?rsverk ?ker. I tillegg kommer at god forskning i ?kende grad krever st?rre og mer slagkraftige enheter. Den gode vitenskapen vokser derfor mye raskere enn v?re budsjetter ved UiO kan gj?re. Vi m? derfor utvikle beslutningskompetanse og gjennomf?ringsevne slik at man evner ? hjelpe og l?fte det som er virkelig godt samtidig med at betydelig bredde og viktig samfunnsrelevans blir godt ivaretatt. Balanse mellom slike sv?rt ulike hensyn opptar meg s?rlig. Prioriteringskompetansen b?r utvikles gjennom ?pne prosesser med god forankring i alle milj?er.

UiO har et klart nasjonalt ansvar p? en rekke omr?der, inklusive forskning og undervisning om nasjonale forhold, og dette m? erkjennes og respekteres, og ha rett plass og rolle i prioriteringssp?rsm?l.

Undervisning

Et viktig punkt p? undervisningssiden er etter mitt syn ? ta fatt i det store problemet at det er for lite oppf?lging av den enkelte student. Ressursene til undervisning b?r derfor dreies mot dette, og det betyr at man b?r bruke noe mindre ressurser andre steder. Jeg mener nok at sluttevalueringene (eksamen) kan forenkles; det at studentene l?rer bedre gjennom studiene sine er det viktigste.

Jeg ser det som et betydelig problem ved allmennfakultetene at den enkelte student ofte m? ta avgj?rende studievalg p? for tynt grunnlag, og for tidlig i studiel?pet. Dette f?rer til un?dig frafall, sl?sing av ressurser, og til et d?rligere studiemilj? enn man trenger ? ha. Jeg vet ikke hvor mye vi kan bevege oss i retning av hvordan dette gj?res ved de beste amerikanske universitetene, der studentene ofte har st?rre valgfrihet og kan gj?re sine valg seinere, men det b?r borres i mulighetene for dette.

Et ytterligere punkt jeg ?nsker ? ta tak i er at mer og mer av undervisningen gj?res av midlertidig ansatte, samtidig som mange av de mest aktive forskerne underviser mindre og mindre. Det er viktig for studentene ? kunne m?te de beste og de fremste i fagene i l?ringssituasjonen. Dette er igjen ogs? et sp?rsm?l om god balansering av ulike hensyn. Dertil kommer at denne praksisen vi har f?tt gjerne har uheldige personalpolitiske sider.

Styring av universitetet

Jeg er en prinsipiell og klar tilhenger av universitetsdemokratiet og at det er valg til viktige posisjoner. Den avgj?rende grunnen for dette ligger ikke i at valg alltid er den beste m?ten ? finne den beste lederen, men hva slike ordninger gj?r med oss og med universitetet, og i m?ten dette bidrar til ? sveise oss sammen som reflekterte akademiske borgere i en autonom organisasjon egnet til ? forvalte den akademiske friheten. Denne friheten er i dag viktigere og viktigere, og den frie, kunnskapsbaserte, saklige meningsutveksling er blant universitetets st?rste bidrag til god samfunnsutvikling.

Jeg er opptatt av forskningen som viser at universitetets reelle autonomi typisk reduseres n?r den formelle autonomien ?ker. Det viktigste i dag er ? styrke universitets reelle autonomi; denne kan klart styrkes innenfor den ramme som n?v?rende lovverk setter. Det betyr at akademiske verdier m? overstyre elementer fra New Public Management.

Personalpolitikk

En stor aktuell utfordring er finne bedre ordninger rundt midlertidighet ved universitetet. Vi m? gi gode, klare og forutsigbare vilk?r for alle ansatte, samtidig med at man s?rger for at det er ?pen og god konkurranse om stillingene, og at fast ansatte utf?rer permanente oppgaver.

Det akademiske arbeidsmarkedet blir raskt mer og mer globalt, og det skaper store utfordringer rundt det ? finne ordninger som respekter de gode tradisjonene i norsk arbeidsliv og tradisjonene ved UiO. UiO m? evne ? v?re en akt?r p? en global ansettelsesarena, og ikke minst den tid det tar ? ansette m? reduseres betraktelig. Her m? endringer skje uten at kvalitet og bredde i prosessen blir skadelidende.

Administrasjon

Det er alltid et m?l at administrasjonen er s? liten som mulig. Det frigj?r krefter og ressurser til v?re hovedm?l. Det er ogs? slik at mange administrativt ansatte st?r enormt p?, og jobber mer enn de fleste. Det vi kan gj?re er ? se n?ye p? om vi  p?legger oss selv administrative oppgaver vi kunne klart oss uten. Dette er det nok en del av, og her b?r vi reise kritiske sp?rsm?l og eventuelt finne fram til ordninger som reduserer administrative behov. Dette gjelder for eksempel b?de i studieadministrasjon og i forskningsadministrasjon. Det er i den senere tid tatt en rekke beslutninger som skaper byr?kratisering, samtidig med at denne siden ved saken har ikke v?rt tydelig problematisert.