Erling Sverdrup Sandmo

Forslagsstillere

• Helge Jordheim, professor, IKOS/HF

• Rune Svarverud, professor, IKOS/HF

• Benedicte Bull, professor, SUM

• Oddbj?rn Leirvik, professor, TF

• Tor Egil F?rland, instituttleder, IAKH/HF

• Mette Halskov Hansen, professor, IKOS/HF

• Hilde Henriksen Waage, professor, IAKH/HF

• Karen Gammelgaard, instituttleder, ILOS/HF

• Bj?rn Olav Utvik, instituttleder, IKOS/HF

• Arild Engelsen Ruud, forskningsleder, professor, IKOS/HF

Presentasjon

Jeg er professor i historie med tidsrommet 1500-1800 som spesialfelt. Doktoravhandlingen min (1998) handlet om vold i Norge p? 1600-tallet. Fra 1997 var jeg forsker II ved Institutt for samfunnsforskning, hvor jeg bl.a. skrev bind II av H?yesteretts historie (2005). Siden jeg ble ansatt ved UiO i 2006 har jeg arbeidet med kulturhistorie, musikkhistorie og globalhistorie, og med generell historie- og vitenskapsteori. For tiden arbeider jeg spesielt med kart- og kunnskapshistorie som medlem av et nettverk av nordiske kolleger.

Jeg var styreleder for 澳门葡京手机版app下载sr?dets Program for kulturforskning fra 2003 til 2008, og jeg har v?rt b?de forskningsleder, programleder og n? PhD-leder ved Institutt for arkeologi, konservering og historie. Fra 2011 har jeg ogs? v?rt medlem i Den nasjonale forskningsetiske komit¨¦ for samfunnsvitenskap og humaniora, NESH. I mange ?r var jeg musikkanmelder i NRK P2, jeg har v?rt fast spaltist i flere aviser og drevet en serie historieformidlingsarrangementer p? Litteraturhuset her i Oslo. Jeg har skrevet og v?rt medforfatter av flere l?reb?ker.

V?ren 2009 var jeg gjesteforsker ved University of Cambridge. I 2013 var jeg gjesteprofessor ved University of Chicago og jeg hadde et ?rs opphold ved Max Planck-instituttet for vitenskapshistorie i Berlin i 2013/14. Fra 2016 har jeg v?rt tilknyttet Nasjonalbiblioteket som forsker og formidler i 20% stilling. Jeg er f?rste vararepresentant for de fast vitenskapelig ansatte i universitetsstyret n?.

Bakgrunn og motivasjon

Jeg vil bli medlem av universitetsstyret fordi jeg er sterkt engasjert i forskning, undervisning og formidling, og fordi det p?g?r viktige diskusjoner om vilk?rene for disse oppgavene n?. Jeg tror jeg kan v?re en ansvarlig og lydh?r representant for mine kolleger i en tid da den frie forskningen er presset, der virkningene av store reformer er i ferd med ? bli ?penbare, og der forholdet mellom administrasjon og kjernevirksomhet er blitt et brennpunkt for debatten om hvordan vi kan fremme bedre l?ringsmilj?, forskning og kunnskapsoverf?ring.

Min styrke som kandidat m? v?re at jeg har bred akademisk erfaring. Jeg har alltid v?rt engasjert i tverrfaglig arbeid: Som programstyreleder i NFR fikk jeg innblikk b?de i ulike akademiske kulturer og i samfunnet som omgir dem; i instituttsektoren var jeg del av et bredt sammensatt forskningsmilj?. Jeg har hatt prosjekt澳门葡京手机版app下载er med jurister og musikkforskere, og skrevet sammen med folk med andre bakgrunner enn min egen. Som mellomleder ved mitt eget institutt har jeg f?tt innblikk b?de i andre forskeres og studentenes dagligliv og tatt del i prosesser og beslutninger p? fakultetsniv?. I alle verv har jeg jobbet tett og godt sammen med administrasjonen. Jeg har erfaring b?de som forsker og l?rer ved utenlandske eliteuniversiteter, og jeg har brukt mye tid p? formidling b?de av andres og egen forskning til brede m?lgrupper ¨C ogs? av forskning i skj?ringspunktet mellom humaniora og naturvitenskap. Jeg er humanist, men jeg har en interesse og selvsagt respekt for andre fagtradisjoner og for fagenes egenart.

Valgplattform

Universitetet er en presset institusjon, b?de internasjonalt og i Norge. Den politiske viljen til ? satse p? forskning er liten, og vi ser til jevnlig at den frie forskningen blir angrepet og mistenkeliggjort. Vi m? forberede oss b?de p? trangere budsjettrammer og p? et hardere debattklima i tiden som kommer.

I denne situasjonen m? universitetet v?re tydelige p? sin uavhengighet og sitt samfunnsoppdrag, og UiO m? bli en klar og sterk stemme i den offentlige samtalen. Vi m? foreta n?dvendige prioriteringer, samtidig som vi bevarer det akademiske mangfoldet som definerer et stort universitet. Da b?r ledelse f?rst og fremst handle om ? gi kolleger rom og tillit til ? gj?re det de kan best, ikke om ? ut?ve detaljert kontroll.

Universitetsstyret skal bidra til ? skape gode arbeidsmilj?er, preget av gjensidig nysgjerrighet og kjennskap. Jeg er opptatt av ? bygge en kultur for anerkjennelse, b?de innad p? fagomr?dene og mellom dem. Jeg vil bidra til likestillingsarbeid og til at universitetet legger til rette for en bedret kj?nnsbalanse i vitenskapelige stillinger og lederstillinger.

Jeg er skeptisk til ? basere universitetsledelse p? forh?ndsdefinerte resultater. Ledelsens fremste oppgave b?r v?re ? legge til rette for forskning, undervisning og formidling av s? h?y kvalitet som mulig, men rankingplasseringer har helt marginal betydning i seg selv og st?r ikke i noe n?dvendig forhold til kvaliteten p? v?rt arbeid. Selvsagt er det viktig ? bygge opp og l?fte frem virkelig fremragende milj?er, men vi b?r ikke la dyrkingen av eliter og den internasjonale konkurransen utydeliggj?re den grunnleggende oppgaven vi har: ? lede an i byggingen av et sterkt og ?pent kunnskapssamfunn.

Dette mangfoldet en grunnleggende del av selve ideen om et universitet. UiO er stort og best?r av en mengde milj?er som skaper og formidler vitenskapelig kunnskap basert p? ulike former for materiale, teorier og metoder. Universitetsledelsen skal respektere og st?tte dette mangfoldet og stimulere milj?ene til gjensidig nysgjerrighet og anerkjennelse. Samtidig skal den bygge opp om det akademiske fellesskapet og vissheten om at universitetets ansatte l?ser sine samfunnsoppdrag sammen.

For meg er universitetsdemokratiet et n?dvendig uttrykk for dette heterogene fellesskapet. Rektor og dekanater skal velges. P? instituttniv? b?r studenter og ansatte selv kunne velge hvordan de skal rekruttere sine ledere.

Universitetets allmenne rekruttering av ansatte er et viktig og vanskelig tema, der vi m? bestrebe oss p? ? im?tekomme to hensyn: p? den ene siden ?nsket om ? rekruttere de beste fagfolkene til forskning, undervisning og administrasjon; p? den andre siden kravet om forutsigbare og gjennomsiktige prosesser og trygge arbeidsforhold. Diskusjonen om midlertidighet i akademia er komplisert, og ledelsen m? f?re den i dialog med sine ansatte og ta ansvar for deres ulike behov. En viktig dimensjon ved rekrutteringen n? er behovet for ? ta godt imot ansatte og studenter som kommer til UiO uten tidligere tilknytning til Norge og bidra til ? legge praktisk forhold til rette for dem og eventuelle familiemedlemmer.

Universitetet er ogs? i en situasjon der det m? ta st?rre ansvar for b?de studentenes og de ansattes karrierer, ogs? utenfor det tradisjonelle akademia. Et eksempel er at stadig f?rre av de som tar doktorgraden, f?r stillinger ved universitetet ¨C samtidig som ettersp?rselen etter forskningskompetanse er ?kende utenfor det tradisjonelle akademia. Dette stiller nye krav til forskerutdanningen og krever b?de en tydeligere yrkesorientering og en ?kt konsentrasjon om felles, grunnleggende etiske og teoretiske sp?rsm?l. P? tilsvarende vis b?r vi bli bedre til ? hjelpe studentene ut i yrkeslivet, ikke minst ved ? gj?re b?de dem og potensielle arbeidsgivere flinkere til ? se deres kompetanse og ferdigheter.

Kvalitet i undervisningen er avgj?rende, men kvalitetskravene m? g? begge veier: Skal vi kunne heve niv?et p? undervisningen, m? studentene v?re ?pne for ? bli utfordret. M?let m? v?re bedre og mer forskningsbasert undervisning, og studenter som er bevisste p? studiekvalitet ¨C ogs? p? sin egen vitale rolle i en kvalitativt god l?ringssituasjon.

Det er viktig ? skape en kultur hvor vi l?rer av kollegers erfaringer. Ikke minst gjelder dette for undervisning ¨C og spesielt for veiledning. Individuell veiledning er et omr?de der norske universiteter er gode, men vi b?r hjelpe hverandre til ? bli enda bedre.

Administrasjonen b?r selvsagt v?re s? effektiv som mulig. En rekke rutineoppgaver vil kunne sentraliseres. Men ofte vil en effektiv administrasjon kreve umiddelbar kunnskap om undervisnings- og forskningsarbeidet, og da b?r den v?re n?r den vitenskapelige staben.

Verdien av det lokale gjelder ogs? for forskning og undervisning. Vi m? verne om universitetets mangfold og stimulere initiativer fra fagmilj?ene og forskerne selv, og skape gode beslutningsprosesser der de opprinnelige interessene blir m?tt med respekt. N?r vi skal l?fte hele samfunnets kunnskapsgrunnlag, m? det l?ftes nedenfra ¨C med ledelsens og administrasjonens hjelp.