Forslagsstiller
- Professor Anne Julie Semb, Institutt for statsvitenskap, SV
Valgplattform
Min bakgrunn for ? stille til valg til universitetsstyret er mine erfaringer som nestleder (2008-2012) og leder (2012-2016) ved Institutt for statsvitenskap. Det er UiOs institutter, sentre og museer som utf?rer v?re kjerneoppgaver. Dette er en viktig p?minnelse for alle som har posisjoner i UiOs sentrale ledelse. Min andre erfaringsbakgrunn er fra arbeid og verv utenfor UiO, som forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og styremedlem ved PRIO. Jeg mener UiO kan bli enda bedre p? ? ?pne v?re grenser mot omverdenen. Vel s? viktig som intern styring er den sentrale ledelsens ‘utenrikspolitikk’ overfor forskningsr?d, myndigheter og 澳门葡京手机版app下载spartnere i inn- og utland.
Akademisk frihet
Universitets- og h?yskolelovens paragraf 1-5 pkt. 1 sl?r fast at ?universiteter og h?yskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for ? sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et h?yt faglig niv?, og ut?ves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.? For meg er disse prinsippene riktige og viktige. De b?r sl?s opp p? veggen hos alle forskningsledere, instituttledere, dekaner og rektor ved UiO. Dessuten m? universitetets ledere og styre minne politikere, departementsbyr?krater og forskningsr?det p? implikasjonene av denne lovparagrafen. De b?r ikke engang ?nske ? styre universitetene. Politisk styrt forskning gir ikke bare d?rligere forskning, det undergraver ogs? helt grunnleggende b?rebjelker i det norske demokratiet. I mitt eget fag, statsvitenskapen, er tett kopling til politiske myndigheter noe vi forbinder med sovjetsystemet og andre diktaturstater. Samfunnsforskningen er spesielt avhengig av ? kunne kritisk studere politiske beslutningsprosesser, men vernet av forskningens uavhengighet gjelder selvsagt alle de vitenskapelige disiplinene. I 2017 kan vi imidlertid ikke forvente at Stortinget og statsr?den sl?r seg til ro med et julekort fra rektor med ?nsker om fredelig h?ytid og b?nn om litt mer penger neste ?r. Vi m? evne ? spille p? lag med bevilgende myndigheter, men uten ? g? p? akkord med v?r uavhengighet og frihet. Alle med roller i ledelsen av UiO p?tar seg et ansvar for denne krevende ‘utenrikspolitiske’ siden av v?r virksomhet. Vi har mange gode kort p? h?nden: vi driver f?rsteklasses forskning, som kommer alle deler av det norske samfunn til gode; vi utdanner tusenvis av kandidater som umiddelbart g?r ut i samfunnsnyttig tjeneste b?de i offentlig og privat sektor; vi formidler v?r kunnskap daglig i et utall kanaler, alt fra Dagsnytt18, avisspalter, popul?rvitenskapelige b?ker og ikke minst, i offentlige r?d og utvalg av ulikt slag. Samtidig som jeg ser universitetsstyret som kanskje den viktigste kamparenaen for vernet av akademisk frihet ser jeg det ogs? som en plattform for ? p?virke offentlige myndigheter gjennom ? markedsf?re v?r helt avgj?rende rolle som en kunnskapsmessig b?rebjelke i det norske samfunnet.
Intern organisering
I min tid som instituttleder slo deg meg av og til at ogs? v?re egne lederes styringsiver og omfavnelse av moteb?lger i det internasjonale universitetssystemet, innskrenket institutters og den enkelte vitenskapelige ansattes faglige frihet. Mitt andre sitat fra universitets- og h?yskoleloven er derfor pkt. 5 i den samme paragrafen: ?Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inng?r i arbeidsoppgavene, har rett til ? velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som f?lger av ansettelsesforholdet eller s?rskilt avtale.? Ogs? her mener jeg at universitetsstyret har en viktig rolle. Ogs? v?r virksomhet m? styres, men dette M? skje i en tett dialog med fakultet og grunnenheter, og med den st?rste respekt for den enkeltes frihet i sitt vitenskapelige virke, b?de som forsker, underviser og formidler. Jeg har overhode ingen tro p? verdien av forskningsmessige satsinger eller prioriteringer som ikke er forankret i de menneske som skal utf?re forskningen. Jeg vil jobbe for at hele universitetsledelsen, rektoratet, lederne i administrasjonen og universitetsstyret tar seg tid til dialog og n?rkontakt med grunnenhetene. Bare da kan satsinger og ?remerkede bevilgninger effektivt gi uttelling i forskningsmessig eller undervisningsmessig kvalitetsforbedring.
Mangfold gir styrke
Dette bringer meg til en annen hjertesak. UiO er en utrolig mangefasettert organisasjon. Tanken om sentralstyring eller ‘one size fits all’ er for meg meningsl?s. Noen institutter har mange studenter, andre f?; i noen fag driver man i hovedsak store kollektive forskningsprosjekter, mens andre fag i st?rre grad er basert p? individuelle forskningsprosjekter; noen har mange ansatte andre f?; noen fag er enhetlige b?de i tema og metode, mens andre er fragmentert og spesialisert. ? la de tusen blomster blomstre helt fritt, er kanskje ? g? for langt, men ? la alle institutter og sentra f? dyrke sine s?regenheter et godt stykke p? vei, mener jeg vil styrke UiO, ikke svekke oss. Jeg var tilhenger av prosess ‘internt handlingsrom’, jeg vil jobbe for ? styrke kommunikasjonen mellom alle styringsniv?er med det klare premiss at faglige prioriteringer alltid m? forankres p? grunnplanet.
Forholdet mellom forskning og undervisning
Selv om jeg er krystallklar p? at all v?r undervisning skal v?re forskningsbasert, betyr ikke det at undervisningen er mindreverdig i forhold til forskningen. For meg er et universitet uten et sterkt fokus p? hvordan vi ivaretar v?re studenter ikke et ekte universitet. Ogs? formidling, og p? mange fagomr?der bidrag til innovasjon, er helt naturlige og sentrale deler av v?r virksomhet. V?re studenter b?de b?r og skal utfordre oss. For meg har undervisning aldri v?rt en plikt, men en berikelse.
Min egen rolle
Jeg ser p? en plass i UiOs styre som et tillitsverv p? vegne av de fast ansatte, med ansvar for ? ivareta alle ansatte og studenters interesser. Jeg ser oss alle i samme b?t. Sammen kan vi gj?re oss alle gode, og skape et godt arbeids- og studiemilj?. Selv om vi alle kan bli bedre har vi ingenting ? skamme oss over i dag. UiO kan bli bedre, men er allerede et sv?rt godt universitet, vi har mye ? v?re stolte over. Jeg ser det som et privilegium ? jobbe ved UiO. Jeg ?nsker alle et godt styrevalg, og en l?fterik framtid for UiO.