Til stede
Medlemmer
- Bj?rn Stensaker, viserektor for utdanning
- Marie Oline S?ther, student og leder av LMU 21/22
- Hanna Ekeli, Avdelingsdirekt?r for studieadministrasjonen
- Frida Rasmussen, student
- Trym Fjeldheim Karlsen, student
- Tine Waaktaar, visedekan (SV)
Faste observat?rer
- Administrerende direkt?r, Studentsamskipnaden i Oslo (SiO)
- Leder av SiO Helse
- Tilretteleggingsfeltet (Studieavdelingen)
- Universitetsbiblioteket
Fra administrasjonen
Seniorr?dgiver Mette Torp Christensen (sekret?r), Seksjon for studiekvalitet
Saker
Presentasjonsrunde: Mette Torp Christensen har tatt over sekret?rjobben for LMU etter Thao Elizabeth Nguyen. Studiedekan ved TF Nina Hoel har tr?dt inn som fakultetenes representant i stedet for Trine Waktaar som har f?tt andre oppgaver.
Godkjenning av referat
Godkjenning av dagsorden
Sak 74/21 - Midler fra Kunnskapsdepartementer og prosjektet Peer Support
innledning v/ Ester Fremstad fra LINK
Ester Fremstad innledet om LINKs arbeid med utviklingen av oppl?ringsressursen ?L?ringsassistenter i aksjon?, hun har pedagogisk og faglig ansvar for utviklingen av oppl?ringsressursen, og utviklingen av videocase-intervjuer med l?ringsassistenter og deres erfaringer som l?ringsassistenter. LINK har v?rt tilretteleggere, og har ?nsket ? kartlegge ordningen. Har intervjuet l?ringsassistenter og unders?kt hvordan ordningen praktiseres ved UiO i dag. Blant annet at denne rollen ikke har én klar definisjon eller innhold, men rommer alt fra gruppel?rere, kollokviefaddere, programfaddere, seminarledere, undervisningsassistenter o.l. Hvordan ser de sin egen rolle? En viktig fellesnevner for de l?ringsassistentene LINK- prosjektet har snakket med er at l?ringsassistentene er viktige brobyggere mellom undervisere og studenter gjennom ? gi studentene faglig st?te, tettere oppf?lging og st?tte til ?hvordan studere?, skape trygg l?ringsarena og lavterskel tilbud for ? stille sp?rsm?l, ? skape en sosial arena.
I intervjuene kommer det ogs? fram at utfordringer med ordningen blant annet er at l?ringsassistentene kan oppleve manglende kontakt med fagl?rer, arbeidet som frakoblet de ordin?re undervisningsaktivitetene, lav oppslutning og oppm?te blant studentene, svak organisering, rollekonflikt og uklare/urealistiske forventinger til rollen, og til tider kan v?re krevende b?de 澳门葡京手机版app下载smessig, men ogs? i arbeidsmengde.
L?ringsassistentenes egne erfaringer innledninger v.
Masterstudent Kari Kristine A. Borgos v. CCSE, og masterstudent Sakarias Frette v. CCSE
Frette orienterte om sine erfaringer som l?ringsassistent og gruppel?rer i ett ?r. F?rste ?ret bar preg av en del pr?ving og feiling og ? finne ut av hvordan 澳门葡京手机版app下载et med emneansvarlige skulle fungere best mulig. Har funnet en 澳门葡京手机版app下载sform og fikk noen pekepinner etter hvert. Studentene er gjennomg?ende positive til ? ha en l?ringsassistent som gruppel?rer. Bruker ulike teknikker og grep i gruppeundervisningen, kombinerer arbeid i plenum, sm?grupper og individuelle situasjoner. Varierer n?r i uka det er gruppetime i forhold til oppm?te. I starten kommer mange, men s? tynnes det ut over i semesteret. Bruke sosialisering er viktig, bruker bli kjent-leker, og pr?ver ? flytte p? elever for at de trenger nye m?ter ? tenke p?.
P? samme m?te som Frette bruker Borgos ulike pedagogiske metoder for ? legge til rette for en variert gruppeundervisning. Har hatt god nytte av instituttets seminar for l?ringsassistentene, og mener seminaret gjorde henne tryggere p? rollen som gruppel?rer. L?rer ogs? mye i eget fag ved ? kunne fordype seg og se faget fra andre vinkler gjennom gruppeundervisningen. Ogs? p? gruppetimene til Borgos varierer oppm?tet, m? ofte ut og reklamere for gruppetimene. Oppm?tet svinger mye med en kjerne p? 7-8, s? litt mer i starten, eller f?r eksamen.
Diskusjon
I diskusjonen som gikk etter innledningene var det flere som la vekt p? at bruken av ordningen tyder p? at det ? bruke studenter som en undervisningsressurs for studenter gir veldig mye, og er viktig.
Flere trekker fram behovet for ? kunne tenke nettverk, peer-support og erfaringsutveksling p? tvers av emner og fakulteter. Det er enighet om at ordningen er moden for oppf?lging. Eksempler p? oppf?lgingspunkter:
- Oppl?ring;
- Mer oppl?ring av l?rere? Det er ingen vits i ? bare ?dumpe? ned l?ringsassistenter til underviserne uten at de selv er motivert og at det er en integrert del av undervisning, her kreves tilrettelegging og involvering
- Unders?kelsen LINK har gjort synliggj?r at koblingen mellom de vitenskapelig ansatte og l?ringsassistenene lykkes best n?r de f?les som en helhet. hvordan kan l?ringsassistenter bli en ?brobygger?. Ofte stor avstand mellom undervisernes virkelighet og studentenes virkelighet- l?ringsassistenter kan v?re en brobygger her.
- Kan l?ringsassistenter ogs? bidra til ? v?re bindeledd mellom emnene i et program, og kanskje tenke over hvordan de kan v?re bindeledd mellom de andre elementene i utdanningene?
- Det sosiale aspektet:
- Det er ikke noen tvil om at dette har en sosial funksjon, ikke bare faglig.
- L?ringskultur:
- L?ringsassistentene er en viktig ordning for ? skape et milj?. og f? til en l?ringskultur som et trygt sted ? pr?ve og feile.
- Koble ulike ordninger sammen:
- Koble p? UB (skrivesenteret) l?ringsassistent-ordningen-og SiOs peer-support-ordning.
- Studiepoenggivende kompetanseheving:
- Tilby studiepoeng for det ? v?re l?ringsassistent, og gi et kompetansetilbud via LINK? Skalere opp dette? alternativ til l?nn?
- Vurdere en slags l?ringsassistent-akademiordning?
- To spor:
- Dette er en ressurs som er i utvikling. En lavthengende frukt er ? f? til kobling til b?de SiO og UB. Det er et behov for at UB, LINK og SiO m?tes for ? snakke sammen om den videre utviklingen, her er stikkordene kompetanseutvikling, og skape arenaer.
- Institusjonalisering: Hvordan tar vi dette til utdanningskomiteen, og hvordan f?r vi denne ordningen institusjonalisert mer?
Eventuelt
Ingen saker.