En professor ved UiO ble meldt inn til 澳门葡京手机版app下载setisk utvalg med p?stander om ?selvplagiat? og plagiat i hans nye, popul?rvitenskapelige sakprosabok om en norsk filosof. Boka var verken en ordin?r, vitenskapelig utgivelse, eller helt innenfor professores prim?re fagfelt. Utvalget (FEU) vurderte derfor f?rst om de m?tte avvise eller behandle saken.
FEU mente de m?tte behandle saken fordi de ans? boka som ?andre forskningsrelaterte aktiviteter? etter forskningsetikkloven § 4. Begrunnelsen var blant annet at professorens virke som forsker ved UiO var relevant for bokas innhold, mottagelse og markedsf?ring. Det var en viss overlapp i professorens og filosofens akademiske interesseomr?der, og professorens akademiske status var egnet til ? gi tyngde og autoritet til hans betraktninger i boka. At dette ble presentert i en popul?rvitenskapelig utgivelse med en personlig fortellerstil, var ikke avgj?rende.
Deretter gjorde FEU en realitetsbehandling av p?standene i saken. De startet med ? vurdere om det hadde skjedd brudd p? anerkjente forskningsetiske normer i arbeidet med boka.
FEU sitt f?rste sp?rsm?l var om det hadde skjedd ?utilb?rlig gjenbruk av egen tekst?, et begrep de mente passet bedre enn ?selvplagiat?. Professoren hadde nemlig erkjent noe gjenbruk av egen tekst uten henvisning, men FEU mente dette ikke var utilb?rlig gjort. Det var relevant at boka ikke var en ren vitenskapelig tekst, der kravene til henvisning ville v?rt strengere, og at professoren ikke oppn?dde urettmessige, akademiske fordeler fra dette. Som sakprosaforfatter hadde professoren et visst spillerom til ? ta hensyn til leservennlighet og m?lgruppens lavere forventninger til henvisningsantall og -presisjon.
N?r det gjaldt mulig plagiat av en artikkelforfatter, kom FEU frem til at artikkelforfatteren hadde blitt anerkjent av professoren som en kilde til boken i tilstrekkelig grad. FEU mente professoren med fordel kunne henvist tydeligere til hvor artikkelforfatterens tekst var anvendt, men at dette var langt fra et forskningsetisk brudd.
Konklusjonen ble dermed at det ikke forel? brudd p? anerkjente forskningsetiske normer, og f?lgelig ingen uredelighet, systemfeil eller anbefalinger om retting eller trekking.
FEUs konklusjon i saken var enstemmig.
Henvisninger
- 澳门葡京手机版app下载setikkloven (2017) §§ 4, 6 og 8
- Prop.158 L (2015–2016) Lov om organisering av forskningsetisk arbeid (forskningsetikkloven)
- Bj?rn L. Zwilgmeyer, Bj?rn, ?Kommentar til forskningsetikkloven?, i Norsk lovkommentar, Gyldendal Rettsdata (2024), note 5
- De nasjonale forskningsetiske komiteene (FEK): ?Generelle forskningsetiske retningslinjer? (2014) punkt 8
- Retningslinjer for behandling av enkeltsaker om mulig brudd p? anerkjente forskningsetiske normer ved UiO (2023) punkt 2, 4, 5.1.1
- Standard for forskningsintegritet for UiO (2021)
- Mandat for 澳门葡京手机版app下载setisk utvalg ved Universitetet i Oslo (UiO)
Flere uttalelser og sammendrag fra 澳门葡京手机版app下载setisk utvalg