En forsker hevdet at hans upubliserte og avviste manuskript var blitt plagiert i en artikkel publisert i et anerkjent vitenskapelig tidsskrift. Forskeren tok kontakt med tidsskriftet og krevde ? bli inkludert i forfatterlisten. Tidsskriftets redakt?r, som ogs? var korresponderende forfatter p? artikkelen, var tilknyttet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved UiO. Saken ble derfor henvist til 澳门葡京手机版app下载setisk utvalg ved UiO (FEU).
B?de manuskriptet og artikkelen handlet om historisk forskning og hadde sammenfallende perioder og omr?der i forskningsgrunnlagene. Begge var tverrfaglige prosjekter med bidrag fra flere forskere, deriblant noen som deltok i begge prosjektene. FEUs mandat begrenset vurderingen til kun de forskerne som hadde tilknytning til UiO.
Forskeren bak det upubliserte manuskriptet, og to andre forskere tilknyttet det publiserte arbeidet, ga muntlige forklaringer til FEU. I tillegg var det lagt frem skriftlig dokumentasjon.
FEU sitt utgangpunkt var at vitenskapelig uredelighet if?lge forskningsetikkloven avhenger av to vilk?r: Om det faktisk har skjedd brudd p? forskningsetiske normer, og om en eller flere forskere har opptr?dt klanderverdig. If?lge forskningsetikkforskriften m? det v?re en klar sannsynlighetsovervekt for at dette er bevist.
FEU bestemte seg for ? dele saken inn i faser. F?rst vurderte de plagieringsanklagene i den publiserte artikkelen og hvilke forskere som eventuelt kunne holdes ansvarlige. De vurderte ogs? om det upubliserte manuskriptet var et uoppl?selig fellesarbeid. Deretter vurderte FEU kravet fra forskeren bak det upubliserte manuskriptet om ? bli anerkjent som medforfatter i det publiserte arbeidet.
Forskeren hevdet at tre vesentlige avsnitt fra manuskriptet var plagiert, noe som hadde gjort en selvstendig publikasjon av manuskriptet meningsl?s. Motparten mente at likhetene enten skyldtes bruk av samme offentlig tilgjengelige informasjon, eller at de var skrevet av medforfattere som hadde bidratt p? begge prosjektene. En kontroversiell p?stand fra disse medforfatterne var at manuskriptet ikke var et fellesarbeid, men heller bestod av selvstendige individuelle bidrag kunne tas videre til andre prosjekt. FEU mente imidlertid at manuskriptet klart fremstod som et fellesarbeid, da en leser ikke kunne identifisere hvilken forsker som hadde skrevet hvilke deler, og manuskriptet var dessuten blitt fors?kt utgitt som en helhet. Dette stemte overens med retningslinjene fra NENT og ?ndsverkslovens definisjon av ?fellesverk?.
Samtlige medforfattere av det upubliserte manuskriptet hadde dermed rett til ? bli sitert hvis arbeidet ble gjenbrukt, ettersom reglene om god henvisningsskikk ogs? gjelder for upubliserte vitenskapelige arbeider og ved gjenbruk av egne, tidligere arbeider. FEU bemerket at retningslinjene om god henvisningsskikk ogs? gjelder for bruk av allment tilgjengelig informasjon.
FEU vurderte deretter tre omstridte avsnittene og fant at innholdet var sv?rt likt i den publiserte artikkelen som i det upubliserte manuskriptet. De fant heller ingen avtale som tillot at fellesarbeidet ble avsluttet og at individuelle bidrag kunne fristilles. F?lgelig konkluderte FEU med at gjengivelsen av de tre avsnittene, og to av illustrasjonene, i den publiserte artikkelen uten korrekte kildehenvisninger utgjorde et betydelig tilfelle av plagiat. Bruken av en tredje illustrasjon ble vurdert ? bryte med henvisningsprinsippene, men var ikke alvorlig nok til ? klassifiseres som plagiat.
N?r det gjaldt sp?rsm?let om subjektiv skyld, hadde konklusjonene et st?rre spenn. FEU p?pekte at erfarne forskere generelt burde v?re godt kjent med reglene for riktig henvisning, og at de som ledet prosjektet, inkludert den korresponderende forfatteren og medforfattere som var involvert i begge prosjektene, hadde et skjerpet ansvar.
De to forskerne som hadde deltatt i begge prosjekter ble ansett for ? ha opptr?dt sterkt kritikkverdig ved ? utelate henvisninger til det upubliserte manuskriptet. For disse ble det konstatert at vilk?rene for vitenskapelig uredelighet var oppfylt.
D