Hud

Hud kan gi assosiasjoner til noe mykt, arret, t?rt, dunet; en s?rbar hinne og et vern. Kan det males?

? I. Sitter / BONO 2010

Inger Sitter (1929) har i flere ti?r v?rt en markant personlighet i norsk kunstliv. ? lese om henne er ? f? kontakt med viktige sider av nyere norsk og europeisk kunsthistorie. Hun har kjempet for kunstnernes k?r, hun har v?rt en tydelig stemme i norsk kulturpolitikk, hun har hatt store og viktige utsmykningsoppdrag og utstillinger og hun ble den f?rste kvinnelige professor ved Statens Kunstakademi. Men f?rst og fremst er hun billedskaper. Maleriet universitetet eier, viser dette til fulle.

Hud kan oppleves i Harald Schjelderups hus – Psykologisk institutt. Det er malt i 1967, og er et godt eksempel p? hennes frodige og sterke abstrakte uttrykk p? den tiden. Fargene er intense med gult, r?dt og hvitt som hovedklanger. En hvit hovedform avgrenset mot det gule strukturerer flaten. I samspill med det hvite og gule skaper r?dtoner, penselstr?k, linjer og ulike grader av gjennomskinnelighet dynamiske former og rom. Noe er hardt og kantet, annet er mykt og luftig.

’Hud’ er noe allmennmenneskelig. Og med en slik tittel skapes bilder og tanker i m?te med det abstrakte formspr?ket. Selv har Inger Sitter sagt: ”N?r man er abstrakt maler, maler man p? en slags sum av fundamentale opplevelser”.

Av Ulla Uberg
Publisert 4. mai 2010 14:05 - Sist endret 19. mai 2011 13:32