Da Gerhard Munthe konkurrerte med Eilif Peterssen, Emanuel Vigeland og Edvard Munch om aulautsmykningen, hadde han allerede markert seg som dekorativ romkunstner. De fleste oppdragene hadde v?rt private, men i 1897 hadde han avsluttet ”Eventyrv?relset” p? Holmenkollen Turisthotell og arbeidet med ? dekorere H?konshallen var i gang.
I begynnelsen av 1890-?rene utviklet Munthe en egen dekorativ stil der fargeflater og kontur var viktige elementer. Stilen var inspirert av norsk folkekunst, men med tydelige jugendtrekk. Denne dekorative flatestilen karakteriserer de fleste av Munthes romutsmykninger, ogs? utkastet til Aulaens fondvegg. I utkastet har Munthe fors?kt ? f?lge opp byggekomitéens ?nske om at ”utsmykningen m?tte v?re av dekorativ art, stemmende med salens arkitektur”. Munthes skikkelser er kledd i antikkinspirerte gevanter og vingene p? kvinnelige ?ndsvesener danner et markert m?nster i mellomgrunnen. Motivet er sentrert. P? hver side sitter professorer og studenter i dypsindige samtaler, mens en kvinnelig genius n?rmest velsigner en ung student i bildets sentrum. Bak og over det hele er kunnskapens tempel og flamme.
Munthe skriver selv om innholdet: ”Det beh?ver ikke at deles af alle, men jeg vilde at nogle Gamle eller Unge skulde f?le for den Betagethed og den stille Flamme som Inmatrikuleringsdagen lod mig f?le og her gjengive.”