Klokken 9 om kvelden 27. september 1883 gikk et fakkeltog fra Festningsplassen mot Universitetsplassen. ”En talrig Skare af alle Samfundsklasser deltog i Toget.” M?let var Schweigaardsmonumentet som endelig kunne avdukes. I mange ?r hadde Julius Middelthun (1820-1886) arbeidet med denne skulpturen som regnes for hans hovedverk.
I 1870 d?de professor Anton Martin Schweigaard. Det ble straks tatt initiativ til ? f? reist et monument over ”Landets bedste S?n” slik Welhaven uttrykte det. Monumentkomitéen ga oppdraget direkte til Julius Middelthun. Takket v?re flere gode portrettbyster var han en popul?r billedhugger i samtiden. Men veien fra bestilling til ferdig verk ble lang grunnet b?de uhell og en overdreven selvkritikk.
Henning Gran beskriver i sin bok om Julius Middelthun kunstnerens arbeidsm?te. Som en forberedelse til selve monumentet, laget Middelthun portrettbyster av Schweigaard, hvorav en st?r i Aulaen. Han benyttet b?de professorens d?dsmaske og fotografier i dette arbeidet. Selve statuen ble f?rst modellert naken for ? f? kroppen anatomisk riktig, deretter ble kl?rne ”lagt p?”.
Skulpturen bygger p? klassiske forbilder der likevekt mellom h?yre og venstre side er et prinsipp. Schweigaard st?r med venstre fot et skritt fram, mens h?yre h?nd rekkes ut i en talegest.
Men den som st?r stille lenge nok, blir lett usynlig. Erindringsbilder i bronse har ikke heller samme appell som f?r, men som del av universitetets og landets historie st?r skulpturene der p? Universitetsplassen, b?de Schweigaard og P. A. Munch.