Staudebed

En staude er en fler?rig plante som visner ned om h?sten, men som kommer tilbake ?r etter ?r med ny vekst og blomstring. Stauden overlever vinteren ved ? lagre energi i r?tter, jordstengler eller knoller. Gjennom ?rene er det anlagt en rekke varierte staudebed i parken p? Blindern. 

Staudebedene er planlagt og sammensatt for ? gi et uttrykk av visuell interesse gjennom hele vekstsesongen. Ved ? bruke mange ulike plantesorter som blomstrer til ulik tid skapes en kontinuerlig blomstring og frodig atmosf?re fra tidlig v?rblomstrende l?kplanter som tulipaner og keiserkroner i april og mai til de sene, h?yreiste hjortetr?st og ormedrue i september og oktober. 

Ettersom ?rene g?r, utvikler et staudebed seg. Noen planter trives godt og vokser seg til, kanskje p? bekostning av sorter som likevel ikke var ideelle for dette stedet. Med kyndig skj?tsel opprettholdes en balanse for at uttrykket i bedet blir harmonisk og variert 

Staudebed som matkilde og husly

Denne bruken av vegetasjon skaper bed som er vakre ? se p? samtidig som det gir ?kte ?kologiske verdier. En viktig ?kologisk funksjon for bedene er at de fungerer som n?ringskilde for pollinerende insekter som sommerfugler, bier, humler og blomsterfluer. Insekter spiller en viktig rolle i pollinering av planter og dermed plantearters overlevelse. Ogs? larvene til disse insektene trenger et bredt spekter av planter for ? dekke de ulike artenes behov for levested og n?ring. 

De fler?rige bedene gir ogs? le og husly for sm?fugler, som trives i n?rheten av vegetasjon og insekter. Dette kan bidra til ? st?tte den lokale fuglebestanden og dermed fremme biologisk mangfold. Ogs? andre sm?dyr kan bruke vegetasjonen i bedene som matkilde og ly gjennom ?ret. Ved ? la fr?stander og blomsterstengler st? gjennom vinteren har bedene et estetisk uttrykk gjennom vinteren, samtidig som det fortsatt bidrar til beskyttelse for fugler og sm?dyr. 

Fra roser til stauder

Den opprinnelige beplantningen i bedene p? Blindern var i stor grad r?de rabattroser, et veldig typisk planteslag fra tiden da universitetsomr?det p? ?vre Blindern var nytt p? 1960-tallet.  

Rabattroser er arbeidskrevende ? holde pene, og har tradisjonelt sett v?rt avhengig av bruk av kjemiske plantevernmidler. Siden 2012 har ikke kjemisk plantevern v?rt brukt ved UiO. Litt etter litt har derfor rosebedene blitt byttet ut med andre planteslag som holdes fine uten plantevernmidler. Samtidig har bedene f?tt st?rre variasjon og mangfold.  

Bedet i plenen ved Sophus Bugges hus var opprinnelig et slikt rosebed. Etter en vinter med uheldig kombinasjon av frost, tining og nedb?r d?de de fleste rosene ut, og etter noen ?r med sommerblomster i r?dtoner ble det laget nye, permanente planer for bedet.  

Omleggingen skjedde i forbindelse med oppgraderingen av Sophus Bugges hus. Plantene som ble anvendt var valgt ut for ? bidra at Sophus Bugges hus kunne oppn? BREEAM-sertifisering, en bel?nningsstandard for b?rekraftkvaliteter. Gjennom ordningen blir det foresl?tt ulike tiltak for ? forbedre en tomts ?kologiske verdi og for ? opprettholde det biologiske mangfoldet i utbyggingsprosjekter.?   

Planteliste (plantet i 2016)

Les mer

• Oldemors hage (Botanisk hage, Naturhistorisk museum)