Tidlig p? 2010-tallet startet Parkseksjonen ? slippe opp plenomr?der til langtgressomr?der. De f?rste omr?dene som ble sluppet opp var blant annet under asalrekkene p? den store plenen ved Det humanistiske fakultet. Form?let var f?rst og fremst ? unng? ? kj?re over tr?rnes rotsoner med en stor og tung traktorklipper. P? den m?ten blir jorda mindre komprimert, og de r?ttene som ligger helt oppe i dagen ble ikke skadet av stadig kj?ring.
I ?rene som fulgte ble det stadig ?kt fokus p? biologisk mangfold og viktigheten av ? la gress og blomster blomstre, slik at det kunne skape korridorer for pollinatorer. Noen av gressbakkene ble funnet ? ha mulighet for ? utvikles til artsrike blomsterenger, men mange av langtgressomr?dene er n?ringsrike og kraftigvoksende, og vil ikke kunne bli samme type eng. De har likevel stor verdi fordi antall blomsterstander er langt h?yere enn i kortklipt plen.
Ogs? mikrolivet i jorda blir rikere der gresset slippes opp. I oppstart av vekstsesongen lages det tydelige klippelinjer for ? skape rom langs bruksplenene. Med kantsoner av h?yt gress og blomster ser det ut til at plenene blir mer innbydende til bruk for piknik, pauser og lesing. Dermed ser det ut som en god balanse mellom kortklipte bruksplener og langtgressomr?der er en vinn-vinnsituasjon.
Langtgressomr?dene sl?s som regel p? h?sten, for ? hindre at omr?dene gror igjen av busker og sm?tr?r som fort etablerer seg n?r det ikke klippes. Med den lave klippefrekvensen f?lger ogs? ansvaret for ? ha kontroll p? de invasive fremmedartene som fort kan f? fotfeste i slike omr?der.