Eng

Parkseksjonen startet dette arbeidet i 2011, og har gradvis utvidet arealet som skj?ttes p? tradisjonelt vis: Engene sl?s, som regel i slutten av juli, f?r gresset t?rkes og fjernes. Dette vil over tid trekke n?ring ut av marka, noe som gagner arter som er tilpasset mindre n?ringsrike forhold enn det vi vanligvis finner i parker og andre gr?ntomr?der. 

Fors?ksfelt p? T?rteberg

I ?rene 2017-2020 gjennomf?rte Norsk Institutt for Bio?konomi (NIBIO) prosjektet "Fra grasmark til blomstereng: Utmagring av jord og fr?avl av stedegne blomstrende engarter for ?kt biologisk mangfold (2017-2020)", med fors?ksfelt blant annet p? T?rteberg (Nedre Blindern), UiO.

Her ble ulike metoder for skj?tsel og utmagring av jorda testet ut, og det ble s?dd en del vanlige engarter, som prestekrage, engsmelle og bl?klokke, med fr? samlet inn fra ?stlandet. Mange av disse etablerte seg godt og kan fortsatt ses p? T?rteberg. 

I dag har UiO engarealer p? T?rteberg, ved Kjemibygningen, Svein Rosselands hus og Kristen Nygaards hus. Disse sl?s enten maskinelt eller med lj?. Omr?dene med godt potensiale for omlegging til eng er gjerne litt grunnlendte og har god lystilgang. 

• Les mer i rapport om prosjektet p? T?rteberg (NIBIO)

? gj?re gressplen om til blomstereng er et t?lmodighetsprosjekt (med mindre plenen graves opp og jordmassene skiftes ut). Men det kan ogs? v?re et prosjekt som er g?y ? f?lge. Se gjerne om du kan observere endringer i artssammensetningen fra ?r til ?r.

Utvalgte planter fra engen p? T?rteberg

1/6

• 
• 
• 
• 
• 
• 

Sl?tteng

Den tradisjonelle sl?tteengen var for inntil f? ti?r siden en viktig del av det europeiske kulturlandskapet. I dag er naturtypen sl?ttemark listet som kritisk truet (Artsdatabanken 2023).

Sl?ttemarkas funksjon var ? gi vinterf?r til dyrene. Den ble sjeldent eller aldri gj?dslet, men ble sl?tt ?rlig, og ogs? ofte beitet. Etter sl?tten ble gresset hesjet og t?rket, f?r det ble tatt inn for lagring. Enger med lang skj?tselshistorie er blant av de aller mest artsrike vegetasjonstypene vi har, med inntil 40+ arter av karplanter per kvadratmeter.

I dagens landbruk er den tradisjonelle enga byttet ut med mer effektive driftsmetoder hvor kun noen f? arter dyrkes. Dermed har en stor del av artsmangfoldet som er tilpasset et liv i enga - b?de karplanter, sopp, moser og insekter ¨C kommet under press, og flere arter trues med utryddelse.

Selv om en ?park-eng? ikke kan vise til samme artsrikdom som gammel sl?ttemark, har den positive ?kologiske effekter. Den tilbyr levested og matfat for insekter og andre sm?dyr, som videre lokker til seg andre dyr, eksempelvis fugler.

Les mer

• Se hvordan du kan lage din egen eng p? Naturhistorisk museums nettsider