En art defineres som fremmed i et omr?de dersom tilstedev?relsen skyldes menneskelig transport (bevisst eller ubevisst) og den ikke tidligere har forekommet naturlig her. Fremmede arter omfatter ikke bare planteriket, men i parkomr?dene til Universitetet i Oslo fokuserer vi p? plantene.
Mange fremmede arter er av Artsdatabanken vurdert som ufarlige og kan til og med v?re et tilskudd for ? fremme biologisk mangfold, blant annet ved ? bidra til ? skape habitater, korridorer og tilrettelegge for pollinerende insekter.
Det er imidlertid en del planter som er u?nsket, forbudt ? plante ut eller s?knadspliktige f?r eventuell utplanting. Noen er ogs? kategorisert med sv?rt h?y risiko, h?y risiko eller potensiell h?y risiko avhengig av hvor de skal plantes. Disse omtales som invasive fremmede arter.
Universitetet i Oslo har en egen seksjon med utdannede gartnere, og Parkseksjonen har god oversikt og gode rutiner for ? bekjempe u?nskede invasive arter p? UiOs eiendommer. Det gjelder blant annet systematisk fjerning av kanadagullris, russek?l og mongolspringfr?. Vi har forel?pig ingen observasjoner av parkslirekne, troms?palme eller andre u?nskede invasive arter, p? universitetets eiendommer.
St?rre deler av de eiendommene Universitetet i Oslo eier, er underlagt vern. Dette inneb?rer at man ogs? skal ivareta beplantningen som eksisterte da omr?dene ble vernet. En eventuell utskifting av beplanting i disse omr?dene krever godkjenning fra antikvariske myndigheter. Parkseksjonen vurderer forl?pende om det er n?dvendig eller mulig ? skifte ut v?r eldre beplantning av mindre ?nskede arter/u?nskede arter.
All beplanting p? universitetets eiendommer blir risikovurdert i henhold til lov og forskrift, og vi har et h?yt skj?tselsniv?, noe som inneb?rer at det i stor grad er liten fare for spredning til s?rbare omr?der. Ved nyetablering av bed og beplantninger, unng?s planter i overnevnte risikokategorier s? langt det lar seg gj?re.
En fremmedart p? Blindern
I opph?yde plantebed mellom HF og SV vokser praktmarik?pe, Alchemilla mollis, under kirseb?rtr?rne. Denne stauden ble innf?rt som prydplante til Norge i relativt ny tid, og regnes dermed som fremmed.
Praktmarik?pe kjennetegnes f?rst og fremst ved sine myke, bl?gr?nne, h?ndlappede blader som samler vanndr?pene som vakre glassperler. Den f?r ogs? et dekorativt flor av gulgr?nne blomsterstander en periode p? forsommeren. Den dekker godt og danner tette tepper, og har mange gode egenskaper som hage- og gr?ntanleggsplante.
En ulempe er at den kan spre seg veldig raskt i noen omr?der, og dermed utkonkurrere andre hjemmeh?rende arter. Slik den vokser i v?re parker utgj?r den ingen trussel for annen vegetasjon, og blomsterstandene klippes ned for ? hindre fr?setting.