?
Jorunn Kanestr?m
Mennesker blir glade i hverandre, forelsker seg og forplikter seg. Mange par flytter sammen og blir samboere, med og uten barn. Det er rundt 400 000 samboerpar i Norge i dag. Sv?rt mange av disse forholdene ryker.
Jeg heter Jorunn Kanestr?m, og dette er Universitetspodden.
Ikke alle er godt forberedt juridisk og ?konomisk under samlivet, eller n?r forholdet ender. Det er n? utarbeidet forslag til en lov om de ?konomiske forholdene mellom samboere.
Lovforslaget omtales som samboerloven.
Jeg har invitert to gjester i studio som er sentrale i utviklingen av lovforslaget. Den ene er deg, Katrine Kj?rheim Fredwall.
Velkommen.
Katrine Kj?rheim Fredwall
Tusen takk.
Jorunn Kanestr?m
Du er professor ved Institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo. Du har ogs? lang fartstid fra Lovavdelingen i Justisdepartementet. Og siden 2023 s? har du ledet utvalget som har lagt frem lovforslaget til en samboerlov.
Katrine, hvorfor er det behov for en egen lov for samboere?
Katrine Kj?rheim Fredwall
Det er jo et godt sp?rsm?l, fordi at vi har jo klart oss i hvert fall OK uten en samboerlov fram til n?. Men de viktigste grunnene til ? gj?re noe med dette n?, er jo for det f?rste fordi det er mange barn, faktisk flertallet av barn, f?des inn i en samboende familie.
Statistisk sentralbyr? har bl.a. fortalt oss at tilstedev?relsen av samboerskap i alle grupper av samfunnet har n? blitt mye tydeligere.
Og denne tilstedev?relsen i alle geografiske deler og i alle aldersgrupper er i seg selv et argument for en nasjonal lovgivning, s?nn som jeg ser det.
Jorunn Kanestr?m
Og det skal vi h?re mer om, men behovet for en samboerlov har jo v?rt utredet i nesten 50 ?r uten at noen har kommet i m?l. Kan du si noe kort om hvorfor de ikke har latt seg gj?re tidligere?
Katrine Kj?rheim Fredwall
Det er jo et godt sp?rsm?l. N? skal det sies at det var f?rste gang n? at et utvalg fikk et helt konkret p?legg om ? utvikle en ny lov. For tidligere s? har man hatt ?pnere mandat.
Men jeg tror at hovedgrunnen til at man ikke har hatt mot til ? ta skritt ut, er at samboergruppen er veldig sammensatt.
Det er vanskelig ? treffe med én enhetlig lovgivning som skal gi gode l?sninger for hele gruppen. Det er litt enklere n?, rett og slett fordi gruppen har blitt litt mer homogen enn den var.
Jorunn Kanestr?m
Ja, og det er jo mange ulike samlivsformer, som du sier, og hvordan har dere definert det ? v?re samboer?
Katrine Kj?rheim Fredwall
I betydning i loven s? har vi sagt at det er to personer som bor sammen i et parforhold.
Vi sier ikke lenger at det skal v?re ekteskapslignende, for det er vi litt usikre p? hva bringer n?r det gjelder samboere. Vi sier at det er et parforhold, og at de enten har avtalt at de ville v?re samboere, at de har bodd sammen i minst tre ?r, eller at de har barn sammen.
Alle de tre faktorene gj?r at de er samboere i lovforslagets forstand.
Jorunn Kanestr?m
Hva lovforslaget inneholder, skal vi snakke mer om. Men f?rst litt om samboerskapets rolle i samfunnet. Vi har med oss Kenneth Aarskaug Wiik, som jobber i forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyr?.
Velkommen.
Kenneth Aarskaug Wiik
Takk takk.
Jorunn Kanestr?m
Du har bidratt til lovforslaget med rapporten Samboerskap i Norge 2005–2023: Antall, kjennetegn og samlivsdynamikk. Og utviklinga av samlivsformer har jo ?kt voldsomt i seinere ?r, som Katrine p?peker. Vil du gi oss et bilde av hvordan dette har utvikla seg?
Kenneth Aarskaug Wiik
Ja, alts? samboerskap, eller det man tidligere kanskje kalte ugift samliv, det er jo ikke et helt nytt fenomen. Eilert Sundt, en av v?re f?rste samfunnsforskere, omtalte samboerskap allerede i 1855. Som han kalte det ? dele bord og seng.
Og utover p? 1900-tallet s? var det ogs? relativt vanlig, b?de i bunn og kanskje i topp av det sosiale hierarkiet,b?de blant mer ufagl?rte arbeidere i landbruket og ogs? i intelligentsiaen. Som kanskje valgte ? v?re samboere b?de av ?konomiske grunner, og at de ikke hadde r?d til ? gifte seg, men ogs? litt mer ideologiske grunner.
At de ville st? friere. Det som er nytt, og som Katrine har v?rt inne p?, er at samboerskapet har spredt seg til store deler av befolkningen. Det har blitt allment akseptert.
Det er en utvikling som vi ser fra slutten av 60-tallet, begynnelsen av 70-tallet og utover. Det omtaler vi som den moderne formen for samboerskap. Og etter den tid har det blitt stadig vanligere ? v?re samboere.
Og i dag er det som du nevnte ca. 400 000 samboerpar, og det er jo en ?kning fra litt over 200 000 i 2005. Ja, og det er s?rlig mange i 20-?rene som velger ? v?re samboere, men etter hvert har det blitt veldig vanlig ogs? blant godt voksne, og kanskje etter en skilsmisse.
Jorunn Kanestr?m
Hvilken rolle vil du da si at samboerskapet som institusjon i samfunnet har f?tt i dag?
Kenneth Aarskaug Wiik
Samboerskap er veldig vanlig som et f?rste samliv. I dag er det ingen som gifter seg uten ? ha v?rt ... enten v?rt samboer med den partneren eller med en annen tidligere.
Det ser vi at er kun vanlig blant de mest religi?se, og kanskje i noen innvandrergrupper.
S? samboerskap har blitt kanskje et slags pr?veekteskap, eller en m?te ? teste ut et parforhold p?, se om det fungerer. S? er det jo ogs? det at det ? bo sammen gir visse stordriftsfordeler.
Og s? det er jo ?konomisk gunstig ? dele p? boligutgifter og matutgifter etc. S? det kan ogs? v?re at de har gjort terskelen litt lavere for ? flytte sammen uten ? v?re gift.
Jorunn Kanestr?m
Hvor mange har felles barn eller barn fra tidligere forhold?
Kenneth Aarskaug Wiik
Vi har sett noe som har v?rt et ganske nytt fenomen. Over halvparten av alle barn som f?des i Norge, har samboende foreldre.
Tidligere var det gjerne s?nn at det kun var de f?rste barna som hadde samboende foreldre. Det er vanlig for barn nummer to og tre mens man er samboer.
Jorunn Kanestr?m
Datagrunnlaget ditt viser at samboere er mer tilb?yelige til ? g? fra hverandre enn gifte par. Vil du si noe om det?
Kenneth Aarskaug Wiik
I analysen har vi brukt data fra Husholdningsregisteret i SSB. Der har vi ?rlig oppdatert informasjon om alle husholdninger i Norge. Der er det mulig ? finne ut hvem som er samboerpar.
Og de har vi definert som en mann og en kvinne, som ikke er i familie eller som ikke er gift. Som ikke har en aldersdifferanse mer enn 15 ?r. De definerer vi som samboerpar.
S? dette betyr at vi har ikke noen mulighet til ? se p? likekj?nnede samboerpar. S? de har vi ikke hatt med i analysen v?r. Og vi vet ikke hvor mange det dreier seg om.
S? da har vi bare muligheten til ? se p? de som har gifta seg, og det er ca. 450 likekj?nnede ekteskap i ?ret i dag. Her har vi brukt disse dataene til b?de inng?else og oppl?sning av samliv.
Vi har hatt med b?de de parene som er gift, og de som ikke er gift. Og s? har vi kontrollert for, at vi har sammenlignet par som er like p? de ?vrige kjennetegnene vi har inkludert, som utdanning og varighet av samlivet, om de har barn eller ikke. Og s? har vi beregna bruddsannsynligheten.
Da finner vi at samboerpar generelt har ca. tre ganger s? h?y sjanse for ? flytte fra hverandre, enn det gifte par har. Men hvis vi bare sammenligner par som har felles barn, s? synker den bruddsannsynligheten betraktelig.
Og da har samboerne ca. dobbelt s? h?y bruddsannsynlighet som giftepar.
Jorunn Kanestr?m
Ser du noen forskjeller i forhold til hvor i landet samboerparene har bosatt seg?
Kenneth Aarskaug Wiik
Tradisjonelt sett, og s?nn er det ogs? i dag, s? finner vi flest samboere i de nordligste landsdelene.
Og s? er det egentlig litt mindre, eller det er det i dag og det har v?rt det lenge, f?rre samboerpar p? S?rlandet og Vestlandet.
Jorunn Kanestr?m
Samboerskap har fram til n? ikke blitt regnet som en sivil stand. Samboere regnes i dag med noen unntak som enslige rettslig sett. Hvorfor det?
Kathrine Kj?rheim Fredwall
Ja, og s?nn vil det faktisk fortsette en stund til. Og det er rett ... alts? det er flere grunner til det, men det tekniske svaret er at vi har ingen felles definisjon av samboere i norsk rett, og da blir det ogs? vanskelig ? lage et felles samboerregister.
Det gir ikke noe s?rlig mening ? definere samboerskap som en sivilstand uten at vi har muligheten til ? registrere og telle opp hvor mange det faktisk er.
Det er en av tingene vi p?peker i NOU’en, at det kan man tenke p? ? gj?re videre. Og styrke registreringen her. Men det krever at vi ogs? kan enes som en felles definisjon.
Jorunn Kanestr?m
Fortell om mandatet dere fikk da dere gikk i gang med ? utarbeide lovforslaget.
Kathrine Kj?rheim Fredwall
Vi fikk alts?, som vi har utredet i til 50 ?r, men som f?rste utvalg i oppdrag ? utvikle enten s?kalt lovgivning, alts? enkeltbestemmelser om det ?konomiske forholdet mellom samboere.
Eller en egen lov. Og vi valgte da ? utarbeide forslag til en egen lov. Minst av to grunner.
For det f?rste s? ... er det lettere ? forholde seg til vanlige brukere, ikke sant.
Dette er lovgivning som vi vet fra forskning at ... Man g?r i liten grad til advokat. Man tror at dette skal man fikse selv, og man fikser det selv.
Og da er det viktig at den lovgivningen som lages er mest mulig tilgjengelig og lett ? finne fram i. Og da tenker vi at da er det lettere med en liten og relativt kort lov, enn ? ha spredt lovgivning rundt omkring i loven for ?vrig.
S? det var ... Ja, og det gjorde vi.
S? tenker jeg vi kommer tilbake til detaljene.
Jorunn Kanestr?m
Ja, det gj?r vi. Men i mandatet ble dere ogs? bedt om ? vektlegge klarspr?k og enkelhet i forslaget, som du har sagt litt om.
Hvorfor?
Kathrine Kj?rheim Fredwall
Ja, nettopp fordi at ... Jeg unders?kte i 2016 ektefellers og samboeres tilb?yelighet til ? s?ke bistand i forbindelse med samlivsbrudd.
Bare 6 % s?kte noen form for juridisk bistand fra venner, bekjente, advokater osv.
ifb. samlivsbrudd. Det betyr at for befolkningen er det en veldig sterk kultur for at dette ordner vi p? egen h?nd.
N?r man skal ordne ting p? egen h?nd, m? vi fors?ke at ogs? lovgivningen er mulig ? forst?. Samtidig gjelder det jo komplekse forhold, s? det er jo grenser for hvor enkelt det ogs? kan v?re.
Naturligvis kan vi skrive en veldig enkel tekst, men den vil jo heller ikke l?se de vanskelige problemene. S? blir det en balansegang mellom en tekst som er enkel nok til ? kunne leses, men kompleks nok til ? l?se de problemene som er der.
S? det er noe vi har fors?kt ? balansere da.
Jorunn Kanestr?m
Dere ble ogs? bedt om ? vurdere likestillingshensyn i et relativt likestilt samfunn. Hva var viktig ? ivareta rundt det?
Kathrine Kj?rheim Fredwall
Vi ser at til tross for at vi har et samfunn med betydelig likestilling, s? har vi fortsatt en tendens til at menn eier mer enn kvinner.
Det kan ha en sammenheng med at i forbindelse med ekteskap, s? er menn i gjennomsnitt litt eldre enn kvinner n?r man gifter seg. F?r etablering vil de fleste menn ha rukket ? skaffe noe mer formue.
Og denne in-situasjonen er ganske viktig for den videre formue-utviklingen. Det betyr at ekteskap og samboerskap lett forsterker forskjellen i ?konomi som paret har.
Derfor er det viktig med regler som fors?ker ? korrigere effektene av samliv.
Jorunn Kanestr?m
Regjeringen oppnevnte i mars 2023 utvalget som har utredet samboerloven.
Med deg hadde du advokat Anders Lorvik Navjord og professor Asbj?rn Strandbekken.
Utvalgssekret?r var Vera Vikki.
Hvordan har dere jobba, og hvem har dere involvert?
Kathrine Kj?rheim Fredwall
Det ble nedsatt et relativt lite utvalg. Tre personer og en sekret?r.
Og vil jeg p?st? med h?y kompetanse p? omr?det. Men samtidig s? representerte vi jo ikke andre enn oss selv.
Dette skulle bli en lov som skulle gjelde hele landet, 800 000 personer kanskje. Alle aldersgrupper, alle minoriteter og majoriteter og landsdeler.
Og vi kjente veldig p? at vi m? ha et mye bedre grunnlag for ? kunne mene noe om hva som er en god lovgivning i denne sammenhengen.
Vi brukte trekvart ?ret til ? invitere n?rmest alle vi kunne tenke p?. Fra organisasjoner, statlige institusjoner, forskere, utenlandske spesialister.
For ? fors?ke ? f? inn s? mye innspill vi klarte, med tanke p? hva er ?nskelig her, hva er akseptabelt, hvilke grupper vil ha glede av ulike typer regler. Og s? begynte vi arbeidet v?rt etter denne innsamlingsperioden.
Vi redegjorde for hvem vi har snakket med, og hvem som ikke var interessert i ? snakke med oss.
Jorunn Kanestr?m
Dere vurderte ogs? ? legge til rette for direkte h?ring av barn, men det lot seg ikke gj?re?
Kathrine Kj?rheim Fredwall
Nei, vi fikk det ikke til. Vi hadde veldig lyst til ? f? til en direkte h?ring, og vi hadde lenge en plan om ? f? det til i 澳门葡京手机版app下载 med LNU, alts? Landsr?det for norske ungdomsorganisasjoner.
Men vi fikk det rett og slett ikke til. N?r man skal h?re barn p? en m?te som gj?r at man kan legge til grunn for et utredningsarbeid, s? m? man ogs? ha mekanismer inne for ? velge hvilke barn man skal snakke med og hvorfor. Og vi klarte ikke ? f? til en rigg der som var god nok.
Det var ikke tilfredsstillende at vi snakket med de barna vi kjente, for ? si det s?nn.
Jorunn Kanestr?m
Men dere har innhenta kunnskap og forskning fra andre forskere i Norge og ogs? Norden.
Vil du fortelle om det?
Kathrine Kj?rheim Fredwall
Ja, det kan jo Kenneth ogs? fortelle om, for han var til stede.
Da fors?kte vi ? ringe rundt til alle som vi trodde kunne drive eller har bedrevet forskning p? samboeromr?det. Og inviterte de som ?nsket ? komme til et m?te i Oslo.
Det er de som kunne fremlegge sin kunnskap om temaet. Og det var veldig interessant.
Samtidig var det nok ogs? interessant at de aller fleste sa at nei, vi driver ikke noe forskning p? samboere. S? det er en begrenset forskning p? dette omr?det, det m? sies.
Vil du supplere, Kenneth?
Kenneth Aarskaug Wiik
Det er jeg helt enig i. Det er mye forskning p? Norge. Til forskjell fra f.eks. USA, men ogs? mange andre vesteuropeiske land, s? er det en stor interesse for samboerskap og forskning p? forskjeller mellom samboere og gifte.
Det er en ganske stor litteratur, s?rlig i USA, hvor man finner til dels betydelige forskjeller mellom ...
N?r det gjelder forpliktelse og forn?ydhet med forholdet, ?konomisk ulikhet ... At de gifte ofte har bedre utdanning og ?konomi. Og ogs? selvf?lgelig samlivsbrudd.
At samboere har en betydelig h?yere risiko for ? g? fra hverandre.
Jorunn Kanestr?m
F?r vi fordyper oss i selve lovforslaget ... Juridiske utfordringer som samboere kan m?te ved et brudd, kan jo v?re sv?rt komplekse. Kan du gi oss et bilde som illustrasjon?
Katrine Kj?rheim Fredwall
Det som ofte er styrken og svakheten til et samliv, er ofte at man integrerer ?konomien sin. I gode tider gir det stordriftsfordeler. Man bor sammen og deler p? forsikringen og str?mkostnaden og bilen og alle tingene.
Desto mer sammenfiltret denne ?konomien er, og desto flere underforst?tte avtaler man har inng?tt om at jeg g?r ned i stilling, du g?r opp i stilling, jeg tar venter i barnehagen ...
Jo vanskeligere er det ? se p? den ?konomien du sitter igjen med, og si at hm, hvordan er det riktig og fornuftig ? dele opp dette.
Det er veldig vanskelig. Og da har vi tenkt at det er en fordel ? f? en st?tte i en lovgivning til hvordan man skal gj?re dette.
Jorunn Kanestr?m
Hva er hovedtrekkene i hva dere foresl?r som skal gjelde under selve samlivet?
Katrine Kj?rheim Fredwall
Jeg vil trekke fram fire ting som er viktig der.
For det f?rste s? foresl?r vi en regel om ?penhet om ?konomiske forhold.
Man blir s?pass ... Vi er avhengige av hverandre og p?virket av hverandre ?konomisk sett.
Vi tenker at samboere, som ektefeller, b?r ha plikt til ? fortelle hverandre om sin ?konomi. Dersom den ene samboeren sier at kan vi ikke ta sjuker p? Galápagos i sommer, s? skal den andre vite om det og sp?rre: Er dette penger vi har?
Eller er dette de tre neste ?rene med vanskelige kredittkortregninger. Det skal man kunne vite om hverandre. S? ?konomisk ?penhet, men ogs?, og det trodde vi kanskje ikke at vi skulle foresl?, men gjensidig fors?rgelse.
?konomisk gjensidig fors?rgelse. Og det s? vi n?r vi begynte ? g? gjennom all mulig annen lovgivning. Det er forventet.
N?r Statens innkrevingssentral lager et uttrekk i l?nn, s? ser de med en gang p? samboerens ?konomi og sier at ja, vi kan jo trekke mer hos deg, fordi samboeren din kommer til ? fors?rge deg.
S?nn ser vi p? mange omr?der, ogs? p? velferdsomr?det. Man ser p? hele husholdningen. Og da blir det veldig rart hvis vi ikke da ogs? skal ha en regel om ensidig plikt mellom samboerne i gode tider. For ellers kan du jo risikere at man f?r n?rmest en plikt i noen perioder, men ikke i andre, og det vil jo ogs? skape en skjevhet.
En plikt til ? fortelle hverandre n?r man selger felles bolig eller pantsetter den. Og nummer fire, som kanskje er den viktigste, nemlig en regel om sameie.
For felles bolig og l?s?re som skapes underveis i samlivet. Alts? ikke generelt, ikke det du har f?tt i arv og gave og det du hadde fra f?r. Ikke n?ringsvirksomheten din, men det man skaper sammen. Om det er felles hjem og l?s?re, og jeg l?s?rer inkludert da ogs? kj?ret?y.
S? disse fire reglene, de er de sentrale.
Jorunn Kanestr?m
Hva er hovedtrekkene i hva dere foresl?r skal gjelde ved brudd?
Katrine Kj?rheim Fredwall
Ved brudd s? er forskjellen til ekteskap st?rre enn igjen under samlivet. Men her foresl?r vi prim?rt en regel om s?kalt vederlag.
Det vil si en mulighet til ? kreve en ?konomisk korreksjon hvis samlivet har f?rt til en ujevn fordeling av den ?konomien som er produsert gjennom samlivet. Det skjer ofte, og da foresl?r vi en som firedelt regel, som kan brukes til ? korrigere den effekten.
S? for samboere som enten har barn, eller som har avtalt at de ?nsker deling, s? foresl?r vi ogs? en delingsregel som skal g? p? ...
Ikke bare bolig og l?sd?re, som sameieregelen g?r p?, men p? alt man har skapt sammen. Det vil inkludere fritidsbolig hvis man har kj?pt og bygd en hytte underveis i samboerskapet.
Jorunn Kanestr?m
Dere har i lovforslaget vektlagt at loven skal v?re fravikelig?
Katrine Kj?rheim Fredwall
Ja, og det er veldig viktig.
Fordi at vi er jo som kjent mot tvangsekteskap, og vi kan jo ikke da lage en regel som n?rmest blir et tvangssamboerskap. S? p? samme m?te som man skal kunne velge ekteskapet bort, s? m? man kunne velge samboerskapslovgivningen bort.
Ingen burde vite mer om hva som passer i dette samboerskapet, enn samboerne selv.
Vi h?per og har foresl?tt for regjeringen at det utvikles en egen digital l?sning, som skal gj?re det enklere ? f? p? plass en tilpassa avtale mellom samboere.
S?nn at de kan inn med to banke ideer og klikke seg opp eller ned i beskyttelsesniv?.
Ettersom det de mener er passende for sitt samliv. Og s?nn h?per vi at vi skal oppn? to ting.
For det f?rste at samboere f?r en regulering som er mer tilpasset sitt eget behov. Men ogs?, og det er vi veldig spent p?, om det at man p? en m?te ikke tvinges, men i hvert fall sterkt oppfordres til ? ta stilling til sitt eget samliv, at vi ogs? kan p?virke samlivsstabiliteten positivt.
Jorunn Kanestr?m
Noen vil kanskje tenke at samboerskapet likner mer og mer p? ekteskapet med alle disse reguleringene?
Katrine Kj?rheim Fredwall
Ja, og det kan man jo si.
Samtidig er det ogs? tydelige forskjeller. Den viktigste forskjellen er jo f?rst og fremst inng?elsen. Skal du gifte deg, s? m? du love det, si det h?yt og tydelig, det skal kunngj?res og vitner til stede.
Det blir veldig tydelig at man gifter seg, og man m? ta beslutningen med at 'dette er noe jeg g?r for og tror p?'.
I samboerskap er det en litt st?rre mulighet for ? skli inn fortsatt, s? det er en vesentlig forskjell.
Og ogs? i de ?konomiske reglene vi foresl?r, er beskyttelsesreglene fortsatt sterkere i ekteskap enn samboerskap, selv om forskjellene blir mindre enn de er i dag.
Jorunn Kanestr?m
Men ekteskapet skal fortsatt ha en s?rstilling i norsk rett.
Katrine Kj?rheim Fredwall
Ja, det er v?rt forslag. Og vi tror at det er i tr?d med ... Det flertallet vil synes er rimelig, nettopp fordi at ... Samboerne har jo valgt ? ikke gifte seg. Det kan v?re mange grunner til det.
En eneste grunn kan jo v?re at de ikke ?nsker ? v?re gift, rett og slett. Ikke sant? Og det skal p? en m?te staten respektere.
Og dernest s? ... s? er alts? samboerskapene s?pass forskjellige.
At en regulering s?nn som vi f?r for ekteskap, vil ikke passe godt for ganske mange samboerskap.
Jorunn Kanestr?m
If?lge rapporten fra Statistisk sentralbyr?, er det s?nn at stadig f?rre velger ? gifte seg?
Kenneth Aarskaug Wiik
Ja, det er riktig.
Selv om vi ikke har en god statistikk p? inng?else og oppl?sning av samboerskap,
S? har vi veldig gode tall p? ekteskap langt tilbake. Og den statistikken viser at alderen for n?r vi velger ? gifte oss f?rste gang, har steget jevnt og trutt over mange ?r.
Og n? gifter b?de kvinner og menn seg for f?rste gang n?r de er godt oppe i 30-?rene.
35 for kvinner og 37 for menn. Samtidig ser vi av skilsmissestatistikken, som ogs? er veldig god og g?r langt tilbake ...
At skilsmissetallene har stabilisert seg p? et relativt lavt niv?. Men den inkluderer alts? ikke samlivsbrudd blant samboere. I og med at de aller fleste par som velger ? gifte seg, har v?rt samboere f?rst. S? ser vi at det er en ?kende seleksjon inn i ekteskapet.
S?nn at det er de mest stabile og forn?yde samboerparene som eventuelt velger ? gifte seg, og dermed s? blir ogs? ekteskapene mer stabile.
Samtidig s? er det ogs? fortsatt s?nn at det er vel omtrent dobbelt s? mange, hvis vi ser hele befolkningen under ett, dobbelt s? mange som er gift, som er samboere. Men ?kningen i antall gifte har holdt seg stabilt, selv om befolkningen ?ker. S? ratene g?r nedover.
Jorunn Kanestr?m
Katrine, hva er saksgangen for lovforslaget videre, hvis du vil si helt kort om det?
Katrine Kj?rheim Fredwall
N? er forslaget fortsatt p? h?ring en bitte liten stund til, fram til 1.12. Og deretter s? vil det v?re opp til regjeringen og Justisdepartementet om de vil g? videre. Og fremme en proposisjon til Stortinget med et lovforslag. S? vi vet ikke noe forel?pig om hva som vil skje med dette.
Jorunn Kanestr?m
Samliv og samlivsbrudd er utfordrende ?konomisk. Enten man er samboer eller gift. Og en ny lov vil vel ikke kunne l?se alle utfordringer?
Katrine Kj?rheim Fredwall
Det er helt sant. Det vil forbli krevende. Man kan jo h?pe at en lov kan gi en ?kt ?konomisk trygghet for en del mennesker, men de store sp?rsm?lene her vil forbli krevende. Det er ikke noe vi klarer ? gj?re noe med, dessverre.
Jorunn Kanestr?m
Da er vi ved veis ende. Takk til Katrine Kj?rheim Fredwallfra Det juridiske fakultet og Kenneth Aarskaug Wiik fra Statistisk sentralbyr?.
Du har h?rt en episode av Universitetspodden, en podkast fra Universitetet i Oslo.
Produsent var Yvonne Petrém og lydprodusent var Arve Nordland.
S?k oss opp der du lytter til podkaster.
Jeg heter Jorunn Kanestr?m.
?