Gro Lien Garbo:
?澳门葡京手机版app下载 mister status i mange land, og akademisk frihet er truet, ikke minst i USA, der universiteter stadig oftere pekes ut som selve fienden. Hva er det som skjer, og hvorfor g?r det s?rlig ut over forskning p? utsatte grupper? Kan vi komme til ? oppleve lignende tilstander her i Norge? For ? hjelpe oss med ? svare p? noen av disse sp?rsm?lene, har vi med oss jusprofessor og rektor ved Universitetet i Oslo, Ragnhild Hennum. Velkommen.
Ragnhild Hennum:
?Takk.
Gro Lien Garbo:
Og velkommen ogs? til forskeren p? funksjonshemming og professor ved Institutt for sosiologi, samfunnsgeografi og STRYK, Jan Grue.
Jan Grue:
Takk.
Gro Lien Garbo:
Jeg heter Gro Lien Garbo, og dette er Universitetspodden. F?rst noen litt store sp?rsm?l til dere begge: Er dere bekymret for forskningen og universitetenes stilling n?r dere ser p? verden rundt dere? Ragnhild Hennum, du er rektor.
Ragnhild Hennum:
?Ja, det er det jo grunnlag for. N? er ikke situasjonen i Norge slik at den gj?r meg veldig bekymret, men n?r vi ser p? verden som helhet, og husker p? at forskningen er global, er trusler mot forskning andre steder ogs? en trussel mot forskningen totalt sett. Denne situasjonen i verden gir oss grunn til ? v?re bekymret. Jeg tror det er stor grunn til bekymring, spesielt med tanke p? universitetenes stilling og hva de skal v?re i relasjon til forskningen. Mange regimer rundt omkring i verden er opptatt av forskning og ny kunnskap, men ofte for veldig spesifikke form?l. Det betyr ogs? en forst?else av hva universitetene skal v?re, og hva som skal prioriteres innad. Dette handler om hva forskningen blir, og hvem den skal v?re for.
Gro Lien Garbo:
Siden vi ofte refererer til USA, hva er forskjellen p? hvordan man ser p? forskningens betydning i USA i dag, sammenlignet med Norge, Ragnhild?
Ragnhild Hennum:
Alts? ... det er vanskelig ? gi en fullstendig oversikt over de forskjellene p? kort tid. Men vi ser at i Norge har vi i all hovedsak offentlig finansierte institusjoner, og vi har offentlig finansiert gratis utdanning. Situasjonen i USA er veldig forskjellig, hvor de har en kombinasjon av b?de private og offentlige institusjoner, og de har ogs? i mindre grad gratis utdanning. Det er f?rst og fremst en stor forskjell. Dessuten ser vi hva som skjer i USA; Jan har jo nylig v?rt der, s? han kan sikkert gi noen mer dagsaktuelle eksempler enn jeg kan. Det jeg ser gjennom media, er at institusjonene i USA, b?de private og offentlige, er under kraftig press.
Jan Grue:
?Ja, det er helt klart. Offentlig finansiering har v?rt enormt viktig for forskningen i USA, s?rlig fra ?rene etter andre verdenskrig og frem til i dag. N? ser vi at denne finansieringen blir brukt som et politisk maktmiddel. Det p?virker ikke bare de offentlige universitetene, men ogs? de private som har v?rt avhengige av statlig finansiering i stor grad. Jeg tilbrakte et ?r ved University of California.I Berkeley. Og University of California-systemet har en delstatlig base, samtidig som f?derale midler hvert ?r er i en st?rrelsesorden p? rundt 80 milliarder kroner. Det er sv?rt mye penger som kan brukes til ? styre prioriteringer innad p? universitetet. Dette p?virker i stor grad samfunnsforskning, som er en del av det jeg jobber med. Vi ser ogs? at den sittende regjeringen i USA er veldig opptatt av forskning, for eksempel p? kunstig intelligens, fordi det er et strategisk globalt konkurransefortrinn og sv?rt viktig for milit?ret. Men det betyr ikke at universitetene n?dvendigvis er involvert; man kan ogs? pl?ye inn masse statlige midler i regi av private selskaper.
Gro Lien Garbo:
Vi skal komme tilbake til dine opphold i USA, Berkeley, senere. Men ett sp?rsm?l til. Det kommer jo an p? hvem som sitter ved makten, om offentlig finansiering er en garantist for fri forskning, Ragnhild?
Ragnhild Hennum:
Ja, det er det. Og i s? m?te er vi her i Norge kanskje enda mer utsatt, ettersom hele systemet er bygd opp rundt offentlig finansiering.
Gro Lien Garbo:
Hva skjer hvis vi f?r en liten Trump her i landet?
Ragnhild Hennum:
?Ja, s? skal ikke jeg foregripe noe som helst. Men jeg har stor tro p? det norske demokratiet og dets robusthet, s? jeg h?per vi kanskje ikke f?r det.
Gro Lien Garbo:
Hva betyr akademisk frihet, som vi snakker om i festtaler, for dere to? Hva er det, hva betyr det?
Ragnhild Hennum:
Akademisk frihet er forskerens frihet til ? velge sitt forskningstema, til ? velge hvor vedkommende vil publisere, til ? velge metoder og 澳门葡京手机版app下载spartnere i forskningen. Det er friheten til ? r? over sin egen forskning.
Gro Lien Garbo:
Hvor viktig er denne friheten for deg, Jan?
Jan Grue:
Den er kjempeviktig. Det var vel Isaiah Berlin, en av flere, som skilte mellom positiv frihet og negativ frihet. Det dreier seg om frihet fra sensur og direkte undertrykkelse av forskning p? enkelte temaer. Men det handler ogs? om frihet til ? velge. I noen sammenhenger kan det v?re enkelt; jeg kan sitte alene og skrive en bok og forske p? litter?re og historiske temaer. Men hvis jeg skal gjennomf?re et stort samfunnsvitenskapelig prosjekt, er jeg helt avhengig av finansiering, datakilder, 澳门葡京手机版app下载spartnere og andre infrastrukturelle elementer. Da blir den offentlige styringen spesielt viktig. Hva er legitimt ? s?ke midler til?
Gro Lien Garbo:
Hva er det ikke legitimt ? s?ke midler til i dagens Norge?
Jan Grue:
?Det finnes fortsatt omr?der som kan v?re marginale. Som forsker p? funksjonshemming, et tema som mange steder er sett p? som marginalt, ser jeg at i hvilken grad bestemte temaer prioriteres og flagges som viktige omr?der for midling, er en form for styring av feltet. Det er uunng?elig; det m? tas beslutninger om hva som skal st?ttes. Dermed blir akademisk frihet et komplisert sp?rsm?l, fordi den er avhengig av forholdet mellom akademia og dem som finansierer.
Gro Lien Garbo:
Funksjonshemming, skeive og utsatte grupper – listen er lang. Det er ikke akkurat p? toppen av prioriteringslisten i USA n?, er det?
Jan Grue:
Nei, der er det b?de positiv og negativ frihet som spiller inn. Direkte inngrep mot hva som er lov ? si i klasserommet – det er saker i Texas blant annet – og mye mer som handler om at finansieringsmuligheter fjernes, og midler trekkes tilbake over en lav sko. Da forsvinner den reelle forskningsfriheten.
Ragnhild Hennum:
?For ? bevare den relativt store friheten vi har her i landet, er Universitetet i Oslo veldig opptatt av ? beholde de frie forskningsmidlene, der forskeren selv bestemmer tema. B?de i Norges forskningsr?d og i EU ?nsker vi at det skal v?re store potter der forskere selv bestemmer temaet, og der tildelinger gj?res kun p? grunnlag av kvalitet. Da f?r uansett tema like stor sjanse.
Gro Lien Garbo:
Men blir ikke disse pottene til fri forskning mindre og mindre?
Ragnhild Hennum:
?Ikke n?dvendigvis. I Norge, og ogs? i ERC, alts? i Det europeiske forskningsr?det, snakkes det tvert imot om ? utvide pottene. Med en betydelig inngangsbillett for Norge. Men norske universiteter, s?rlig Universitetet i Oslo, har v?rt veldig dyktige til ? konkurrere om disse midlene. For oss vil det v?re en fordel om ogs? den europeiske ordningen for fri forskning utvides.
Gro Lien Garbo:
Vi snakker om akademisk frihet. For dere to – vi sitter her p? Universitetet i Oslo – i randsonen – s? er det viktig. Men hvorfor er denne akademiske friheten viktig for folk flest?
Jan Grue:
?En viktig side ved dette er at kunnskapen som produseres gjennom fri forskning, er grunnlag for mye annet i samfunnet, selv om resultatene kan ta tid ? realisere. Vi snakker om kunnskaps?kologien, der mye av forskning er basert p? tallgrunnlag og statistisk materiale, alt som g?r inn i samfunnsforskningen og naturvitenskapen. Denne kunnskapen kommer tilbake gjennom ny forskning og formidling, og tilf?rer samfunnsdebatten. Den er grunnlaget for mange prosesser. Vi er én instans i en stor ?kologi.
Ragnhild Hennum:
?Den kunnskapen som produseres, er med p? ? danne grunnlag for viktige beslutninger i samfunnet. Den er ogs? fundamentet i demokratiet. Fri forskning og fri debatt om forskningen er basale, demokratiske forutsetninger.
Gro Lien Garbo:
Er dere, som forskere og rektor, flinke til ? kommunisere dette til folk flest i Norge?
Ragnhild Hennum:
?Jeg tror de fleste i Norge har reagert, og at mange synes det har v?rt overraskende det som skjer i USA, slik det formidles gjennom media. Etter ? ha sett den raske utviklingen i USA har debatten om fri forskning og et fritt, uavhengig akademia blitt mye bredere. Folk i Norge ser det, og de forst?r.
Gro Lien Garbo:
Plutselig snakker alle om akademisk beredskap, i tillegg til all annen beredskap – havregryn, vann og hva annet de har i kjelleren. Du var p? en konferanse om dette nettopp i g?r, var det ikke?
Ragnhild Hennum:
Jo, det var et beredskapslager p? scenen. Der sto det litt av hvert, blant annet havregryn og vann, men ogs? ulike typer kunnskap, som universitetet bidrar med til den nasjonale beredskapen. Ingen kunne for 20 eller 30 ?r siden se for seg hvor viktig kunnskap om Kina, kinesisk kultur og spr?k ville v?re i dag, eller for fem ?r siden hvor viktig kunnskap om Russland og Ukraina, b?de spr?k, kultur og historie, skulle vise seg ? v?re. Universitetet har kunnskapsberedskap for alt mulig, spesielt i uventede situasjoner, for vi vet ikke hvilke utfordringer fremtiden bringer. Derfor m? vi ha beredskap i bredde.
Jan Grue:
Helt enig. Men det finnes ogs? en … kanskje noen ting vi ikke har v?rt oppmerksomme p?, og kan bli flinkere til ? snakke om. Hvis jeg kan ta et eksempel fra mitt eget felt: jeg har forsket p? funksjonshemming, en kategori som er viktig for mange menneskers selvforst?else, og som p? mange m?ter har blitt til gjennom forskning. Denne kategorien eksisterte ikke f?r p? 1960-tallet i Norge; den oppsto i et politisk skifte. F?r det hadde man enkeltgrupper med mennesker med sykdommer eller skader – lyter, om du vil bruke et gammelt og stigmatiserende ord. N? snakker vi om en gruppe mennesker som er marginalisert av ulike grunner, ofte utstengt fra utdanning, yrkesliv og sosiale nettverk. Hva skal vi legge i denne kategorien? Ok, da m? vi begynne ? forske p? den. P? hvordan denne marginaliseringen oppst?r, hvordan den foreg?r. Gradvis har den kategorien blitt innarbeidet i politikk og spr?k og i mange menneskers selvforst?else, som et resultat av en kunnskapsbasert prosess. Dette gir oss muligheten til sosial endring, mul mot et mer rettferdig samfunn, men det skjer ikke av seg selv. Det krever kontinuerlig tilf?rsel av ny kunnskap.
Ragnhild Hennum:
Dette kan vi ogs? se p? hvordan Universitetet i Oslo har en vei ? g? i forhold til ? ?pne universitetet for alle grupper og gi alle lik tilgang til utdanning. Her kan forskningen hjelpe oss til ? forst? v?r egen virksomhet og hva som er v?r oppgave.
Gro Lien Garbo:
Jan, du har vel ogs? litt ? si om dette. I tillegg til forskning p? funksjonshemming har du ogs? skrevet skj?nnlitter?re verker. Du l?rer oss via tekst hva det vil si ? v?re i rullestol. Hvordan er det ? bevege seg i universitetets lokaler?
Jan Grue:
Det er utfordrende, for ? si det mildt. Det er innmari vanskelig. Beredskapsmetaforen med kunnskapen p? boks fungerer p? én m?te, men det er ikke den eneste metaforen vi trenger. Vi m? ogs? ha vedlikeholdsarbeidet og et kontinuerlig kritisk perspektiv. Jeg snakker her ikke bare om meg selv, men ogs? om andre studenter som beveger seg rundt p? campus i rullestol eller har andre funksjonsnedsettelser, som syns- og h?reproblemer. Det er fort gjort, hvis du er et ungt menneske, ? internalisere disse problemene og tenke at det er noe galt med deg. 澳门葡京手机版app下载ens felt handler om ? si at det ikke er snakk om enkeltindivider, det dreier seg om strukturer. Vi m? se p? hvordan bygninger er utformet, men ogs? p? hvordan undervisningspraksis gjennomf?res. Dette krever kontinuerlig arbeid for ? synliggj?re hva vi kan gj?re annerledes, for ? inkludere alle i universitetsmilj?et.
Gro Lien Garbo:
?Det blir ofte mye snakk om Trump, ettersom de er en referanse, og p? mange m?ter en slags wake-up call, h?res det ut som. Det vi ser i USA; hvorfor tror dere Trump peker p? b?de akademia og utsatte grupper som fienden?
Jan Grue:
Jeg tror det har v?rt politisk effektivt. Det er en lang tradisjon for ? peke ut svake og utsatte grupper og bygge opp et fiendebilde. Samtidig har akademia i USA v?rt mer s?rbare for slike angrep sammenlignet med Norge, der universitetene er mer offentlig finansiert.
Ragnhild Hennum:
Det finnes ogs? et allment og universelt m?nster her. Autorit?re krefter angriper studentene og akademia. Vi har historiske eksempler p? dette i Norge under annen verdenskrig; mange studenter ble sendt til Tyskland fordi akademia har en antiautorit?r struktur og holdning. Derfor ser vi at akademia ofte blir det f?rste m?let n?r autorit?re krefter er i ferd med ? ta makten.
Gro Lien Garbo:
Men jeg vet at du ogs? som jusprofessor har v?rt spesielt opptatt av utsatte grupper, blant annet funksjonshemmede. Er det ikke ekstra stygt hvis det er dem som rammes?
Ragnhild Hennum:
Jo, det er vi enige om. Men som Jan sier, har flere grupper som tradisjonelt har blitt rammet av slike angrep, blitt mer synlige. I tillegg passer det med mye av den religi?se retorikken som brukes i slike kontekster; det gjelder ikke bare funksjonshemmede, men ogs? lesbiske, homofile og skeive. Det er en del velgere i USA som er konservativt kristne, og dermed passer det inn i en bestemt retorikk.
Gro Lien Garbo:
La oss komme til USA, til Berkeley, Jan Grue. Du har v?rt der i flere runder. Hvordan var det n? i fjor, og hvordan var det annerledes denne gangen?
Jan Grue:
Det er en dyster stemning i en by som historisk er venstreorientert. Trump fikk under 5 % av stemmene ved det forrige valget. Jeg gjenkjenner ogs? mye av det Ragnhild sier om angrep p? ulike grupper. De direkte angrepene har v?rt rettet s?rlig mot skeive, men n?r det gjelder funksjonshemmede og kronisk syke, har angrepene kommet i form av tilbakeholdelse av midler til helsetjenester og andre omr?der som muliggj?r deltakelse.
Gro Lien Garbo:
Var det ikke tidligere mer organiserte protester i Berkeley?
Jan Grue:
Det er protester, men det er interessant ? se hvem som protesterer. Det var i liten grad studentene som var synlige i disse protestene; det var stor grad eldre personer som var engasjert. Det kan p? én m?te v?re bra at den hvite middelklassen er ute i gatene. Men p? en annen m?te er det urovekkende, fordi det kan tyde p? at et stort segment av studentene ved Berkeley ikke f?ler seg rammet av det som skjer der n?. Dette kan forklare hvorfor denne strategien har fungert ganske bra. Den sittende regjeringen fremmer en retorikk om fremragende vitenskap og gullstandarder for evidens, men man vil ikke ha den kritiske vitenskapen, som Ragnhild nevnte. Slik kan universitetene i USA overleve, men i en annen form, og i en mer regimetro variant enn vi er vant til ? tenke p? dem som.
Gro Lien Garbo:
?Men fremragende vitenskap er ogs? et uttrykk vi bruker ofte i Norge, Ragnhild, og som sikkert du bruker i festtaler.
Ragnhild Hennum:
Ja, fremragende vitenskap er det vi sikter mot. Det er ikke verken politikere eller rektorer som bestemmer hva som er fremragende; det er fagfellesskapet.
Gro Lien Garbo:
N?r det gjelder forskning p? funksjonshemming i Berkeley ... Hvor mange ?r har du v?rt frem og tilbake?
Jan Grue:
Jeg var der f?rst et ?r da Barack Obama ble valgt, en tid med helt andre forhold. 澳门葡京手机版app下载 om funksjonshemming har p? mange m?ter blitt konstruert av aktivister og forskere. ? fjerne dette begrepet er fullt mulig, liksom ? fjerne kategoriene mennesker. Men da sitter vi med mennesker som er syke eller har personlige tragedier, og vi kan unng? ? gj?re noe politisk for ? endre noe. Jeg har s?kt meg dit, ikke bare fordi det er tilrettelagt for rullestolbrukere, men for at det er et viktig milj? for min forskning.
Gro Lien Garbo:
Hvordan opplever kollegaene det?
Jan Grue:
En kollega sa i april, da det blitt tydelig hvor dette b?rer hen, at n? f?ler jeg meg ikke lenger spr? eller paranoid, for n? ser alle andre det samme som jeg har observert lenge.
Gro Lien Garbo:
Og hva var det?
Jan Grue:
Det handler om at store deler av det amerikanske politiske prosjektet alltid har handlet om ? prioritere styrke fremfor svakhet. USA har et sosialt sikkerhetsnett som enten er svakere eller ikke eksisterer, sammenlignet med i Norge. ? v?re syk eller funksjonshemmet har tradisjonelt v?rt en hardere kamp i USA. Dette er ogs? en del av historien om hvorfor forskningstradisjonen og aktivistiske tradisjoner har blitt sterke der; man har hatt ? gj?re med en stat med fiendtlige interesser.
Gro Lien Garbo:
?Ragnhild, du sier at vi i Norge st?r ganske st?dig, men er vi ikke ogs? utsatt? Kan vi oppleve det samme?
Ragnhild Hennum:
Ja, ting kan skje, men n?r vi leser reaksjoner p? det som skjer i USA, ser vi optimisme fra b?de v?r sektor og media. Selv om det er mulig ? g? i den retningen, tror jeg at forholdene i Norge ligger mye bedre til rette for en tillit til staten, mellom befolkningen og politikerne. V?rt store og sterke statlige system har sosiale rettigheter.
Gro Lien Garbo:
?Universitetet i Oslo arrangerer ogs? en serie som heter N?r forskning blir fienden, hvor disse sp?rsm?lene diskuteres, p? v?r scene, Domus Biblioteka, som er universitetets litteraturhus. Vi hadde et arrangement om amerikanske tilstander, og vil ha et om norsk tilstand f?r vi fortsetter. En av statsviterne v?re, Tore Wiik, rapporterte om hvordan demokratiet smuldrer. Carl-Henrik Knutsens kollega, Siri-Anne Dahlum, er fremragende forskere p? statsvitenskap, blitt hedret med priser i ?r, og de forteller om at akademia er f?rst tilsidesatt. Demokratiet blir ikke bare borte med statskupp; det skjer ogs? fra innsiden. Tidligere var det lettere ? oppdage ting, men n? ser vi kanskje spor av det i Norge rundt oss. Hvis jeg er veldig opptatt av milj?, kan jeg kanskje forsake noe demokratisk for mer b?rekraft. Dette er forskere fra statsvitenskap som ikke n?dvendigvis snakker om statskupp, men om finurlige kutt som kan skje nesten usett. Er ikke det bekymringsverdig?
Ragnhild Hennum:
Ja, det er bekymrende og noe man m? v?re p? vakt mot. Vi ser nedbygging i mange land i mitt eget fag, hvor domstolene angripes p? ulike m?ter; det kan v?re avsetting av dommere og innsetting av politisk valgte dommere med samme agenda. I tillegg kan makten i h?yeste domstol ubalanseres. Vi har sett enkelte eksempler, og det er skremmende. Vi har ogs? sett angrep p? pressen, hvor det ikke er vilje til ? akseptere uenighet og dissens, og det er et m?nster vi ser igjen.
Jan Grue:
?Som forsker har jeg kollegaer p? tvers av verden, ikke bare i USA, ogs? i Europa, Tyrkia, Ungarn og mange steder der forskersamfunn ikke praktiserer fri forskning. S? jeg sp?r deg, Ragnhild, hva er v?r rolle som institusjon og universitet her i Oslo i forhold til kolleger og 澳门葡京手机版app下载spartnere i disse landene?
Jan Grue:
?Jeg tror v?r rolle er viktig; vi skal fortsette 澳门葡京手机版app下载et. Jeg kjenner et stort ansvar for ? utvikle prosjekter hvor kolleger fra f.eks. USA kan involveres, slik at b?de de og vi kan fortsette v?rt arbeid.
Ragnhild Hennum:
?Vi verken har eller skal ha direkte innflytelse p? politiske forhold i USA. Men vi kan st?tte kollegene v?re ved ? fortsette 澳门葡京手机版app下载 og fellespublisering. Vi har ogs? sett at viktige datasett som er n?dvendige, har blitt flyttet fra USA til Europa.
Jan Grue:
Det gjelder klimadata, og ogs? helsedata – vi trenger lange serier for ? gi meningsfulle resultater i forskningen.
Gro Lien Garbo:
Kunnskapsgrunnlaget her er jo avgj?rende, og der er vi heldigvis i en verden hvor kunnskap kan flyttes relativt enkelt. Men hvis det forsvinner helt, forsvinner grunnlaget for demokratisk debatt og beslutningsprosesser.
Gro Lien Garbo:
Rent konkret, hva gj?r det med din forskning at det forvitrer blant dine kollegaer i Berkeley?
Jan Grue:
Det er to sider ved dette. Den ene handler om tallgrunnlaget for samfunnsvitenskapen, og angrep p? akademiet. Vi har sett en systematisk nedbygging av datainnsamling. N?r dette forsvinner, er det ikke mulig ? bedrive visse typer forskning; vi har ikke fundamentet. P? den andre siden er det mer om det kulturelle og humanistiske. Der handler det om ? f? midler til relativt enkle og rimelige tiltak og bringe den kunnskapen videre ut i verden. De statlige finansieringene av humanistisk forskning har v?rt sm? i den store sammenhengen – kanskje noen f? hundre millioner dollar, som ikke er mye. Men n?r dette kuttes, forsvinner grunnlaget for kommunisering, formidling og hele ?kosystemet som bringer kunnskapen ut til offentligheten.
Gro Lien Garbo:
Hvis vi skal avslutte med ? gi oss et slags h?p for framtiden, kan det jo v?re kanskje en wake-up call, for ? si det p? engelsk, det vi n? opplever. Hvordan kan vi utnytte dette p? en bra m?te og virkelig gj?re en innsats?
Ragnhild Hennum:
Jeg tenker at dette f?rst og fremst har aktivert akademia, ikke bare i Norge, men ogs? mange steder. Jeg synes ogs? at dette har aktivert en del norske politikere som er betryggende og tydelig tar avstand fra den type direkte inngrep i forskningen for ? fremme fri og uavhengig forskning. Dette kan ha virket motstandskraft i oss alle.
Jan Grue:
Jeg er helt enig. N?r det gjelder forskerrollen, tenker jeg at dette er en wake-up call. Denne uavhengigheten forutsetter en helt annen rolle enn den gamle karikaturen om elfenbenst?rnet. Den forutsetter en forskerrolle hvor man er engasjert og i kontakt med mange andre deler av samfunnet, for det er slik uavhengigheten kan bevares.
Gro Lien Garbo:
Takk for interessante refleksjoner om akademisk frihet i en urolig tid, Ragnhild Hennum, rektor ved Universitetet i Oslo, og professor Jan Grue ved samme institusjon. Dette var en episode av Universitetet i Oslos podkast. S?k oss opp der du lytter til podkaster.
Produsent var Yvonne Pettrém. Lydprodusent var Arve Nordland. Jeg heter Gro Lien Garbo. Vi h?res.
?
Denne teksten er KI-generert
Det tekstlige alternativet for episoden er generert av UiOs verkt?y for kunstig intelligens: "UiO GPT". Teksten er kvalitetssikret av en UiO-ansatt f?r publisering.