Ekstremv?r blir stadig mer d?delig i Europa

Monica Bjermeland
Hvert ?r d?r en halv million mennesker bare av heteb?lger. Ekstremv?r ?ker risikoen for angst, depresjon, selvmord, hjerteinfarkt, lungesykdom og smittsomme sykdommer i hele verden.

I studio er psykolog Francis Fergunst, forsker ved Universitetet i Oslo, og naturviter Kristin Aunan, forskningsleder ved Cicero Senter for klimaforskning.

Mitt navn er Monica Bjermeland, og i dag skal jeg grave i hva vi veit om klima som en av de st?rste truslene mot framtidas folkehelse.

Kristin Aunan, du har jobba med denne tematikken ved Cicero i over 30 ?r. Hva er det vi egentlig snakker om n?r vi snakker om helse og klima?

Kristin Aunan
Det er veldig mange forskjellige ting. Som en start skal jeg minne om at 70 % av alle d?dsfall i verden skyldes sykdommer som p? en eller annen m?te er klimaf?lsomme. Det er 40 millioner d?dsfall per ?r. Det betyr at v?rfenomener, klimafaktorer som p?virker disse sykdommene, kan ha et stort potensial for ? ?ke d?deligheten.

Klimaendringer forsterker jo allerede disse sykdommene, som er p? et eller annet vis p?virket av klima og v?rfenomener. Og s? er det s?nn at klimaendringer ogs? p?virker mange essensielle betingelser for god helse. Det kan v?re at man har nok drikkevann, at det er rent, at man har ren luft, at boligene er trygge, at de ikke raser ut, og at man har nok og n?ringsrik mat. S? det er veldig mange faktorer som kan gj?re at disse tallene, som vi estimerer for helse og klima, p?virkes.

N?r vi snakker om klimaendringer og helse, s? skiller vi gjerne mellom de direkte effektene, de som er lett ? se. Det kan v?re ekstreme v?rhendelser som skred og flom og heteb?lger hvor man registrerer ?kt d?delighet noks? umiddelbart. Men det er mange effekter som er vanskeligere ? finne ut av. Vi kaller dem gjerne for indirekte effekter. Noen av disse er knyttet til endringer i ?kosystemet, som ?kosystemene. Vektorb?rne sykdommer er et eksempel. Malaria, fl?ttb?rne sykdommer, denguefeber som jo er p?virket av veldig mye annet enn klima. Men hvor man ser at det er en ?kning i en del av disse sykdommene mange steder i verden.

Og s? har vi mat- og vannb?rne sykdommer, alts? typisk diar¨¦sykdommer. Globalt sett s? har diar¨¦sykdommer g?tt ned, alts? d?deligheten g?r ned, men s? ser man at i en del omr?der s? er det mer ekstremnedb?r, mer flommer, som gj?r at noen av disse sykdommene, f.eks. kolera, har oppbluss, og man ser en ?kning. FNs klimapanel mener at man ser en ?kning i en del av disse sykdommene ogs?.

En tredje form for indirekte effekt som er knytta til milj?et, er dette med luftforurensning. Her er det ogs? mange forskjellige effekter. F.eks. ozon, som er en skadelig gass. Den ?ker n?r det blir varmere. S? det er noe man ser. Med klimaendringer kan man f? ?kt ozoneksponering, som er helseskadelig. Og s? er det ogs? dette med pollen, at man kan f? tidligere pollensesonger og mer mugg i hus. Alt dette er helseskadelig.

Og ikke minst s? er det ?kende fokus n? p? dette med skogbranner. For n?r du f?r varme temperaturer, og t?rke, gjerne kombinert med vind... Alt dette her ser man en ?kning av. S? er det st?rre sjanse for at man f?r skogbranner. Og det kan gi kjempestore utslipp av luftforurensninger som faktisk kan p?virke helse.

Og til slutt s? er det det som vi kaller de indirekte helseeffektene som er knyttet til hvordan vi organiserer samfunnet. Og her er det veldig indirekte, og det er veldig vanskelig ? tallfeste, men man ser noen trender, og man har en god del teorier om hva som kan skje.

F?rste punkt er knytta til underern?ring via jordbruksproduksjon, som p?virker tilgang, men ogs? priser. Prisene kan p?virkes langt unna, der hvor det dyrkes. Arbeidsmilj? f?r ogs? ?kende fokus n?. Det blir varmere og mer krevende ? jobbe ute. Det p?virker jordbruksarbeidere, men ogs? folk i byggebransjen, som jobber ute og p?virkes for hetebelastning. S? har vi dette med mental helse, som Francis kommer til ? snakke mer om som ogs? er en type indirekte effekter som er avhengig av veldig mange forskjellige ting, hvor man mener ? se en sammenheng.

Monica Bjermeland
Skadeomfanget er stort og potensialet for mer skade ?kende. Francis Fergunst, du har nettopp sett p? sammenhenger mellom livsf?lelsen v?r og virkninger av klimaendringer. Kan du kort si hva vi snakker om n?r vi snakker om psykisk helse og klima?

Francis Vergunst
Vi ser mange internasjonale studier som viser at folk f?ler at livet og velferden deres er truet av klimaendringer. Mange internasjonale studier som viser at ekstremt v?r, f.eks. heteb?lger, flom og t?rke, kan ?ke risikoen for depresjon, akutte psykiske lidelser og selvmordstanker. S? det er klar sammenheng mellom virkninger av klimaendring og v?r mentale helse.

Monica Bjermeland
Du har sett n?ye p? hvordan ekstremv?rhendelser p?virker oss mennesker. Hva er det som skjer n?r vi st?r midt i en s?nn katastrofe?

Francis Vergunst
Det er mange ting som kan skje under og etter en ekstrem v?rhendelse som en syklon, eller flom eller ras. F.eks. eiendommen din kan bli skadet eller ?delagt. Du kan miste ditt hus. Du eller familien din kan selv bli skadet. Du kan oppleve ?konomisk tap og press. 澳门葡京手机版app下载 viser at disse opplevelsene av ekstreme v?rhendelser kan ?ke risikoen for PTSD, depresjon, rusbruk eller selvmordstanker. Og risikoen er ofte h?yere for barn enn for voksne.

Monica Bjermeland
Hvem andre er det som er s?rbare? Hvor er s?rbarheten st?rst? Du nevner barn, men hvis du ser geografisk p? det, f.eks.?

Francis Vergunst
Det er viktig ? vurdere risikoer b?de innen land og mellom land. Innenfor land snakker vi om barn, eldre og mennesker som allerede st?r overfor risikoer som lav sosio?konomisk status, rasisme og diskriminering, som ?ker risikoen for psykiske helseproblemer.

Barn er spesielt s?rbare fordi tidlig i livet er en periode med sv?rt h?y utviklingsmessig s?rbarhet for hjernen. Halvparten av alle psykiske lidelser etableres innen 18 ?r, og to tredjedeler innen 24 ?r. S? eksponering for stress i denne sensitive perioden, b?de akutt og kronisk, kan ?ke risikoen for en rekke nevropsykiatriske lidelser. Barn har ogs? flere leve?r til ? bli utsatt for n?v?rende og kommende klimaendringer.

Hvis vi sammenligner mellom land, er land i lav- og mellominntektsland i det s?kalte globale s?r mye mer s?rbare. Delvis pga. geografisk beliggenhet og delvis pga. den allerede store helsemessige og sosio?konomiske byrden som gj?r det vanskelig for dem ? reagere p? disse hendelsene.

Monica Bjermeland
S? hva er det vi kan gj?re for ? beskytte mot klimaendringer, alts? beskytte helsa?

Francis Vergunst
Vi trenger klare konseptuelle modeller for hvordan ulike klimarelaterte ekstreme v?rhendelser kan p?virke befolkningens helse, inkludert mental helse. Vi m? vite mer om hvilke ekstreme v?rhendelser, b?de direkte og indirekte effekter, som er mest relevante i ulike regioner. Hva er de direkte og indirekte banene i samfunnet? Hva er risikoen for enkle personer og familier? Hva er risikoen for samfunnet, f.eks. ?konomisk skade? Her snakker vi om indirekte effekter og hvordan de kan p?virke mental helse. Kort sagt m? vi vite mer om hvem som er mest s?rbar, og hvorfor. Hvis vi som samfunn er bevisst disse prosessene, er vi bedre rustet til effektivt ? beskytte de mest s?rbare menneskene i samfunnet.

Mer praktisk trenger vi varselsystemer som informerer folk n?r hendelser inntreffer.
Vi trenger katastrofeberedskapsteam. Vi trenger investeringer i psykiske helsetjenester. Det m? gj?res lokalt, i regioner og land, men ogs? over hele verden. Rike land gj?r allerede dette arbeidet, men de fleste lav- og mellominntektsland har f? eller ingen klimaresponsstrategi i forhold til psykisk helse. S? dette er noen av tingene jeg driver p? med. Jeg pr?ver ? utvikle konseptuelle modeller for hvordan ulike klimarelaterte farer kan p?virke befolkningens psykiske helse. N?r du har disse modellene, er du bedre posisjonert til ? utvikle og teste empiriske modeller for ekstreme v?rhendelser p? psykisk helse.

Monica Bjermeland
Mye arbeid m? gj?res og lite igangsatt. Dere jobber med ? belyse hvordan samfunna kan forberede seg og forebygge skade. Du har skrevet om det i tidsskriftet Nature Medicine, og den artikkelen lenker jeg til i episodeteksten og i nettsaker som f?lger episoden.

Kristin, du har forska mye p? luftforurensning f?r, eller i mange ?r. Og n? ser du ¨°g p? heteb?lger i tillegg, som du nevnte i stad. Og gjerne hvordan de to virker sammen. Hva slags tr?bbel er det de lager i lag, disse to effektene?

Kristin Aunan
B?de luftforurensninger, s?rlig partikkelforurensninger, er faktisk den st?rste milj?relaterte risikofaktoren for folkehelse i verden. Og det er jo ingen som unnslipper luftforurensning, selv om det er verre noen steder enn andre steder.

Monica Bjermeland
Hvor er det verst, da? Minn oss om det. Det er jo ikke tilfeldig hvor det er st?rst luftforurensning.

Kristin Aunan
Ja, alts? luftkvaliteten i land som India, store deler av Afrika, s?r for Sahara...
Kina... Veldig h?ye niv?er av partikkelforurensning og andre forurensninger.
Men ogs? andre steder i verden. Europa har hatt ganske kraftig nedgang, i alle fall har en del av de farlige luftforurensningskomponentene g?tt ned.

Men s? sp?r du om hete, som jo ogs? er en av de faktorene som er p? vei oppover n?r det gjelder d?delighet og sykelighet og andre typer effekter. Flere og flere studier viser at n?r man er utsatt b?de for h?y luftforurensning og h?ye temperaturer, s? forsterkes effektene, det vi ofte kaller synergistiske effekter. Disse komponentene virker p? forskjellig m?te, men de virker p? de samme organene i kroppen, mer eller mindre. Slik at du f?r en forsterkingseffekt.Da er vi tilbake til hvilke sykdommer som er klimaf?lsomme. Det er hjerte- og karsykdommer, respiratoriske sykdommer, som er de store tallene.

Og det er akkurat de samme sykdommene som p?virkes av b?de luftkvalitet og hete. Slik at du f?r en forsterket effekt som gj?r at det er ekstra bekymringsfullt n?r man da har omr?der... Og det er omr?der i verden som har veldig h?y temperatur, og veldig h?ye niv?er av luftforurensning.

Monica Bjermeland
Hvor da?

Kristin Aunan
Vi jobber p? et prosjekt i India hvor vi er spesielt opptatt av dette, for der ser vi jo veldig h?ye temperaturer i sommerhalv?ret. Det er opp mot 50 varmegrader. Og det i seg selv er jo d?delig. Det er ikke mulig ? overleve lenge ute under s?nne forhold. Samtidig som de har veldig h?ye niv?er av luftforurensning. Vi har ogs? jobbet mye i Kina, som har mye av de samme problemene. Der har, i hvert fall i de rikere byene, luftkvaliteten blitt noe bedre. S? det gj?res tiltak. Men ¨¦n ting er hva du kan gj?re med luftkvaliteten. Det er jo mye tregere prosess ? gj?re noe med klimaendringene. Det er et tog som ruller og g?r, som vi ikke kommer unna.

Monica Bjermeland
Men Europa opplever mye sterkere effekter av det her. Kan du fortelle litt om det?
Du har akkurat avsluttet et stort prosjekt, Exhaustion, om det.

Kristin Aunan
Ja, vi har gjort studie i mange byer i Europa og sett p? sammenhengen mellom temperatur og d?delighet, og delvis sykelighet, og hvordan denne sammenhengen p?virkes av samtidig eksponering for luftkvalitet.

Kristin Aunan
Det vi finner, er at det er en tydelig ?kning i d?delighet, og den er n?rt knyttet til temperaturer. En del studier tyder p? at den europeiske befolkningen er ekstra f?lsom n?r det gjelder temperatur?kninger og klima. Det er knyttet til at vi har en aldrende befolkning. N? er ikke Europa det eneste kontinentet som har det, men det er en viktig faktor. For det sier noe om s?rbarheten i befolkningen totalt, at vi har mange gamle mennesker som av ulike grunner er mer s?rbare b?de for h?ye temperaturer, ekstremv?r og for luftforurensninger.

I Europa er det s?rlig S?r-Europa, naturlig nok, det er der det er varmest, men ogs? ?stlige deler av... alts? S?r?st-Europa, har ogs? veldig stor d?delighet eller s?rbarhet i forhold til temperatur. Det er knyttet ogs? til sosio?konomiske grunner, som Francis nevner, at s?rbarhet ikkeer  jevnt fordelt i befolkningen. Noen grupper er mer s?rbare enn andre. Det kan v?re p? arealniv?, men ogs? p? individniv?. Det er mange faktorer som p?virker et individs s?rbarhet. Alts? kj?nn, alder ¨C det f?rste helt prim?re. Og i hvilken grad man har andre sykdommer, s?rlig knyttet til hjerte- og karsystemet og lungesystemet, som vi vet er ekstra f?lsomme.

Monica Bjermeland
Vi har jo et snart 1,5 grader varmere klimasystem enn f?rindustriell tid. Og der h?per vi at det stopper, men det kommer det ikke til ? gj?re. Vi har sluppet ut mye gasser som kommer til ? fortsette ? jobbe i klimasystemet. Hva forventer dere kommer det til ? skje de neste ti?ra? Hvor mye verre blir det?

Kristin Aunan
N?r det gjelder klimaendringer... Som sagt, vi jobber mest med temperatur?kninger.
S? er det s?nn at... det g?r jo sakte, s? n?r man gj?r scenarioer framover, s? ser man ofte ikke noe effekt f?r etter 2050. Men det er jo allerede en del studier som pr?ver ? tilskrive noe av skadeomfanget vi ser i dag til klimaendringer. For klimaendringer er i gang. Vi snakker om overd?delighet.

Du nevnte tallet 500 000 for tidlig d?dsfall knyttet til hete. Det er mange tall ute og g?r, og mange omr?der hvor det ikke er mulig ? sette estimater. Men det er en annen historie. Hvor mye av dette skyldes klimaendringer som er menneskeskapt? Det var en studie for et par ?r siden som estimerte at kanskje mer enn en tredjedel av heterelaterte d?dsfall i verden kan tilskrives klimaendringer. Det sier noe om at vi er i gang. Klimaendringene er i gang. Og dette er p? temperatur, som er det som kanskje er lettest ? beregne, og data er tilgjengelig mange steder. Men n?r det gjelder andre typer skadeeffekter, s? er det veldig vanskelig ? tallfeste.

Monica Bjermeland
Og som du sier, vi kan ikke vite om det er klimarelatert f?r om 20-30 ?r, antagelig.

Kristin Aunan
Vi har modeller som kan hjelpe oss med s?kalte attribusjonsstudier. Hvor man bruker modeller for ? pr?ve ? beregne hvor stor andel av skadeeffekten vi ser i dag, kan vi tilskrive klimaendringer som har skjedd. Noen av effektene man er bekymret for, gjelder dette med at omr?der blir ulevelige. Og n?r det skjer, det er jo vanskelig ? beregne. Men om det skjer, m? vi forvente migrasjonsstr?mmer. S? dette er jo et tema som er veldig omdiskutert.

Og her igjen, alts? det er jo ikke bare klima som p?virker om folk m? flykte eller ikke. Det er veldig mange andre faktorer i samfunnene. Men dette er jo en mulig stor effekt av klimaendringer som kan komme f?r vi aner.

Monica Bjermeland
Da er heller ikke Norden s? beskytta lenger. Dere beskriver godt den store urettferdigheten i hvem som blir ramma, hvordan det rammer, og at Norge er ganske beskytta, tross alt, enn s? lenge. Men er vi s? beskytta som vi tror vi er n?, eller har vi bare forskning p? det, helseeffekter og klima i Norge?

Francis Vergunst
Rapporten fra FNs klimapanel og andre organisasjoner som medisintidsskriftet The Lancet viser at Norge og nordmenn er relativt godt beskyttet mot de direkte effektene av klimaendring. Vi st?r fortsatt overfor risikoer som ekstremv?r og t?rke som kan true infrastruktur og matsikkerhet, men Norge er ogs? rikt, s? vi har kapasitet til ? tilpasse oss og reagere. Risikoene er h?ye i andre deler av verden. Det er klart.

Det som er viktig her, er at problemet er globalt. N?r landbruket ?delegges i S?r-Europa, begynner vi ? se stigende matpriser, ?konomisk migrasjon osv., og det p?virker oss direkte og indirekte. Vi kan ikke g? tilbake til en fantasi fra 1800-tallet om isolerte nasjonalstater. Alle land og mennesker er koblet sammen i dag. Klimap?virkninger vil merkes overalt. Det er det vitenskapen forteller oss.

Monica Bjermeland
Det er jo noen som pr?ver p? ? beskytte nasjoner igjen. Men er det lov ? sp?rre, hvem er det som finansierer denne forskninga akkurat n??

Kristin Aunan
Vi kan jo starte med ? klage over Norges forskningsr?d. Det er veldig f? programmer og beskjedne midler som g?r til ? forske p? klima og helse. Og spesielt n?r det gjelder norske forhold. Klimaendringer rammer jo, som Francis sier, mye sterkere i andre deler av verden, men vi er ikke helt forsk?net for effekter. Og s? er det litt s?nn at vi vet ikke.  P? Cicero har vi hatt st?rre suksess med internasjonale midler n?r det gjelder forskning p? klima og helse. Vi har hatt midler fra EU, hvor det er en god del utlysninger, vil jeg si, som fokuserer p? klima og helse, i hvert fall s? har de disse s?kalte Mission-programmene.

Tilpasningstiltak er jo p? agendaen. S? det er en del midler der. Og s? er det jo andre internasjonale arrangementer, for ? si det s?nn, hvor 澳门葡京手机版app下载sr?det i ulike deler av verden putter sammen eller... andre internasjonale arrangementer, hvor ulike forskningsfinansi?rer putter penger i programmer. Jeg vil si at det er generelt lite midler globalt sett.

Monica Bjermeland
Vi snakker om hvor stor interesse det er for tematikken.  Vi har et forslag til klimamelding som kom i april. Jeg pr?vde ? finne ut hva den sier om helse, men der er det tiltak mot matsvinn som er det store. Det er ikke s? mye hjelp ? f? fra regjeringen heller. Og det er generelt lite ? lese om klima og helse i nyhetene. Hvorfor f?r dette temaet s? lite oppmerksomhet?

Francis Vergunst
Ja, dette er et vanskelig tema. Det er mange problemer i verden. Krig, hungersn?d, fattigdom, den neste serien p? Netflix og vi har bare begrenset oppmerksomhet for disse historiene. Det kan v?re vanskelig ? vite hvilken historie som er viktig. Hvilke historier vil vi snakke om om 5-10 eller 15 ?r? Det er ogs? et problem at mange av oss f?ler maktesl?shet i m?te med klimaendringer. Derfor distanserer vi oss fullstendig.

I likhet med Covid19-pandemien er det sv?rt lite vi kan gj?re, ofte som enkeltpersoner, for ? endre situasjonen. S? vi blir bare lei av ? h?re om det. Vi har h?rt alt f?r, s? vi kobler oss fra problemet. Og det er litt det samme med klimaendringer.
Jeg tror utfordringen er ? overbevise folk om at klimaendringer og de sammenkoplede milj?krisene er en av de sentrale utfordringene i v?r tid.

Vi m? ta tak i problemet enten ved ? endre hvordan vi genererer str?m eller endre v?re livsstilsvaner med h?yt forbruk. Da forbedrer vi b?de milj?et og livene v?re, slik at de blir sunnere og mer meningsfulle. Mange av disse endringene er vinn-vinn-endringer. ? bruke f.eks. elbil istedenfor bensinbil, ? sykle istedenfor kj?rebil er bedre for milj?et og bedre for helsen din. Vi er p? vei i den retningen, spesielt i Norge, men vi m? bevege oss mye raskere.

Monica Bjermeland
Absolutt og som du sier alt dette har vi h?rt i ?revis. Greta Thunberg gjorde en kjempejobb. Men Kristin, hvorfor skjer det likevel s? lite?

Kristin Aunan
Jeg tror en grunn er at folk ikke er klar over helsekonsekvensene av klimaendringer.
P? Cicero har vi jobbet med prosjekter hvor vi har pr?vd ? unders?ke dette, drevet mye kommunikasjonsarbeid. Det er av og til forbl?ffende hvor lite kunnskap det er. Mange av disse studiene vi refererer til her n?, er forskningsstudier. Antall for tidlig d?dsfall, sykehusinnleggelser, mental helse. Det er ikke s? lett... Det n?r ikke ut. Mye av dette n?r ikke ut.

Og det er, som Francis sier, det er s? veldig mange andre ting som er p? agendaen. Det n?r ikke opp. Men Verdens helseorganisasjon har gjort en ganske god jobb for ? pr?ve ? f? dette opp p? agendaen, ogs? i klimasammenheng. I forhold til klimaforhandlinger, FNs klimapanel. Hvor det er krefter som pr?ver ? f? helse og klima h?yere opp p? agendaen. Det er ikke bare snakk om temperatur og nedb?r, og smeltende is, for den saks skyld. Det er et stort helseproblem som tar livet av folk i dag og som kommer til ? bli kraftigere og kraftigere framover. Men kunnskap, ? f? den ut, tror jeg er en stor utfordring.

Monica Bjermeland
Ja, og det blir jo vanskeligere. N? er jo... Alts?, klimakunnskapen har jo v?rt utsatt for det f?r, men n? er den igjen utsatt for mye konspirasjonssnakk og desinformasjon. S? her er det jo fortsatt en jobb ? gj?re, rett og slett. Frances, hva sier du egentlig n?r folk sp?r hva du forsker p??

Francis Vergunst
N?r jeg forteller folk at jeg studerer sammenhengen mellom klimaendringer og mental helse, sp?r de vanligvis om jeg studerer klimaangst. Det er en av de tingene jeg studerer, men det er en relativt liten del. Dette er fordi klimaangst egentlig er en liten del av den totale mentalhelsebyrden knyttet til klimaendringer.

Det er ogs? viktig ? p?peke at klimaangst bare er en av mange forskjellige typer negative psykologiske reaksjoner p? klimaendringer, som inkluderer ?kosinne, ?kodepresjon og andre psykologiske tilstander, som vi samlet refererer til som kliman?d, eller 'climate distress' p? engelsk. De fleste forskere som studerer emnet, er enige om at det ? bekymre seg for klimaendringer er sunt og tilpasningsdyktig.  Trusselen om klimaendringer er reell og betydelig. S? det er uten tvil patologisk ? ikke bekymre seg for det.

Hvis du ikke er bekymret, vil du ikke handle for ? redusere risikoen eller tilpasse deg effektene, s? noe bekymring er sunt og viktig. Utfordringen er ? f? folk til ? kanalisere bekymringen sin til noe positivt, noe som bidrar til ? h?ndtere ?rsaken til klimaendringene eller effektene p? samfunnet.

Monica Bjermeland
S? la oss kanalisere dette til noe positivt, til handling. Dette har vi l?rt av klima- og kommunikasjonsvitenskapen at man alltid m? gj?re. S? hva gj?r vi? Dere har snakka litt om varslingssystem. Hvordan lager vi gode varslingssystem, Kristin?

Kristin Aunan
Det er jo mange ulike typer tiltak man kan gj?re for ? tilpasse seg klimaendringer.
Varslingssystemer som du nevner, er jo kanskje det f?rste, prim?re. Folk m? vite at det kommer en eller annen hendelse. Dette s? vi tydelig i Spania under den store flommen i fjor som f?rte til over 200 d?dsfall. De hadde ikke blitt varslet. Og det kunne de ha blitt hvis det hadde v?rt bedre systemer. 

Forskerne og meteorologiske tjenester er blitt ganske gode til ? beregne, i hvert fall i kort framtid, hva som kan komme av ekstremhendelser. Det er det f?rste budet. ? f? ordentlig varsling som n?r fram til alle, spesielt de som er utsatte og s?rbare.  Og det er vanskelig, for det er ikke alle som har en app eller som f?lger med p? TV og radio.

Hvordan skal bymyndigheter eller lokale myndigheter n? fram til folk? Der er det gjort en del studier, som pr?ver ? se p? ulike tiltak. Det skal v?re veldig lokalt. Du m? vite hvem det er som kanskje ikke f?r tilgang til disse varslingstjenestene. Det er ¨¦n ting.
Og s? hjelper det ikke ? varsle om at det skjer noe, hvis du er i en situasjon hvor du ikke kan gj?re noe. Du m? ut og gj?re jobben din.

S? det er ogs? en viktig del av s?nne systemer, mer helhetlige, hete varslingssystemer, at man har en plan for hva som skal skje n?r det g?r av et varsel. Det kan v?re helsemyndigheter som skal p? banen. Infrastruktur m? passes p?.
Man m? ha en forst?else, lokalt sett, for hva som kan skje gitt ulike klimaendelser og hvilke tjenester og befolkningsgrupper man m? gi beskjed til.

Monica Bjermeland
Her m? alts? klimaforskere jobbe i lag med lokale myndigheter for ? utvikle gode tiltak. Har du eksempel p? det, eller forskning p? det?

Kristin Aunan
Dette er et veldig hett tema, egentlig. Det gj?res ganske mye i europeiske byer. Det er satt i gang masse tiltak, eller en god del tiltak, for ? pr?ve ? motvirke effektene av klimaendringer p? helse. Det vi da gjerne kaller tilpasningstiltak. Og det gj?res mye fors?k. Det kan v?re gr?nnere byer eller gr?nnere omr?der. F? mer vann opp i dagen. Ting som kan p?virke temperaturen. Eller s?kalte urbane hete?yer. S? det gj?res en del ting. Og da er forskernes jobb ? pr?ve ? si noe om dette har en effekt.  Hvor stor effekt? Kunne man gj?re andre ting som kanskje hadde st?rre effekt per krone investert? 

Det er ¨¦n type forsknings澳门葡京手机版app下载, hvor man er helt avhengig av tilgang p? hva som er planene i de forskjellige byene og hva politikken er. Hvilke typer tiltak er det man satser p? og vil bruke penger p?? Og at forskerne jobber sammen med lokale myndigheter for ? hjelpe til ? beregne eller si noe om hvor effektivt det kan v?re. Og n?r man snakker om effektive tiltak, s? er det ogs? det med effektivt for hva, for hvem? Og der kommer dette med s?rbare grupper inn i bildet igjen. Det er ikke alle som p?virkes like mye av klimaendringer eller ekstreme hendelser. Det gjelder ? ha kunnskap om hvem det er, og hvordan tiltakene kan n? ut til disse.

Monica Bjermeland
Det blir kanskje noe av det viktigste man gj?r, Francis?

Francis Vergunst
Ja, spesielt i forhold til psykisk helse, som vi vet sv?rt lite om i forhold til mange klimaendringer. F.eks. i India, som Kristin sa, blir mange folk utsatt for ekstrem varme. Omtrent 90 % av befolkningen hvert ?r er utsatt for temperaturer som beskrives som ekstremt farlig, men mindre enn 10 % av husholdene har tilgang til klimaanlegg hjemme.

Samtidig er landbruk den st?rste sysselsettingssektoren med rundt 380 millioner mennesker sysselsatt i den.  Det betyr at man kan oppleve direkte effekter av varme p? psykisk helse, men ogs? potensielt psykologisk stress fra landbruk. Dette kan gi ekstra belastning p? mental helse.

Monica Bjermeland
Vi har ikke snakka om matsikkerhet i det hele tatt, og det rekker vi ikke ? g? inn p? n?. Men hva med naturbaserte l?sninger, Francis?

Francis Vergunst
Ja, naturbaserte l?sninger er viktig fordi de ofte er vinn-vinn. F.eks. skaper det ? oppmuntre folk til ? tilbringe mye tid i gr?ntomr?der, som park og skog, sterkere forbindelser med naturen. Samtidig er fysisk aktivitet ogs? bra for den mentale helsen.
澳门葡京手机版app下载 viser ogs? at barn som tilbringer mer tid utend?rs n?r de er unge, har mer positive holdninger til naturen og milj?et n?r de er voksne. S? dette kan v?re viktige strategier for ? takle milj?utfordringer og ?ke befolkningens mentale helse.

Monica Bjermeland
I tillegg s? er det vel sunnere for oss i varmen ? ta oss en tur i Frognerparken enn ? st? midt i Majorstuakrysset, Kristin. Hvorfor det?

Kristin Aunan
Da er du inne p? dette, som er absolutt relatert til naturbaserte l?sninger, som har med s?kalte urbane hete?yer ? gj?re, eller urbane varme?yer, som er det fenomenet at i omr?der i byer hvor det er mye asfalt, betong, s? absorberer dette varme i l?pet av dagen hvis det er sol og varmt. Og s? slippes dette ut om natta, slik at man f?r h?yere temperaturer om natta i disse omr?dene.

Mens i omr?der hvor det er tr?r og parker og kanskje ?pent vann, s? er det ulike fysiske ?rsaker til at temperaturen ikke blir s? h?y. Dette er jo noe det forskes mye p?: Hvordan skal vi designe byene v?re for ? unng? disse urbane hete?yene hvor man kan ha mange grader h?yere temperatur enn i omr?dene rundt.

Monica Bjermeland
N?r vi n? snakker om helse, s? vi har heller ikke v?rt inne p? hvilken medisin vi har f?tt fra naturen. Penicillin er jo en av dem, f.eks., som kom fra regnskogen. Jeg vil bare nevne det helt til slutt.

Den samtalen her m? fortsette, men for n?, tusen takk for at dere kom til Universitetspodden, Francis Vergunst, forsker ved Institutt for spesialpedagogikk her ved Universitetet i Oslo, og Kristin Aunan, forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning.

Du har h?rt en episode av Universitetspodden fra Universitetet i Oslo. Fortell gjerne om oss til kunnskapst?rste folk du kjenner.

Produsent for episoden var Yvonne Pettr¨¦m og lydprodusent var ?se Ava Lange Fredheim.

Jeg heter Monica Bjermeland og takker for f?lget.