– Eg vil seie det s? sterkt at heile sivilisasjonen v?r st?r p? spel om vi ikkje held lesinga i hevd. Grunnen til at vi er der vi er i dag, er jo skriftkulturen v?r – den till?rte evna v?r til ? lagre og dele informasjon ved hjelp av skrift, seier Bj?rn Vatne.
I podkastepisoden m?ter han leseforskar Tove Stjern Fr?nes og leselystlobbyist Vibeke R?gler. Bakteppet for samtalen er nordmenns dalande interesse for og evne til lesing og kva som eventuelt kan gjerast med det.
Stjern Fr?nes forskar p? lesekompetanse ved Universitetet i Oslo og arbeider med nasjonale og internasjonale leseevneunders?kingar. Ho er like uroa over rapportane om d?rleg uthaldenheit og konsentrasjon, alts? sj?lve grunnlaget for at vi blir gode lesarar, som over leseferdigheitene v?re.
– Ein 15-?ring er og blir ein 15-?ring. Om vi forskarar sp?r om dei likar ? lese, s? seier mange av dei nei. Det er berre der dei er i livet, s? vi m? finne fleire m?tar ? sp?rje p?, seier ho.
– Det som er nytt no, er at ogs? 10-?ringane seier ?nei, eg les ikkje s? ofte, det bryr eg meg ikkje s? mykje om? og at ogs? foreldra deira meir enn f?r svarar at dei ikkje les for ungane sine, fortel ho.
Korleis bygge sterk lesekultur?
Leselyst er if?lgje forskarar eit notorisk ukl?rt omgrep, og fleire av dei, Stjern Fr?nes inkludert, har stor tru p? ? bygge sterke lesekulturar.
– I ein god lesekultur er lesing vevd inn samfunnet som det er. Ta skulen, til d?mes. P? ein skule med sterk lesekultur kjenner alle elevar og tilsette, ogs? vaktmeisteren og kantinepersonellet, p? ei sterk forplikting til lesing. Det er noko alle gjer, heilt naturleg og med dei interessene dei har, forklarer ho.
– Fr? forskinga ser vi at skular som vektlegg like mykje tid p? leseundervising som p? ? motivere til lesing, der opplever elevane at det er plass til dei som dei lesarane dei er, om det er gamle bilar, Star Wars eller Jane Austen dei er interesserte i, seier Stjern Fr?nes.
Skapte ringverknadar p? heile skulen
Ogs? Vibeke R?gler i Foreningen !les (snart Stiftinga Lese) og Bj?rn Vatne i Den norske Forfatterforeningen har tru p? ? kombinere leselyststrategiar med meir inngripande tiltak.
– For det er rett og slett trist, n?r ein arbeider med litteratur, lesing og formidling, at ikkje alle har tilgang til dei same opplevingane. Ein ynsker at alle skal f? dei fantastisk gode opplevingane det er ? lese ei bok, forsvinne inn i ei anna verd, sj? noko heilt nytt, f? innsikt i andre menneske, tankar og indre f?lelsar, seier R?gler.
Leselystforeininga ho leier brukar infrastrukturen som finst kring barn og ungdom til ? forsterke lesearbeidet barnehagane, skulefritidsordningane, skulane og skulebiblioteka gjer. Dei n?r fleire hundre tusen ungar og ungdom kvart ?r gjennom b?de breiddetiltak og det dei kallar elitetiltak.
Eit d?me p? sistnemnde er dei tre litteraturprisane dei organiserer, ein for barneskulen, ein for ungdomskulen og ein for vidareg?ande, der dei hyrer inn skuleklassar rundt om i landet til ? vere juryar. Dette arbeidet har bygd lesekultur.
– Ein ynsker at alle skal f? dei fantastisk gode opplevingane det er ? lese ei bok, forsvinne inn i ei anna verd, sj? noko heilt nytt.
– Ved Steinkjer vidareg?ande skule, som har ein juryklasse i Ungdommen kritikarpris, har arbeidet med prisen f?rt til at skulen no har sett av tid til lesing for alle elevar og l?rarar uavhengig av kva fag dei underviser i. Alle ved skulen les i 15 minutt kvar einaste dag til same tid, fortel R?gler.
I episoden snakkar ho ogs? om ?Bokstart ?, eit tiltak retta mot dei aller yngste iblant oss, og foreldra deira.
– Det er berre ? bestemme seg
Bj?rn Vatne vil at end? fleire enn skulefolk skal identifisere seg som lesarar, gjerne heile bygda eller bydelen, og er inspirert av arbeidet til National Literacy Trust i Storbritannia.
– Britane er ute og arbeider med ? f? lesing inn i milj? og i sm?samfunn der b?ker knapt finst – p? gata, i n?rmilj?et – og det med ein horisont p? ti ?r. Dei opps?ker folk og familiar der dei er og leverer ut b?ker, og resultata er kjempegode, fortel han.
– Dette er ein tankegang vi ikkje ser i Norge i det heile tatt, heller ikkje i regjeringa sin leselyststrategi, seier Vatne.
– Vi m? erkjenne at lesing har blitt ein motkultur, at vi ved ? lese signaliserer at vi vil vere eit aktivt, tenkande menneske i verda.
Kva med digitale haldningskampanjar, kan dei ha noko f?re seg?
– Det er kanskje kontraintuitivt ? bruke Instagram til ? minne folk p? ? ikkje vere p? Instagram, men i lesekampanjen Tid til ti, der 18 organisasjonar fr? litteraturfeltet no deltek, ser vi at sosiale medium fungerer. Vi minner rett og slett folk p? at, ein eller annan stad i l?pet av dagen, har alle tid til ? lese ti minutt i ei bok. Det er berre ? bestemme seg for det, seier han.
Operasjon sj?lvdisiplin saman med studentar
P? Institutt for l?rarutdanning og skuleforsking, der Tove Stjern Fr?nes arbeider, har dei heller starta ein fysisk lesesirkel for studentar. Neste bok som skal lesast og diskuterast er Agnes Ravatns sj?lvhjelpsbok Operasjon sj?lvdisiplin, ei lektyre b?de distraherte professorar og studentar saktens kan trenge.
Boksamtalane i grupper er det masterstudentane p? Lektorprogrammet som leier.
– Og s? har vi f?tt med oss ?Menn uten midje kan ogs? lese?, det vil seie Kristopher Schau og Alexander Sandtorv, til ? livepodkaste ein boksamtale mellom seg og studentane v?re i puben Kjellern etterp?, fortel Stjern Fr?nes.
R?gler og Vatne trur at i fellesskapet litteraturen skaper, ogs? under slike ?events ?, ligg eit av dei store potensiala til litteraturen framover.
– Vi m? erkjenne at lesing har blitt ein motkultur, at vi ved ? lese signaliserer at vi vil vere eit aktivt, tenkande menneske i verda. Ein klok mann samanlikna litteraturhusa med kyrkjene. Du kjem dit for ? h?yre nokon snakke om noko ordentleg saman med folk som er opptatt av same tematikkar som deg. Lesesirklar fungerer p? same m?te, i miniformat, meiner Vatne.
– For oss er ? Lesespiralen? eit tiltak for ? s?rge for at lektorstudentane som g?r ut hos oss, ogs? har med seg denne erfaringa og dette verkt?yet n?r dei ein dag treff skuleverket, seier Stjern Fr?nes.