At kvanteteknologi er noe som ?alle? skal kunne bruke, og ikke bare noen f?, er viktig. Dette forutsetter imidlertid ?penhet om utvikling og bruk, og er et prinsipp som er sv?rt relevant, forteller Marianne Etzelmüller Bathen.
Hun er fysiker ved Seksjon for materialfysikk og kvanteteknologi ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo (UiO). Her forsker hun p? defekter i halvledere. Halvledere, som for eksempel silisium, er materialer som leder str?m d?rligere enn typiske metaller.
Defekter i halvledere kan, dersom de har visse spesielle egenskaper, brukes som byggeklosser i kvanteteknologi. Slike byggeklosser, ofte kalt kvantebits eller q-bits, kan brukes til b?de kvantekommunikasjon, kvantedatamaskiner og kvantesensorer.
- Kompetanse innen kvantefysikk er krevende ? opparbeide seg, og kvanteteknologi er en krevende teknologi ? ta i bruk. Det m? jobbes for ? tilgjengeliggj?re kunnskapen og kompetansen slik at den ikke kun finnes i lukkede grupper, forteller hun.
N?r faller eplet i bakken?
Kvanteteknologien kan deles inn i hovedomr?dene kvantekommunikasjon og kvantesensorer som nevnt, samt kvanteberegninger. Det finnes en rekke forskningsomr?der under disse paraplybetegnelsene.
Teknologien bygger p? kvantefysikk, som beskriver naturlovene for verdens minste bestanddeler. Her er lovene helt forskjellige fra de klassiske fysiske lovene, forteller Bathen.
Kvantefysikk er en samlebetegnelse p? de teoriene og oppfatningene som vokste frem p? tidlig 1900-tall, der man inns? at oppfatningen man hadde om verden, ikke stemte.
Fram til da var det mange som tenkte at Maxwells lover om b?lgebevegelse og elektromagnetiske felt og Newtons lover om mekanikken og hvordan ting beveger seg kunne forklare alt. Men med kvantefysikken viste det seg at vi er n?dt til ? beskrive verden p? en annen m?te.
- N?r vi zoomer ned og ser p? molekyler, atomer, elektroner, alts? byggeklossene i naturen, ser vi at de ikke lenger oppf?rer seg s? enkelt og rett frem som det vi er vant til. Ting oppf?rer seg ikke deterministisk. Vi m? bruke sannsynlighetsberegninger for ? regne ut hva som kommer til ? skje. Jeg kan for eksempel regne ut sannsynligheten for at et elektron befinner seg et bestemt sted, men jeg kan ikke vite det sikkert f?r jeg m?ler.
Dette ?pner for helt andre teknologiske muligheter enn hva man fikk til under den f?rste kvanteteknologirevolusjonen, som ga oss bl.a. transistoren og la grunnlaget for dagens digitale teknologi, forteller Bathen.
En ?gamechanger??
Kvanteteknologi omtales ofte som l?sning p? store samfunnsutfordringer. I media og i ulike faglige kontekster tegnes det opp store vyer for satsinger i Norge og EU. Det ble ogs? gjort under arrangementet ?Kvanteteknologiens strategiske betydning?, arrangert av UiO, SINTEF, Oslo Science City og Kongsberggruppen nylig. En norsk kvantestrategi ettersp?rres fra flere hold, deriblant av 澳门葡京手机版app下载sr?det. De skriver p? sine nettsider at kvanteteknologi vil forandre verden, og direkt?r Mari Sundli Tveit omtaler kvanteteknologi som kritisk for konkurransekraften:
?Den vil revolusjonere v?rt syn p? og bruk av maskiner, sensorer og digital kommunikasjon. Kvanteteknologiene vil f? stor betydning for v?r hverdag, n?ringslivets konkurransekraft og for nasjonal sikkerhet.?
Tveit mener at kvanteteknologier i kombinasjon med kunstig intelligens kan brukes til ? utvikle nye medisiner, systemer for logistikk, finanstjenester med mer. NATO gav ut sin kvantestrategi i 2024, og hevdet at teknologien kan bli en game-changer for sikkerhet, inkludert moderne krigf?ring.
"Demokratisering av kvanteteknologi er noe som mange er veldig opptatt av."
- Det er ogs? en av grunnene for at jeg bruker halvledermaterialer som plattform for forskningen min, poengterer Bathen.
- Det fins mange m?ter ? utvikle kvanteteknologi p?, men mange av dem krever veldig dyr infrastruktur eller at man kj?ler materialer ekstremt ned. Halvledere som jeg benytter i mitt arbeid ved Universitetet i Oslo gir imidlertid mulighet for ? bruke mye av den samme infrastrukturen som vi bruker i dagens digitale teknologi, noe som sannsynligvis vil kunne gj?re teknologien tilgjengelig for flere.
Satser p? 澳门葡京手机版app下载
Vi st?r i dag overfor det som kalles den andre kvanteteknologiske revolusjonen. EU har siden 2018 satt av store summer til forskning p? kvanteteknologi. Norge har forel?pig bevilget 70 millioner kroner per ?r til forskning p? dette gjennom 澳门葡京手机版app下载sr?det.
Norge har flere gode forsknings -og innovasjonsmilj?er innen kvantevitenskap og -teknologi. Det norske forskningsmilj?et for kvanteforskning er ikke stort, men i vekst. Et eksempel er det nye senteret CC-NorChip.
Vegard Standeren Olsen er fysiker ved SINTEF og sitter i ledergruppen i senteret som er Norges f?rste kompetansesenter for halvleder-, mikrobrikke- og sensorteknologi.
Kompetansesenteret skal bidra til ? sikre og forsterke norske teknologibedrifters konkurransekraft i 澳门葡京手机版app下载 med Europa, forteller han til Universitetspodden, som er Universitetet i Oslos podkast.
Senteret er et 澳门葡京手机版app下载 mellom SINTEF, NTNU, Universitetet i Oslo, Universitet i S?r?st-Norge, Universitetet i Troms? og Electronic Coast, og er finansiert av EU og 澳门葡京手机版app下载sr?det.
Mindre avhengig av USA og Asia?
Kompetansesenteret er helt essensielt i arbeidet med ? demokratisere teknologiutviklingen.
"Det er viktig ? tilgjengeliggj?re kunnskapen og kompetansen som utvikles i Norge."
- M?let med CC-NorChip er ? ?ke norske og europeiske selskapers konkurranseevne, innovasjon og teknologilederskap ved ? ta i bruk avanserte teknologier og kapasiteter. For ? f? til dette er kompetanse helt avgj?rende, forteller Olsen.
Et viktig m?l for CC-NorChip er derfor ogs? ? ?ke bevisstheten rundt mulighetene som ligger i slike teknologier for blant annet fremtidens talenter, gjennom konkrete prosjekter ved kompetansesenteret.
Det er satt opp 27 liknende kompetansesentre rundt omkring i Europa, i 25 forskjellige land. Disse kompetansesentrene er en del av det store europeiske initiativet som heter European Chips Act.
- Disse kompetansesentrene, i tillegg til det som kalles pilotlinjer som er fabrikasjonsfasiliteter av banebrytende mikrobrikketeknologier p? forsknings- og utviklingsstadiet, skal hjelpe Europa med ? gj?re oss mindre avhengig av for eksempel USA og Asia for tilgang til avansert teknologi.
Den viktige grunnforskningen
Kvanteteknologi er fortsatt en s?kalt umoden teknologi, og grunnforskning er fortsatt helt avgj?rende for ? forst? hvordan de minste bestanddelene i kvantefysikken fungerer og hva vi kan bruke den til.
- Det gjenst?r masse grunnforskning fortsatt, og det er viktig ? v?re litt nyansert n?r man prater om det. Men det er et veldig stort potensiale i dette, mener Bathen.