I Norge ansl?s det at det ble f?dt mellom 10 - 12 tusen barn under og rett etter andre verdenskrig, som hadde tyske soldatfedre og norske sivile m?dre. Behandlingen av disse barna er ingen ?refull fortelling om Norge.
Det er en utbredt forst?else hos andre europeiske krigsbarn unnfanget under andre verdenskrig at de norske krigsbarnas skjebne var s?rlig ille. Dette kommer frem i prosjektet EuroWARCHILD som er p? barn f?dt av krig i Europa f?r og n?.
If?lge fortellinger og forskning etter andre verdenskrig ble krigsbarn i Norge sett som sikkerhetsrisiko, b?rere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og mindre verdt, og gjerne ogs? som seksuelt l?saktige. Mange ble utst?tt og vokste opp under sv?rt t?ffe k?r. Noen tok ogs? livet sitt.
- Tause av skam i femti ?r
Gerd Fleischer har erfart noe av dette p? kroppen selv. Hun var ett av flere tusen krigsbarn som norske myndigheter ville deportere etter krigen. Hun var da tre ?r gammel og bodde sammen med sin norsk-samiske mor i Troms. Faren var tysk soldat.
Siden den gang er Fleischer kjent som en fremtredende representant for norske krigsbarn. If?lge henne gikk det mange ti?r ?r f?r hun og andre representanter for de norske krigsbarna v?get ? bryte tausheten og st? frem offentlig.
- Jeg har bare m?tt noen hundre krigsbarn. Vi var tause av skam i femti ?r. Det sier noe om v?r situasjon. Og i den konteksten s? var det absolutt ikke alle som orket eller var interessert i ? st? fram som tyskerunge.
- Den generasjon som opplevde krigen visste nok mye om v?re m?dres og v?r skjebne, men man snakket ikke om det. Vi tyskerungene i Norge var ?muttputt? alene i kampen for reparasjon og oppreisning. Vi var helt alene, og vi hadde ingen.
Hun forteller at krigsbarna etter hvert fikk juridisk hjelp, men lite hjelp ellers fra samfunnet.
- Holdningene i samfunnet m?tte vi kjempe centimeter for centimeter for ? endre. Hadde vi hatt st?tte fra fagkyndige folk, s? hadde vi kanskje unng?tt b?de nerv?se sammenbrudd og selvmord. Det er mange triste historier og mange knekte liv.
I en ny podkastepisode fra Universitetet i Oslo m?ter vi Gerd Fleischer, samt forskerne Inger Skjelsb?k og Dag Ellingsen.
- De verste tilfellene vi h?rer om, forteller om stigmatisering i familiene, p? skolen og i samfunnet. Det var ingen steder som var trygge.
Barn trenger omsorg og kj?rlighet. N?r noen blir f?dt i en situasjon hvor dette mangler fra dag én s? f?r det store konsekvenser, forteller Inger Skjelsb?k.
Mange krigsbarn ble sv?rt d?rlig behandlet
Skjelsb?k er professor ved Senter for tverrfaglig kj?nnsforskning ved Universitetet i Oslo og ved Institutt for fredsforskning, og leder prosjektet EuroWARCHILD. Prosjektet er finansiert av Det europeiske forskningsr?det ERC, og har som m?l ? forst? behovene og rettighetene til barn f?dt av krig.
- Noen krigsbarn i Norge opplevde etter andre verdenskrig at foreldrene ikke ville vedkjenne seg dem, s? det kan ha v?rt avvisning fra tidlig alder i noen barns liv. Det var ikke s?nn for alle krigsbarna, men risikoen for ? bli stigmatisert og avvist var h?y, b?de privat og offentlig.
Prosjektet studerer tre generasjoner krigsbarn i Europa: barn fra andre verdenskrig hvor far representerte fienden, barn f?dt gjennom krigsovergrep p? Balkan og barna f?dt av europeiske fremmedkrigere til IS. Her kombineres teoriutvikling, livshistorieintervjuer og tekstanalyser for ? unders?ke hvordan et barn f?dt av krig kan bli en sikkerhetsutfordring, og hva det inneb?rer for barnet som blir det.
B?rere av arvesynd
?rsakene til at uskyldige barn stigmatiseres for sine foreldres gjerninger er flere og komplekse, forteller hun.
- Noen barn blir, p? grunn av forholdet mellom foreldrene og hvem de representerer, mark?rer for dype splittelser i samfunn som har v?rt i krig. Hvis mor og far tilh?rer hver sin side av konflikten, kan det bli vanskelig for disse barna n?r krigen er over fordi de som barn av sitt opphav representerer begge sidene.
- Et annet eksempel er barn f?dt av fremmedkrigere, hvor begge foreldrene ofte blir forst?tt som fiender av for eksempel den norske staten. Ogs? disse barna blir sett som representanter for valg foreldrene har gjort, og gjennom det representerer disse barna et fiendebilde.
Dag Ellingsen er professor ved Politih?gskolen og Seniorforsker ved Oslo Met. Han gjorde som forsker i Statistisk sentralbyr? (SSB) i 2004 en kvantitativ studie av norske krigsbarns levek?r, basert p? data fra SSB. Rapporten ble republisert p? engelsk nylig, p? grunn av sin aktualitet.
Dette er if?lge SSB den eneste publiserte rapporten som har brukt systematisk innsamlede registerdata fra b?de krigs- og etterkrigstiden.
Jakten etter kunnskap
M?let for forskningen var todelt: ? bidra til kunnskap om hva som preget barndommen til krigsbarn som opplevde store vansker og lidelser, samt og ? belyse hvilke politiske, samfunnsmessige og andre forhold som gjorde dette mulig.
Studien inngikk som del av forskningsprosjektet ?Oppvekstvilk?r for krigsbarna?. Prosjektet som ble etablert i 2001 og finansiert av Norges forskningsr?d, ble gjennomf?rt av en tverrfaglig forskergruppe ved Universitetet i Oslo med forsker Lars Borgersrud fra Institutt for kulturstudier, professor Kjersti Ericsson fra Institutt for kriminologi og rettssosiologi og forsker Eva Simonsen fra Institutt for spesialpedagogikk. Prosjektet ble ledet av professor Anne Eriksen ved Institutt for kultur, religion, Asia- og Midt?stenstudier.
- Krigsbarna i Norge var en stigmatisert gruppe. Vi fant at mange d?de mye tidligere enn deres jevnaldrende, at flere fikk uf?repensjon relativt tidlig, og at det var p? bakgrunn av psykiske lidelser. Vi ser ogs? at blant de som d?de var det en overrepresentasjon av selvmord, forteller Ellingsen.
Studien hadde som m?l ? gi et s? representativt bilde som mulig av disse barnas levek?r. Metodologien var ny ved at Ellingsen s? p? et utvalg av barn registrert i h?ndskrevne tyske krigsarkiver, som befant seg i Riksarkivet i Norge. Han klarte ogs? ? spore opp nasjonale identitetsnumre for en betydelig andel av disse barna, og p? den m?ten kunne han hente inn data om deres levek?r fra moderne registre.
- Det var flere krigsbarn og noen m?dre som hadde st?tt fram i media historier om hva de selv hadde v?rt utsatt for. Vi ville pr?ve ? finne data som ga en st?rre grad av representativitet.
Det var mulig med s? gode registerdata som vi har i v?rt land, forteller han.
Kunnskap om ?knekte? liv og de som klarte seg
Bildet studien viste av krigsbarnas levek?r i Norge er komplekst. P? den ene siden indikerer ulike funn at mange krigsbarns levek?r var d?rligere enn deres jevnaldrende. D?deligheten i perioden fra 1960 til i 2004 var markant h?yere blant krigsbarna. Selvmordshyppigheten var h?yere enn blant jevnaldrende, det samme var d?delighet som f?lge av hjerte- og karsykdom. Flere krigsbarn hadde f?tt uf?repensjon i relativt ung alder.
Alt i alt antydet dette at en betydelig andel har hatt helseproblemer og f?lgelig lavere livskvalitet. Det var markant flere skilsmisser blant kvinner. F?rre tok h?yere utdanning, og inntektsniv?et deres var lavere.
- Allikevel ser det ut til at mange krigsbarn har levd livet sitt p? samme m?te som ?folk flest? eller ?arbeidsfolk flest?. I hvert fall utad, forteller Ellingsen. - De har en normal utdanning for sine ?rskull, mange har greie inntekter, er gift og har barn.
Ellingsen forteller at noen krigsbarn viste motstandsdyktighet mot stigmaet de m?tte i samfunnet og i noen familier. I voksen alder er det mange som vektlegger at de klarte seg bra. 澳门葡京手机版app下载en viser ikke bare et bilde av tap og utsatthet, men ogs? det man kaller resiliens. Noen blir noe annet enn det man skulle tro var deres skjebne. At det g?r bedre, gjerne fordi noen ?ser? dem.
Krigsbarn i Bosnia
I dagens Bosnia er situasjonen for krigsbarna noe annerledes enn den var for krigsbarn i Norge, forteller Skjelsb?k.
Etter at krigen fra 1992 til 1995 tok slutt er det barn som st?r frem og forteller om hvem de er og hvilke utfordringer de har, mens deres foreldre fremdeles er i live. Disse barna er i begynnelsen av 30-?rene og flere har blitt unnfanget av seksuelle krigsforbrytelser.
Hvilke likheter og ulikheter forskerne ser i hvordan krigsbarn har blitt behandlet p? tvers av kriger, kulturer og kontinenter kan du h?re om i Universitetet i Oslos podkast om krigsbarn.
Arrangementet innledet Oslo Peace Days, og det var Anja Jusic, Alen Muhic og Leja Damon som tok imot prisen p? vegne av organisasjonen Forgotten Children of War Association.
Kilder:
https://www.eurowarchild.org/
https://www.stk.uio.no/forskning/prosjekter/eurowarchild/index.html
Living conditions of Norwegian war children – SSB
NOU 2004: 23 - regjeringen.no
UiOs menneskerettighetspris til The Forgotten Children of War Association - Universitetet i Oslo
Oppvekstvilk?r for krigsbarna - Prosjektbanken