PODKAST: Kan vi redde naturen ved ?? tenke som eit fjell??

Trass i alt vi i dag veit om tap av artar og biomangfald, s? misbrukar vi framleis fjella, skogane, fjordane og myrane v?re som om dei var uendelege ressursar. Har milj?filosofien spelt fallitt?

Fjelltopp i kveldssol med ein del skyar kring toppen. Foto

Arne N?ss og andre milj?filosofar s?g p? fjella som ei kjelde til visdom og perspektiv, eit punkt ? forst? plassen v?r i verda fr?. Foto: Eirik ?stbakken/UiO

– Med kritikken sin av vekst?konomi og kapitalisme, var Arne N?ss ei viktig stemme for ei tenking som oppmuntra til ? n?rme seg mennesket og naturen heilskapleg, seier professor Inga Bostad ved Universitetet i Oslo.

Ho meiner tvert om at djup?kologien har f?tt ny aktualitet, at det kanskje aldri har vore viktigare at vi g?r inn i djupet av oss sj?lve og tenkjer: Kva kan eg gjere?

– Djup?kologi handlar om ? forst? at vi menneske er ein del av naturen og ikkje st?r over han, men at vi likevel har ei moralsk plikt til ? verne om alt levande. For alt i naturen er vevd saman, seier professor Odin Lysaker ved Universitetet i Agder.

I denne episoden av Universitetsplassen gjer vi eit filosofisk djupdykk i ?kosentrisk tenking – for folk flest, for politiske handverkarar og for skulefolk.

Filosofen og aktivisten Arne N?ss var ein av mange viktige bidragsytarar til ? gjere ?kosentrisme, ?kosofi, djup?kologi – kj?rt barn har mange namn – allment kjend fr? 1970-talet og utover.

I tenkinga hans ligg ein innebygd kritikk av vekst?konomi, kapitalisme og ukritisk teknologioptimisme.

Han forfekta ideen om at alt liv, alle levande, har ein ibuande verdi og st?r p? likefot med einannan, mennesket som dobbelbekkasinen som monarksommarfuglen som utmarka til naboen.

– Og d? meinte han kvalitativt like kvarandre, ikkje kvantitativt, noko som inneberer at mennesket m? gjere minst mogleg for ? ?ydelegge mangfaldet av artar, seier Bostad.

Har ikkje f?rt til meir ?kologisk ?tferd

Milj?filosofen N?ss opererte med det han kalla solidaritetsringane.

– Den inste ringen er familien, sidan det if?lge N?ss er naturleg for oss ? ha solidaritet med v?r n?raste familie. Dernest har vi solidaritet med alt som lever og til slutt med heile ?kosystemet, fortel Bostad, som har studert N?ss i ei ?rrekkje.

Bostad og Lysaker. Foto
– Berekraft som fag p? skulen m? g? end? djupare og bli end? meir tverrfagleg, meiner filosofane Inga Bostad og Odin Lysaker. – Og s? m? l?rarane kople undervisinga p? elevane si livserfaring og interesser. L?ring er meir komplekst enn ? berre putte noko inn i hovudet p? elevane. Foto: Monica Bjermeland / UiO

Men mange har ogs? stilt seg kritiske til effekten av denne typen ?kologisk tenking. 

– Fleire meiner at ?kosofi kan vere elitistisk og vestleg orientert. Dessutan har ikkje tenkinga f?rt til at folk har blitt meir motivert til ? handle ?kologisk, seier Bostad.

N?r vi sjekkar nyheitene, f?r vi fort stadfesta at det er grunnar til atterhald:

Veka f?r vi tok opp denne episoden, handsama Energi- og milj?komiteen p? Stortinget naturmeldinga, som f?r massiv kritikk for ? vere vag og lite ambisi?s. Same dag som vi snakka saman, delte regjeringa ut 53 nye leitelisensar p? norsk sokkel. 

Det m? kanskje meir enn velmeinande milj?filosofisk tenking til for ? beskytte den s?rbare naturen.

– Alle m? bli h?yrde, ogs? dei stemmelause

Odin Lysaker meiner vi b?r gjere noko med styresettet v?rt.

– Demokratia v?re m? bli betre til ? h?yre stemmene til dei som ikkje kan snakke for seg sj?lve, som dyr og ?kosystem, seier han.

I ei bok om ?kologisk demokrati, som kom i fjor, tek han til orde for ? utvide demokratiet, gjere det ?gr?nare?. Lysaker bygger mykje av tenkinga si om gr?nt demokrati p? arbeidet til den australske statsvitaren Robyn Eckersly.

– Eckersly seier at vi m? bygge demokratia v?re med eit ?kosentrisk natursyn og f?resl?r samstundes prinsippet om at alle som er ramma m? bli h?yrde, seier han.

– For meg er ?kosentrisme ein m?te ? tenke heile moder jord p?. ?kosystema er vevd saman p? ein m?te som gjer at vi ikkje kan skilje mellom meg og Inga Bostad, til d?mes, eller oss og lufta som vi pustar inn og ut. Vi er vevd inn i livet og i naturen og m? vevast betre inn i demokratia ogs?, seier han.

– Gode demokrati er lyttande

Bostad er langt p? veg einig.

– Det er ein reell fare for at den egalit?re ?kotenkinga kan pulverisere makttilh?va som gjeld mellom mennesket og naturen, og det er viktig ? ikkje miste dette av syne n?r vi bygg samfunna v?re, seier ho.

– For meg er gode demokrati lyttande, vi m? absolutt lytte meir til dei som ikkje h?yrest s? godt, seier ho.

Men korleis utvidar vi demokratiet til ? gjelde dei stemmelause? Kva vil det eigentleg seie ? snakke p? vegner av naturen? Kva vil det seie, i praksis, at noko har lik verdi? Og korleis kan vi bruke ?kofilosofi i klasserommet, hjelpe elevane til ? kople saman fakta og f?lelsar n?r dei l?rer?

Alt dette og meir til, snakkar Bostad og Lysaker om i episoden. God lytting!

Les meir

Learning and loving of nature in the anthropocene

The Life and Learning of Arne Naess: Scepticism as a Survival Strategy

Ecological democracy – caring for the earth in the anthropocene

Sivil ulydighet i ?kokrisens tid

Kj?rligheten til alt som er til

Hva Arne N?ss kan l?re oss om ?konomifagets tverrfaglighet

Studer pedagogikk ved UiO!

Undervisning, danning og oppdragelse (bachelor)

Kritiske perspektiver p? utdanning og samfunn (master)

Examen facultatum (utdanningsvitenskapelig variant)

Emneord: podcast, filosofi, Demokrati, naturtap, danning, Pedagogikk Av Monica Bjermeland
Publisert 23. jan. 2025 12:10 - Sist endret 23. jan. 2025 16:36