God forskning bygger p? anerkjente forskningsetiske normer, institusjonelle standarder og velpr?vde metoder. Det er avgj?rende at disse ikke bare er kjent, men at de ogs? f?lges. Men hva med udefinerte gr?soner og alle de sm? men betydningsfulle etiske dilemmaene i en forskers hverdag?
? h?ndtere slike i kvalitativ forskning p? sensitive temaer kan noen ganger v?re krevende. Andre ganger skaper det litt ?skurr? i hverdagen, som forskere kan bli g?ende ? tenke p?. Ofte alene.
Hva er slike dilemmaer og gr?soner som forskere m?ter i arbeidet sitt? Hvordan oppleves det ? bryte stillheten rundt etisk ubehag, i milj?er hvor krav om fremragende forskning st?r sterkt?
Dette kan du lese om i en helt ny bok, samt h?re om i denne podkastepisoden fra Universitetet i Oslo.
I den ferske boka ‘Etisk ubehag. En ?rlig l?rebok om kvalitativ forsking p? sensitive temaer’ deler en rekke forskere fra sine egne erfaringer i ulike forskningsfelt. Boken beskriver flere situasjoner hvor forskere har ?rotet det til? eller gjort feil, i forskning p? ulike sensitive temaer og grupper i s?rbare livssituasjoner. Den formidler virkelige hendelser hvor de har kjent p? etisk ubehag, og deler refleksjoner og m?ter ? h?ndtere dette p?. Ofte uten en tydelig fasit.
Bokens redakt?rer er f?rsteamanuensis Anette Bringedal Houge og postdoktor Anja Emile Kruse, begge ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. De har gjennom studier og i forskning jobbet med prosjekter som involverer mennesker i s?rbare livssituasjoner, og mennesker som har v?rt voldelige eller blitt utsatt for andres vold.
- Selv om jeg tror at etisk ubehag er noe alle forskere kan og b?r kjenne p?, s? gj?r forskning p? sensitiv tematikk at ubehaget kanskje kjennes litt sterkere. Fordi det kan v?re lett ? tr? feil, og det samtidig oppleves ekstra viktig ? gj?re alt riktig, forteller Houge.
Kan vi skille forskningen fra livet?
Helga Eggeb? er en av forskerne som forteller om sitt etiske ubehag i podkastepisoden og i bokkapitlet Farvel til feltet: I spennet mellom ulike etiske omsyn.
Her skildrer hun malerisk og med rike detaljer et m?te hun som forsker hadde med en eldre mann, som hun kaller Arne. Han bodde da i en omsorgsbolig i en bygd i Nord-Norge, og Eggeb? intervjuet ham som del av et forskningsprosjekt.
Prosjektet handlet om bosted, aldring og omsorg. Arne ville gjerne snakke med en forsker, men han var ikke s? opptatt av prosjektets form?l og rammene for det, forteller Eggeb?.
- Han ville prate, og var glad for at jeg var der.
Arne fortalte at han var glad for ? ha flyttet til omsorgsboligen, men at han f?lte at han ikke hadde noe ute i fellesstuen ? gj?re. Han ville prate om samfunn, politikk og historie, men det var ingen ? prate med. ?Det er s? mange senile folk der, og ingen som leser og tenker over ting s?nn som jeg?, mente Arne. Han fortale forskeren en rekke historier fra livet sitt.
- Jeg var litt stresset, forteller Eggeb?. - Form?let med samtalen var ikke at jeg ville h?re ?r?verhistorier?, men at jeg ville vite noe om det ? bli gammel og trenge omsorg.
Eggeb? erfarte at hun ikke fikk s? mye ut av de sp?rsm?lene hun stilte, men samtalen ble hyggelig og interessant likevel. De snakket sammen i flere timer, og da m?tet var slutt inviterte Arne forskeren til ? komme igjen. En invitasjon Eggeb? syntes det var vanskelig ? avvise.
- Jeg svarte nok litt unnvikende p? det, jeg var litt lunken p? ? love alle jeg intervjuet et bes?k eller to til. Jeg visste ikke om jeg kom til ? f? tid til det.
I notatene sine i etterkant skrev hun at det var litt ubehagelig ? bli invitert tilbake. Hun bes?kte aldri Arne igjen. En tid etterp? d?de Arne, og Eggeb? deler i bokkapittelet tanker og refleksjoner rundt det etiske ubehaget, som valget hun tok skapte i henne.
- Vi m? dele det etiske ubehaget
‘Etisk ubehag’ er en bok som tar for seg den praktiske forskningsetikken. Hvordan man l?ser etiske dilemmaer som ikke har klare svar mens man er ute i feltet, i m?ter med menneskene som forskningen handler om.
Kruse forteller at n?rhet og distanse er noe som g?r igjen i mange av erfaringene de ulike forskerne forteller om i bokens kapitler. Det kan for eksempel handle om situasjoner hvor man kjenner at man har kommet for n?rt den eller det man forsker p?, til at man klarer ? bevare distansen eller objektiviteten man trenger som forsker.
Eller det kan handle om at man kjenner seg s? fremmedgjort eller distansert fra feltet man forsker p?, eller menneskene der, at man ikke klarer helt ? skildre det med annet en utenfra-perspektivet.
- Og i den typen situasjoner, b?de i det ? komme for n?rt og i ? ikke komme n?rt nok, kan man bli r?dvill og ta valg p? sviktende grunnlag. Eller bli usikker p? hva som egentlig er den rette m?ten ? fortsette forskningen p?.
Det viktige etiske skj?nnet
Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH) fremhever i sine retningslinjer de grunnleggende forskningsetiske normene. Form?let er ? fremme disse som kilde til forskningsetisk refleksjon og kontinuering diskusjon i forskerfellesskapet, skriver NESH p? sine nettsider. NESH presiserer hvordan forskning i ?kende grad er under press, og hvordan ulike akt?rer som oppdragsgivere, finans?rer og 澳门葡京手机版app下载spartnere har medansvar for ? ivareta forskningsetikken.
- De nasjonale retningslinjene gitt av NESH ligger til grunn for forskningen. For ? kunne forske etisk og ut?ve godt etisk skj?nn i kvalitativ forskning s? m? du som forsker kjenne disse retningslinjene, understreker Houge.
Form?let med forskningsetikken er ? fremme fri, god og forsvarlig forskning og sikre god vitenskapelig praksis. Det handler om sannhetsnormen, metodologiske normer og om at forskningen skal v?re saklig, etterrettelig og etterpr?vbar. Den skal v?re ?pen, uavhengig og kritisk, og ut?ves i et fagfellesskap hvor man bygger p? hverandre.
- 澳门葡京手机版app下载en skal ikke p?f?re skade eller urimelige belastninger for deltakere, og den skal v?re rettferdig. Men s? erfarer vi likevel etisk ubehag, i arbeidet med ? ut?ve godt etisk skj?nn. Det etiske skj?nnet handler ikke bare om de formelle retningslinjene, men ogs? om ?velse og om evne og vilje til selvrefleksjon, foreller Houge.
Samt om rom og mulighet til ? snakke ?pent sammen i forskningsmilj?ene om egen praksis, og ? t?le ? st? i ul?ste dilemmaer. ? kontinuerlig kunne forholde seg til at slike finnes, og at det kan v?re dilemmaer som er vanskelige ? l?se.
Store overtramp versus dilemmaer og gr?soner
Vitenskapshistorien er full av eksempler p? hvor galt det kan g? dersom en ikke forst?r forskningsetikkens prinsipper eller ikke tar dem p? alvor.
Forskere har jukset og fabrikkert data, funnet p? intervjuer som aldri har skjedd, og vist til sp?rreskjemaer som aldri ble sendt ut. Pasienter har d?dd som f?lge av medisinske eksperimenter eller blitt alvorlig skadet uten at man har avbrutt fors?ket. Alle eksempler p? sv?rt alvorlige overtramp.
Men s? er det disse gr?sonene og dilemmaene i forskningen.
- Vi tenker at midt mellom det rette og gale er det mye interessant som skjer, forteller Kruse. Da er det viktig ? huske p? at forskingsetikk er vanskelig, og det skal v?re vanskelig. Om man som forsker synes at det er vanskelig s? betyr ikke det at det har g?tt galt eller at du ikke gj?r ting riktig.
? dele ubehaget kan likevel v?re vanskelig i fremragende forskningsmilj?er.
- Jeg opplever at forskningssamfunnet er ganske kategoriske i sin ford?mmelse av klare forskningsetiske brudd. Det er helt n?dvendig, og viktig og riktig p? veldig mange m?ter. Men det ? ?pne opp for en samtale om de mindre tydelige, og kanskje mer ul?selige etiske dilemmaene i forskningspraksisen v?r er ogs? viktig. For i milj?er der m?lestokken er ? v?re fremragende, er det ikke gitt at man viser frem eller snakker om egen tilkortkommenhet, sier Kruse.
- Prosjektet v?rt med 'Etisk ubehag' handler om ? vise at det ? gj?re ting man ?nsker ugjort eller angrer p? er menneskelig. Men kanskje viktigst, at det ? gj?re feil, tabber, flauser, d?rlige vurderinger og ta valg som viste seg senere ? v?re gale, er noe vi selv og andre kan l?re av, oppsummerer Kruse.
Kilder:
https://www.universitetsforlaget.no/etisk-ubehag
https://helgaeggebo.no/farvel-til-feltet/
https://www.forskningsetikk.no/om-oss/komiteer-og-utvalg/nesh/hum-sam/forskningsetiske-retningslinjer-for-samfunnsvitenskap-og-humaniora/