– Frykten for at Donald Trump, som helt tydelig har vist autorit?re holdninger og pr?vd ? kuppe det amerikanske demokratiet innenfra, skal gj?re det samme igjen, er ganske h?y, sier Carl Henrik Knutsen, som er professor i statsvitenskap og ekspert p? demokratier og diktaturer.
– Kamala Harris oppleves av mange som en kompetent og stabil kraft, mens Donald Trump sees som mer uforutsigbar, s?rlig i utenrikspolitikken, sier Sigrun Marie Moss, som er professor i psykologi og ekspert p? politisk psykologi.
At mange av oss i Norge f?lger den amerikanske valgkampen s? ? si minutt for minutt, har forskerne ingen problemer med ? forst?.
– USA er verdens mektigste land og har lenge v?rt en av verdens st?rste ?konomier. I tillegg er USA den mektigste milit?rmakten. Politikken som f?res i USA betyr mye for Norge, understreker Carl Henrik Knutsen.
Han legger til at det er et stort ?show?-element over valgkampen med personfokusert politikk.
– Valgkampen handler om personer og ikke partier. Det fascinerer mange, sier han.
– S?rlig fascinerer Donald Trumps person, sier Sigrun Marie Moss.
Hun tror mange opplever det hele som litt merkelig.
– Vi har bilder i hodet av en Donald Trump som st?r i gullheisen sin og som likevel klarer ? framstille seg som representanten for arbeiderklassen. Det er slike kontraster som vi i Norge undrer oss over.
En langt mer begivenhetsrik valgkamp enn vanlig
Det har ikke manglet p? dramatikk i den amerikanske valgkampen: Donald Trump var en h?rsbredd fra ? bli drept. Joe Biden m?tte trekke seg. Kamala Harris kom inn p? scenen fra skyggene, s? ? si, og ga straks inntrykk av ? stortrives i rampelyset.
– Det har skjedd langt mer i denne valgkampen enn i noen gjennomsnittlig valgkamp. Akkurat dét har nok f?rt til at mange f?lger ekstra n?ye med, sier Knutsen.
Sigrun Marie Moss mener imidlertid at b?de amerikanerne, vi i Norge og alle andre som f?lger med, har l?rt fra forrige valgkamp med Donald Trump og Hilary Clinton – p? tross av ?reality-show?-effekten.
– De som ikke tok valgkampen mellom Trump og Clinton p? alvor har nok brent seg. Det er merkbart at Harris-kampanjen pr?ver ? unng? ? g? i samme felle. S? langt ser det ut til at Harris og folkene rundt henne tar Trump p? alvor. Og det har de all grunn til, understreker Moss.
Kontrasterer seg b?de fra Hillary Clinton og Donald Trump
Psykologiprofessoren mener at Kamala Harris har l?rt mye fra valgkampen mellom Hilary Clinton og Donald Trump.
– Harris virker veldig blid og avslappet i kontrast til Clinton, som var mer bundet og i forsvarsposisjon. Det virker som om Harris legger vel s? stor vekt p? ? skille seg fra Hilary Clinton som fra Donald Trump, mener Moss.
Hun tror dette er en gunstig strategi.
– Harris virker genuin og varm, som er egenskaper velgerne etterlyste hos Clinton. N?r Harris kombinerer varme og latter med ? v?re stabil, saklig og kompetent, adresserer hun de to faktorene varme og kompetanse, som er vesentlige i folks vurdering av ledere. Menn sk?rer ofte h?yere p? opplevd kompetanse, mens kvinner ofte ses p? som varme. Her fors?ker Harris ? favne begge disse i sin presentasjon av seg selv.
Carl Henrik Knutsen tror at det faktum at Harris er kvinne kan ha fortrinn blant noen velgergrupper. I tillegg er det ingen ulempe ? ta over etter Joe Biden.
– Nyere studier viser at kvinnelige kandidater i noen kontekster blir vurdert som mindre korrupte eller mer valgbare bedre enn mannlige kandidater. I hvert fall inntil de har sittet ved makten en stund, sier han – andre studier viser at velgere kan sette ekstra h?ye krav til kvinner og straffe dem for feiltrinn.
– Kamala Harris en helt annen vitalitet enn b?de Biden og Trump, som helt klart spiller positivt inn.
Denne teksten er basert p? utdrag fra en episode i podkasten Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo (UiO).
Professor i statsvitenskap Carl Henrik Knutsen og professor i psykologi Sigrun Marie Moss snakker om det forst?ende valget i USA; om hva som st?r p? spill, hva de ulike kandidatene spiller p? og hva slags betydning hvem som vinner valget vil ha for USA, verden og Norge.
De snakker om hva det vil si at Kamala Harris er kvinne, yngst av de to, visepresident, jurist og datter av immigranter fra Jamaica og India. Og om hva det vil si at Donald Trump er mann, hvit, eldst, businessmann og har v?rt president f?r.
Verken Knutsen eller Moss tror at Trump vil godta et tap.
USA kan bli mer autorit?rt
Carl Henrik Knutsen forteller at USA-valget f?lges med argus?yne av demokratiforskere. I l?pet av sin presidentperiode fors?kte Donald Trump bygge ned demokratiske institusjoner og gradvis dro han deler av systemet over i mer autorit?r retning, if?lge statsviteren.
– Disse prosessene skjer gradvis, og er vanskelige ? f? til i et etablert demokrati som det amerikanske. Man kan ikke kuppe et velfungerende demokrati over natten. USA har allerede f?tt en h?yesterett som er mer Trump-vennlig, og dette kan potensielt bli viktig. Med en periode til kan han komme til ? ta flere slike grep for ? f? inn sine folk i ulike institusjoner, sier Knutsen.
– Hvordan er det mulig at en kandidat som i forrige presidentperiode oppfordret til stormingen av Kongressen, kan bli gjenvalgt?
– De deprimerende funnene fra statsvitenskap i de senere ?rene, er at selv om de aller fleste velgere sier at de verdsetter demokratiet, s? stemmer likevel de p? den de tror vil ivareta deres interesser best. Da har det ikke s? mye s? si om vedkommende viser autorit?re holdninger eller bryter demokratiske prinsipper. Det hjelper ofte heller ikke at det finnes en annen kandidat som er demokratisk anlagt, sier statsviteren.
– Jo sterkere polariseringen er, jo vanskeligere er det ? straffe sin egen kandidat for autorit?r atferd. Om det er store politiske avstander, er det rett og slett lite fristende ? stemme p? noen man er veldig uenig med i andre politiske saker. Det er et viktig utgangspunkt for ? forst? hvordan s? mange velgere kan stemme p? en autorit?r kandidat, understreker Knutsen.
– Om man opplever elementer av sin egen identitet, eller sin egen eksistens, som truet, s? er man ogs? mer villig til ? st?tte en mer autorit?r kandidat. Man ?nsker en sterk leder som kan konfrontere opplevde trusler, og beskytte gruppa, sier Sigrun Marie.
Hun mener at Trump passer godt inn i dette bildet.
– Han har malt fram et virkelighetssyn som gir gjenklang i folks liv og han har truffet med sine appeller til s?kalt vanlige og glemte kvinner og menn. Trump m? ikke undervurderes, sier Moss.
Folk i USA liker ikke politikere
Det er mye psykologi i hvem velgerne gir sin stemme til. B?de i USA og i andre land, if?lge politisk psykologi-ekspert Sigrun Marie Moss.
Hun mener at en av Trumps fordeler, til tross for at han har v?rt president, er at han likevel ikke oppfattes som en politiker.
– Donald Trump klarer ? fremstille seg selv som den ?prototypiske amerikaneren?, mens Kamala Harris i hans historiefortelling presenteres som den ?prototypiske politikeren.? Det er et sjakktrekk av Trump, siden mange i USA har lite tillit til politikere, sier hun.
Trumps fremstilling av seg selv som noe sv?rt annet enn typisk politikere, treffer, if?lge henne, mange velgere godt. Hun presiser at Kamela Harris, som visepresident, blir holdt ansvarlig for status quo i amerikansk politikk, og i Trumps fortelling for ?alt som er galt? med den n?v?rende situasjon.
– Hva slags USA ?nsker henholdsvis Trump og Harris seg - hjemme og i verden?
– Trump har fra f?rste ?yeblikk spilt p? parolen: ?make America great again? med paralleller tilbake til en svunnen storhetstid, som det kan v?rt litt uklart hva er. ?America first? st?r ogs? veldig sentralt hos ham. Harris setter s?kelys p? et mye mer dialogfokusert, alliansefokusert USA, sier Sigrun Marie Moss.
Bekymret for Ukraina om Trump vinner
– Trumps uforutsigbarhet kan ?ke risikoen for kriser, sier Carl Henrik Knutsen, som samtidig understreker at uforutsigbarhet kan v?re et godt forhandlingskort.
– Hvis du vil vinne fordeler mot andre stater, s? kan jo nettopp det ? fremst? som ganske lite rasjonell - at du potensielt er villig til ? bruke sterke midler uavhengig av hva det koster - gj?re at andre b?yer seg, sier statsviteren.
Knutsen understreker imidlertid at dette er et tveegget sverd. Selv er han s?rlig bekymret for hva som kan skje i Ukraina om Trump vinner valget.
– Det har v?rt ganske kraftige signaler om at Trump ikke kommer til ? fortsette dagens politikk. Mange utenrikspolitiske analytikere mistenker at dette vil kunne gagne Putin, for eksempel ved at v?penforsendelser stopper, noe som vil skade kampen mot den russiske aggresjonsmakten, sier Knutsen.
Frykter vold
Carl Henrik Knutsen frykter vold om det blir usikkerhet om valgresultatet, hvilket b?de han og Moss ser som sannsynlig, om Harris f?r flest stemmer
– Det verst tenkelige scenarioet er b?de at man f?r en illegitim prosess etter valget som leder til at den faktiske valgvinneren ikke blir president. Dermed bryter man med det aller mest sentrale demokratiske prinsippet om at valg skal avgj?re hvem som har makten, og kanskje vil man da f? voldelig mobilisering og i ytterste konsekvens en borgerkrig, sier Carl Henrik Knutsen.
Han understreker at dette ville v?re det ekstreme utfallet.
– Det er nok lite sannsynlig at vi kommer dit, men det er ikke utelukket. Spesielt dersom valgutfallet henger p? opptellingen i én eller to enkeltstater, og utfallet blir jevnt, ?pner det opp muligheter for ? utfordre resultatet med halv-kredible historier og juks, og f? med seg andre partifeller og velgere i ? sette til side den demokratiske prosessen, sier statsviteren.
Les og h?r ogs?: Skjebnetid for Europa: Trump1.0 versus Trump 2.0