– Barn helt ned i fire?rsalderen er i stand til ? uttale seg om viktige ting som ber?rer dem selv og livene deres, men i dag er det noks? tilfeldig om de f?r lov til ? komme til orde, sier Annika Melinder.
Hun er professor ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo og leder et stort forskingsprosjekt, som har som m?l ? bidra til en mer enhetlig metodikk i utredninger og vurderinger av hva som er barnets beste i barnevernssaker.
– I dag kan en noks? lik sak vurderes h?yst ulikt i for eksempel Mo i Rana eller Lindesnes. Det er ikke holdbart, fastsl?r Melinder.
Norge felt i 24 saker
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har domfelt Norge i 24 barnevernssaker for ? ha krenket retten til familieliv. Det er flere saker enn alle andre europeiske land til sammen.
Norge har f?tt kritikk for ikke ? ha et tilstrekkelig bredt og oppdatert beslutningsgrunnlag. Dette gjelder b?de ved innf?ring av sterke begrensninger i foreldre og barns gjensidige samv?rsrett etter en omsorgsovertakelse og n?r det er besluttet tvangsadopsjon.
Kritikken fra menneskerettighetsdomstolen g?r s?rlig p? manglende tilrettelegging for at omsorgsovertakelse som utgangspunkt skal v?re et midlertidig tiltak.
Annika Melinder og hennes forskergruppe har til n? g?tt igjennom 300 sakkyndighetsrapporter. Forskerne har avdekket en stor variasjon i hvordan de sakkyndige har valgt ? l?se sine oppdrag - b?de med hensyn til metoder og konklusjoner.
– Gjennomg?ende er mye opp til den enkelte sakkyndige. Mange av sakene gjelder familier med en annen etnisitet enn skandinavisk, sier hun.
Melinder understreker at barnets beste i st?rre grad m? sees i sammenheng med familieb?ndene til det enkelte barn, og ogs? opp mot mulighetene i storfamilien.
– Flere av dommene fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen peker p? at for lite har blitt gjort for ? plassere et barn med for eksempel muslimsk bakgrunn i et fosterhjem som kan ivareta den kulturelle tilh?righeten, sier Melinder.
Hun h?per at forskningen kan bidra til et nytt utdanningsl?p for sakkyndige i barnevernssaker, som ogs? tar opp temaer som kultur og etnisitet.
Fattigdom og utenforskap g?r igjen
Annika Melinder understreker at behovet for ?kt standardisering av mandater og utredningsforl?p er like viktig i vurderingen av familier med norsk-etnisk bakgrunn. Og at ingen av disse sakene er enkle.
– Dette er mangefasetterte saker som inkluderer fattigdom, sosial ulikhet og utenforskap. Det er gjerne lange linjer med psykiske vansker og ofte ogs? omsorgssvikt som g?r igjen. Her har det offentlige ikke alltid tatt et overordnet ansvar for barnevernstjenestens omr?de. Man har i for stor grad organisert tjenestene i siloformer, sier Melinder.
Hun p?peker ogs? at barnevernssakene rent psykologfaglig kan ha v?rt opplevd som diffuse, og at dette kan ha spilt inn og f?rt til at en metodikk ikke har blitt utviklet.
– Barnevernet har i tillegg lenge v?rt styrt av overordnede ideologier og teoretiske retninger med ulik popularitet i ulike epoker: Adferdsstyrte, l?ringsteoretiske, relasjonsbaserte, tilknytningsbaserte, og i dag nevrobiologiske teorier om hvordan stress p?virker hjernens funksjon og p?f?lgende handlingsm?nster. I langt mindre grad har en mer evidensbasert metodikk f?tt prege barnevernstjenesten, sier Melinder.
Psykologiprofessorren mener at det haster med f? bedre retningslinjer og metodikk p? plass.
Risikoen for ? ta feil ?ker
Christian B?rge S?rensen er jurist, spesialr?dgiver for menneskerettigheter og nemndleder i barneverns- og helsenemnda. Han er, som Melinder, opptatt av ? f? tydelige retningslinjer i sakkyndighets-rapporterer.
– Vi ser ofte at ulike verdimessige og faglige st?steder kommer til uttrykk i utredningene. Det er problematisk at vurderingskriteriene er s? skj?nnsmessige. Risikoen ?ker for ? ta feil. I ytterste konsekvens f?rer variasjonene til at foreldre og barn ikke f?r ivaretatt sine rettigheter, sier han.
Nemnlederen lister opp hva de manglende rettighetene handler om:
- Barn f?r ikke medvirke som de har rett til.
- Barn blir i verste fall boende i skadelige omsorgssituasjoner.
- Det blir ikke gjort nok for ? ivareta barn og foreldres rett til familieliv.
– Et vilk?r for omsorgsovertakelse er at det er alvorlige mangler ved omsorgen, understreker han.
Det kan dreie seg om alt fra alvorlig vold til overgrep, eller om at barn ikke f?r ivaretatt sine grunnleggende behov p? grunn av foreldres rusutfordringer eller psykologiske utfordringer.
– Men det kan ogs? handle om en litt diffus emosjonell omsorgssvikt, som er vanskelig ? f? tak p?. Da er man oftere prisgitt ? ha sakkyndiges vurderinger som et grunnlag.
Nemndlederen understreker at Den europeiske menneskerettighetsdomstolens reaksjon overfor norsk praksis er alvorlig. Den peker p? at vi i v?re vurderinger har v?rt p? kollisjonskurs med retten til familieliv.
– Kritikken har v?rt rettet mot at vi i Norge ved en omsorgsovertakelse, har ment at behovet for ro og stabilitet i en ny omsorgsbase har trumfet andre hensyn. De n?dvendige grep for ? vedlikeholde relasjonen mellom foreldre og barn har ikke blitt tatt. Dette har i en del saker f?rt til at familiegjenforening ikke har blitt mulig. Ansvaret i disse tilfellene p?hviler myndighetene, sier S?rensen.
Han understreker at denne praksisen inneb?rer at vi i Norge har krenket b?de foreldre og barns rett til familieliv.
Kritikken fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har f?rt til en kursendring i norsk barnevern.
– Det er n? mye st?rre s?kelys p? at tvangstiltak i barnevernet skal ha et bredere og mer oppdatert beslutningsgrunnlag. Det psykologfaglige grunnlaget er en veldig viktig del av dette, understreker han.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Denne teksten er basert p? utdrag fra en episode i podkasten Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo (UiO).
Annika Melinder, som er professor i psykologi ved UiO, snakker om behovet for mer standardiserte mandater og utredninger av sakkyndige i barnevernssaker. Hun understreker at det i dag er for mye opp til skj?nn. Barn med tilsvarende historier og familier kan f? h?yst ulike avgj?relser. Hun leder et forskingsprosjekt som skal bidra til ? b?te p? dette.
Christian B?rge S?rensen, som er jurist, spesialr?dgiver og nemndleder i Barneverns- og helsenemnda forteller at Norge har blitt domfelt i et historisk h?yt antall barnevernssaker i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Norge har f?tt kritikk for ? ta barn ut fra egen biologisk familie i alt for lang tid og for ikke ? legge til rette for kontakt og gjenforening.
De to er opptatt av at barn skal f? uttale seg - ogs? sv?rt sm? barn. Og at man har fors?mt seg med hensyn til dette i Norge.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Hva som er barnets beste er sentralt i alle barnevernssaker og sakkyndighetsrapporter.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastsl?tt at det i utgangspunktet er barnets beste ? vokse opp i sin biologiske familie. Og at om en omsorgsovertakelse m? til, er det grunnleggende ? ha kontakt med de biologiske foreldrene. I tillegg skal alt som er mulig gj?res for f? til en gjenforening.
– Det er bare n?r kontakt vil v?re til direkte skade for barnets helse eller utvikling at man kan nedprioritere dette. I Norge har vi kanskje tatt for lett p? hvor viktig familietilknytning er for barn, sier Christian B?rge S?rensen.
Han understreker at vi i Norge har v?rt for lite opptatt av barnets autonomi, som st?r helt sentralt i loven.
Melinder er enig. Hennes forskning viser at det er noks? tilfeldig om sakkyndige snakker med det ber?rte barnet eller ikke i forbindelsene en sakkyndighetsvurdering.
– Selv om en ?tte?ring er i stand til ? ha en samtale, s? er det ikke innarbeidet atden sakkyndige gj?r det. Og tas det initiativ til en samtale, er det opp til hver og en ? legge opp hvordan den gjennomf?res, sier Melinder.
Hun p?peker at det heller ikke er krav til dokumentasjon om hva som er formidlet i samtalen, eller hvordan den sakkyndige har g?tt frem med kontaktetablering og sp?rsm?lsstillinger.
– Det finnes ingen samtalemetodikk for sakkyndige ovenfor barn i dag, sier Melinder, som understreker at dette er et paradoks.
– Psykologer har i mange ?r bidratt til at politifolk har f?tt en god intervjumetodikk n?r de skal avh?re barn i straffesaker. Mens vi psykologer ikke har laget en metodikk for v?re sakkyndighetsrapporter.
Hva gj?r at barnet har det godt i sin hverdag
I forskningsprosjektet Annika Melinder leder skal de utvikle b?de en intervjuguide og en digital applikasjon om barnevernloven, som inneholder forskrifter til denne og andre momenter, slik at sakkyndige f?r helt konkrete redskaper ? st?tte seg til.
– Vi pr?ver ? operasjonalisere hva som er barnets beste ved ? f? tak i hva som har betydning for at barnet har det bra i hverdagen sin: Hva liker barnet ? gj?re? Hvem liker barnet ? v?re sammen med? Hvordan synes barnet det er ? bo et visst sted? Med slike hverdagslige knagger kan barnet sette ord p? eller vise hva som har betydning for det, sier Melinder.
Hun understreker imidlertid at det ikke er den sakkyndige som skal beslutte hva som er barnets beste, men at dette er rettens eller nemndas oppgave.
– Men den sakkyndige skal finne faktagrunnlaget for at slike beslutninger kan fattes, understreker psykologiprofessoren.
Det er i dag ikke en fast aldersgrense for n?r barn skal f? komme til orde i en sakkyndighetsvurdering.
– Jo yngre barnet er, desto st?rre vil variasjonene i barnets mulighet til ? gjennomf?re en samtale v?re. S? den vurderingen m? tas i forhold til hvert enkelt barn. Men barn ned i fire?rs alder kan ha adekvate innspill p? egen situasjon, sier Melinder.
Hun mener det i dag er alt for lett ? si at ?barna er for unge?, eller at de er i ?en s?rbar situasjon?, som en unnskyldning for ikke ? snakke med dem.
Viktig ? h?re barn
– Jeg og mange andre jurister mener at b?de barnevern, nemnder og domstoler har fors?mt barns rettigheter n?r de ikke har lyttet til yngre barn i barnevernssaker.
Lenge var praksis at man ikke lyttet til barn under sju ?r, forteller Christian B?rge S?rensen. I dag h?rer man yngre barn. Men det er sjeldent at barn under skolealder h?res i nemnd og domstol, if?lge juristen.
Han understreker at det er mange aspekter ved en omsorgsovertakelse som kan ha betydning for barnet, og at ogs? sm? barn under skolealder kan ha meninger om dette. Barnet har da rett til ? bli lyttet til, og det er n?dvendig ? h?re barnets eget perspektiv for kunne ta stilling til hva som er til barnets beste.
S?rensen er opptatt av begrepet ?access to justice?, som betyr ?tilgang til rett?. For barn inneb?rer dette s?rlige krav til spesiell tilrettelegging.
– Dette henger n?rt sammen med barnets rett til medbestemmelse. Men det kommer man jo ingen vei med hvis man ikke alderstilpasser hvordan barnet skal f? fram sine behov og tanker p?, understreker juristen.
B?de Melinder og S?rensen mener at det er viktig ? strekke seg langt for ? im?tekomme alle barns behov, enten det er en fire?rings, en seks?rings eller en tretten?rings.
– Det er maktp?liggende at vi f?r mer standardisert og lik praksis fra de sakkyndige. I tillegg hadde det v?rt en fordel om ekspertene synliggjorde eget faglig st?sted. Og kanskje ogs? egne verdier og i hvilken grad disse har p?virker vurderingene, sier Christian B?rge S?rensen
Han mener at de sakkyndige erkl?ringene i st?rre grad b?r synliggj?re og vurdere betydningen av barnets autonomi, og peker p? at sakkyndige b?r kunne gi nemnd og domstol et bedre grunnlag til ? vurdere om barnet skal f? mulighet til ? snakke direkte med nettopp nemnda eller domstolen.
– Barn har en rett, vil mange mene, til ? snakke med den som skal avgj?re saken deres, understreker S?rensen.
– Mitt h?p med forskningsprosjektet er at sakkyndige f?r bedre metoder, og dermed ogs? st?rre trygghet i ? gjennomf?re samtaler med barn. Det vil gagne barna og gi dem tilgang til sine rettigheter. I tillegg h?per jeg at forskningsprosjektet v?rt kan bidra til ? akademisere sakkyndighetsfeltet, slik at flere studenter f?r opp ?ynene for feltet og velger ? satse p? dette viktige arbeidet, sier Annika Melinder.