I denne podkasten fra Universitetsplassen f?r vi vite mer om hva rettsodontologi er, og ikke minst hvordan det er ? jobbe som rettsodontolog i Norge i dag. Sigrid I. Kvaal har ogs? f?tt kongens fortjenstmedalje for sitt arbeid for rettsodontologien.
Hva er rettsodontologi?
– Rettsodontologi er l?ren om hvordan odontologiske kunnskaper kan anvendes i rettens tjeneste, og er en parallell til rettsmedisin, forklarer Kvaal.
Det finnes fortellinger om at tennene er blitt brukt til ? identifisere d?de mennesker s? langt tilbake som for 2000 ?r siden, hvor det ble sett etter spesielle trekk ved tennene for ? bekrefte identiteten til den som var d?d.
Moderne rettsodontologi
– Men den moderne rettsodontologien kan vi tidfeste til 1897 og den store brannen i Bazar de la Charite i Paris der 127 mennesker omkom, sier Kvaal.
Her ble mange av de omkomne identifisert p? grunnlag av det tannlegearbeidet de hadde f?tt utf?rt. Dette var et veldedighetsarrangement og der var det sv?rt mange velst?ende mennesker som hadde r?d til ? g? til tannlegen, noe som gjorde at man kunne sammenligne tannlegeopptegnelser med funn p? tennene til de d?de.
I 1898 utkom den f?rste l?reboken i rettsodontologi skrevet av Oscar Amod?o, hvor han tok for seg nettopp det tannlegene hadde bidratt med i identifiseringsarbeidet i denne brannen. Han var en cubansk tannlege, men praktiserte i Paris, og er med rette kalt rettsodontologiens far.
Tenner og identifisering
Noe av et som gj?r rettodontologi s? unikt er jo tennene, men hva er det med tenner som gj?r at de egner seg s? godt til identifisering?
Det er mange grunner til det. En grunn er at tennene er veldig holdbare. Man finner rester av tennene lenge etter at selve skjelettet er helt oppl?st. I tillegg er tennene relativt godt beskyttet mot brann og andre skader. Tenner forblir derfor ofte intakte selv om den d?de er helt ugjenkjennelig.
Og nettopp det at tennene holder seg s? bra, gj?r at det finnes en bro fra rettsodontologien og over til arkeologien. For i arkeologi handler det jo ogs? om ? identifisere de d?de, ved pr?ve ? finne ut hvem de var og hvordan de levde.
I de siste ti?r har spesielt tannsteinen v?rt gjenstand for interesse innen fagfeltet arkeologisk odontologi. Ved ? analysere mineralene man finner i tannstein, kan man finne ut hva slags mat de spiste, var det sj?mat, kj?tt eller kornprodukter? Og dette kan igjen si noe om hvordan disse menneskene levde.
G?ten i Isdalen
Et annet identifiseringsarbeid som Sigrid Kvaal har v?rt med p?, er mysteriet knyttet til den s?kalte Isdalskvinnen. Dette ble navnet p? kvinnen som ble funnet i Isdalen i Bergen i 1970, et lik som var forbrent, alle merkelapper p? kl?r klippet av og som ingen til n? har savnet. Det viste seg at hun reiste rundt i Norge med 7 forskjellige identiteter.
I 2016 fikk saken ny oppmerksomhet da to journalister fra NRK begynte ? grave i saken. Kunne nye moderne teknikker kaste lys over denne g?ten?
Hvordan jobbet du med denne saken om Isdalskvinnen?
– Jeg fikk tilsendt det odontologiske materialet, b?de bilder, r?ntgenbilder og kjevene hennes. Min avd?de kollega, professor Bang i Bergen, som s? p? det i 1970, hadde gjort et sv?rt omfattende arbeid, og jeg fikk omtrent de samme svarene p? aldersvurderingen med Kvaals metode som professor Bang hadde f?tt med Bangs metode. Begge disse metodene er i dag anerkjente metoder til bruk ved aldersvurdering av ukjente voksne, sier Kvaal.
Det ble ogs? gjort elementanalyser av tennene. Da kunne man se hvordan mineraler var avsatt i tennene og sammenligne det med drikkevannet. Resultatet pekte p? flere omr?der i Europa hvor Isdalskvinnen kunne komme ifra, men flere kunne utelukkes, enten p? grunn av tannarbeidene, som ikke ble utf?rt p? den m?ten i det distriktet, eller andre faktorer.
– Derimot kunne man se av skriftanalysen p? skriften som hun brukte, sammen med tannarbeidene, som pekte mot at hun kunne ha kommet fra eller vokst opp i omr?dene p? grensen mellom Tyskland og Frankrike, forklarer Kvaal. Tyskland har andre tannbehandlingstradisjoner enn andre land i Europa.
Tyskland aksepterer ikke amalgamfyllinger, der skal det bare v?re gullfyllinger f?r de f?r st?tte fra sykekassen. Mens i England brukte man veldig lite kroner, der bygget man heller opp tannen med store amalgamfyllinger.
– Isdalskvinnen hadde mye gullarbeid, spesielt en type gullkroner som ikke passet med det arbeidet jeg kjente til, da jeg studerte i England p? 70-tallet, sier Kvaal.
Bakgrunn
Du har ikke v?rt s? opptatt av ? spekulere om Isdalskvinnen var en agent eller en spion, men du har egentlig v?rt mest opptatt av hva som kan ha skjedd med henne som barn. Hva tror du bakgrunnen hennes er?
– Da blir det mye spekulasjon, sier Kvaal. Det er ikke usannsynlig, i og med at hun skulle v?re midt i 30-?rene, at hun var f?dt under andre verdenskrig og at hun ble evakuert fra en av byene som ble hardt bombet under krigen. Det er mulig at hun vokste opp p? et barnehjem eller en barneinstitusjon, og at foreldrene omkom under krigen, slik at hun ikke hadde noen n?re slektninger som kunne ta vare p? henne, og heller ingen gjenlevende slektninger som i dag kan identifisere henne.
Selv om moderne metoder har blitt brukt, er mysteriet om Isdalskvinnen fortsatt ul?st.
– Man hadde materiale fra henne som kunne brukes til DNA-analyse, men man m? alltid ha noe ? sammenligne med, og det hadde man jo ikke, sier Kvaal.
? gi d?de en identitet
Du har et yrke som handler om ? identifisere d?de mennesker. For mange vil dette v?re en helt uutholdelig situasjon ? befinne seg i, men for deg, s? er det alts? jobben din. Hva er det som driver deg?
– Det er lojalitet overfor oppdraget jeg har p?tatt meg, sier Kvaal. Men det er ogs? viktig ? huske at dette er et samfunnsoppdrag. Identifisering av mennesker er avgj?rende for at man skal kunne f? en d?dsattest. S? er det den andre siden av saken, nemlig at man har en grav ? g? til, et sted ? s?rge, og man har f?tt et svar.
?-– Mange forsvinningssaker gir opphav til spekulasjoner om menneskesmugling, kriminalitet og annet. Da er det en enorm lettelse ? f? et svar, selv om det kanskje ikke er det svaret man h?pet, sier Kvaal avslutningsvis.