Den unge Knut Dahl-J?rgensen bestemte seg tidlig for at han ville studere medisin. Som ung gutt i Kristiansand var han en del syk og hadde mye bes?k hjemme av en lege som var godheten selv. Det satte kanskje en spore hos unge Knut, som s? dro til Tyskland for ? studere medisin.
Men at han skulle bli en av Norges fremste diabetesforskere var litt mer tilfeldig, forteller han i podkasten Universitetsplassen. Det var barneavdelingen p? Aker sykehus som f?rte ham inn i diabetesforskningen.
Hvorfor f?r s? mange norske barn diabetes type 1?
– Diabetes type 1 er en veldig alvorlig sykdom og veldig krevende ? f? i barnealderen, sier Dahl-J?rgensen. Han er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og overlege ved Oslo universitetssykehus.
Hvert ?r f?r omtrent 500 barn og unge under 18 ?r diabetes type 1. Det er den formen for diabetes som er mest vanlig blant barn og unge.
Diabetes type 1 er en sykdom hvor du mangler insulin. Den klassifiseres som en autoimmun sykdom, hvor immunapparatet ?delegger de cellene som produserer insulin i bukspyttkjertelen.
– N?r man mangler insulin s? kommer ikke glukose eller energien fra mat inn i cellene. Det lager kr?ll for metabolismen v?r, sier han.
Sykdommen behandles ved ? tilf?re insulin, enten gjennom en insulinpenn eller en insulinpumpe.
– Man m? f? s? normalt blodsukker som mulig for ? hindre at det blir senkomplikasjoner av diabetes, som at blodkar og nerver ?delegges.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. I dette "Tett p?"-portrettet blir vi bedre kjent med professor, diabetesforsker og overlege Knut Dahl-J?rgensen.
Hvorfor oppst?r diabetes type 1?
?rsakene til at noen f?r diabetes type 1 er ukjent, men forskerne begynner ? n?rme seg.
– Vi vet at det er en genetisk komponent, det finnes for eksempel vevstyper som er mer assosiert til ? f? type 1-diabetes, sier Dahl-J?rgensen.
– Det er en viktig del av det, men vi forsker p? ?rsaken til at noen f?r sykdommen.
Kan en kronisk virusinfeksjon v?re ?rsaken?
Hovedm?let for forskningen hans har derfor v?rt ? finne de mekanismene som ?delegger cellene som lager insulin.
– Det er vist i store epidemiologiske unders?kelser at virus kan ha betydning for utviklingen av diabetes type 1, sier han.
Dette er imidlertid vanskelig ? p?vise gjennom blodpr?ver. Han og kolleger unders?kte derfor vevspr?ver fra bukspyttkjertelen hos personer som nylig var blitt diagnostisert med diabetes type 1.
– I denne studien fant vi virusinfeksjon i det vevet som lager insulin i bukspyttkjertelen. Vi kunne alts? p?vise levende virus som holdt seg i de insulinproduserende cellene, og n?rmest brukte dem som et drivhus. Slik forstyrret de cellefunksjonen, forklarer han.
Vanlig forkj?lelsesvirus man f?r som barn
Men hvorfor blir virusinfeksjonen v?rende igjen i noen celler?
Dette er litt av g?ten, mener professoren. For dette er nemlig virus som alle kan f?.
– Vi har p?vist et veldig vanlig virus som nesten alle f?, kalt enterovirus. Man f?r det gjerne i spedbarns- eller barnealderen og det f?rer til vanlig forkj?lelse eller omgangssyke.
– De fleste av oss blir kvitt det greit, men hos noen setter det seg og lager vanskeligheter, sier han.
Behandling med antivirusmedisiner hjelper
I over 20 ?r har Dahl-J?rgensen og kolleger forsket p? dette. H?sten 2023 fikk de et gjennombrudd.
– Det er s?nn at hvis man skal definere en sykdom som en virussykdom eller en infeksjonssykdom, s? m? man dokumentere at behandling hjelper, forteller han i podkasten.
澳门葡京手机版app下载sgruppen til Dahl-J?rgensen testet ut behandling med to antivirusmidler, alts? medisiner mot virus, sammen med kolleger i Danmark.
De gjorde en studie med 96 barn og ungdom med nyoppdaget diabetes. S? ble disse pasientene tilfeldig fordelt i to grupper, én som fikk aktiv behandling eller én som fikk placebo, i et halvt ?r.
– S? m?lte vi egenproduksjonen av insulin hos pasientene. Da kunne vi vise at behandlingen med antivirusmedisin i st?rre grad bevarte egenproduksjonen av insulin etter ett ?r, sier han.
Klarte ? bremse fall i insulinproduksjon hos pasientene
Professoren forklarer at alle som f?r nyoppdaget diabetes taper insulinproduksjonen mer og mer etter hvert.
– N?r de begynner ? f? symptomer p? diabetes har de allerede mistet kanskje 80 prosent av normal insulinproduksjon. S? det er ikke s? veldig mye igjen ? redde, sier han, og forklarer:
– S? skjer det et videre fall i produksjonen av insulin det neste ?ret. Og det var det fallet vi klarte ? bremse med antivirusmedisin.
– Det svaret syntes vi var fantastisk. Det er et sterkt holdepunkt for at virus er en ?rsak til type 1-diabetes, sier Dahl-J?rgensen.
Vil v?re enda tidligere ute
Men skal vi tro professoren ville det v?rt enda nyttigere ? komme inn tidligere i sykdomsprosessen. Ikke n?r det kun er 20 prosent av insulinproduserende celler igjen.
– Det ville v?rt veldig spennende og enda mer overbevisende for virushypotesen, om vi kunne klare ? forebygge at folk fikk denne typen diabetes, mener han.
Nesten som ? f? en OL-medalje
Da studien ble offentliggjort h?sten 2023 ble den nevnt som et h?ydepunkt p? den internasjonale diabeteskonferansen i Hamburg og fikk mye oppmerksomhet i mediene.
– Det er vel nesten som ? f? OL-medalje, ikke sant? Det f?les veldig godt ? lykkes n?r man har strevd s? lenge for det, sier Dahl-J?rgensen.
– Det er ekstremt spennende ? jobbe med ting som kanskje viser seg ? v?re helt feil. Og s?nne bekreftelser er b?de fint og stimulerende. De ?pner kanskje ogs? d?rer for videre forskning, sier han.
Like aktiv til tross for emeritus-status
Til tross for at han er godt over pensjonistalder, er Knut Dahl-J?rgensen fremdeles like aktiv i fagmilj?et. Og han har ingen planer om ? gi seg med det f?rste.
– Jeg synes vi har veldig gode planer, og de har jeg lyst til ? v?re med p?, sier han.
Etter at han ble professor emeritus, har han v?rt med p? ? samle inn over 100 millioner kroner til diabetesforskning. Noe som jo er litt uvanlig.
– N? har jeg hatt mer tid til ? skrive gode s?knader, s? kanskje det har v?rt avgj?rende. Vi har ogs? kommet inn i gode 澳门葡京手机版app下载ende milj?er internasjonalt, og treffer de beste diabetesforskerne fra hele kloden. Ogs? i v?rt eget forskningsmilj? er jeg sammen med unge mennesker som er herlige ? v?re sammen med, sier han.
Anerkjennelse fra fagmilj?et er inspirerende
Tidligere i ?r mottok han forskningspris fra den skandinaviske diabetesforeningen.
– Anerkjennelse fra fagmilj?et betyr at de setter pris p? det man gj?r, og det er veldig hyggelig. I tillegg s? betyr det, ikke bare for meg selv, men for hele forskningsgruppen, at de blir sett, og at folk tenker at det vi gj?r, er viktig. Det gir ogs? en inspirasjon til ? g? videre, sier Dahl-J?rgensen.
Muligheter for en vaksine mot diabetes
Om denne forskningen har noe ? si for andre autoimmune sykdommer, hvorfor koronapandemien var viktig for forskningen, og om det er realistisk med en vaksine mot diabetes type 1?
Dette h?rer du mer om i podkastintervjuet, som du kan lytte til her.