NAV-skandalen har skapt mediestorm og harde debatter, ogs? innad i akademia. Skandalen ble offentlig kjent i 2019 og avdekket sjokkerende systemsvikt i norsk trygdeforvaltning.
I en pressekonferanse 28. oktober det ?ret sto arbeids- og sosialministeren, Riksadvokaten og NAV-direkt?ren frem med et felles budskap om at NAV hadde feiltolket E?S-reglene i en ?rrekke. Mottakere av sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller pleiepenger hadde f?tt urettmessige avslag og krav om tilbakebetaling fordi de hadde oppholdt seg i andre E?S-land. Over syv tusen mennesker mistet trygderettigheter og mange ble uriktig d?mt og fengslet.
Flere prosesser er i gang for ? dokumentere hendelsene, fordele ansvar, klargj?re jussen og rette opp i feilbehandlede saker. Utredninger og rapporter har blitt publisert og det forskes intensivt. Rettssaker har blitt f?rt p? flere niv?er, ogs? i H?yesterett og i EFTA-domstolen.
- Ikke forsettlig eller grovt uaktsomt
I en ny dom har Borgarting Lagmannsrett avvist en anke fra tre saks?kere i kj?lvannet av NAV-skandalen. To av saks?kerne har sonet dommer for grovt bedrageri, fordi de var i Danmark og Spania mens de gikk p? arbeidsavklaringspenger. De tre NAV-ofrene krevde mer i oppreising enn de fikk i tingretten, og de mente at staten burde bli d?mt for menneskerettsbrudd. B?de de og staten anket avgj?relsen fra tingretten.
Lagmannsretten fant det imidlertid ikke sannsynlig at regjeringen, statsr?der, ledelsen i departementet eller ledelsen i NAV har opptr?dt forsettlig eller grovt uaktsomt. Retten forkastet anken og frifant staten, men saken er anket videre til H?yesterett. Saken har v?rt omtalt som en pilotsak for tusenvis av ber?rte i NAV-saken.
Redsel for flodb?lge?
Mads Anden?s var en av flere advokater som f?rte ankesaken i Borgarting Lagmannsrett. Han er ogs? professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. I en podkastepisode p? ?Universitetsplassen? hevder han at det i ?rene f?r 2019 var en kollektiv panikk som utviklet seg over en ti?rsperiode, hvor bekymringer om trygdeeksport f?rte til alvorlige feil i tolkningen av lovverket.
- Man trodde omfanget av trygdeeksport ville bli som en ?flodb?lge?. Det f?rte til en panikk som ikke hadde noe grunnlag, mener han.
- E?S-reglene kunne ikke f?re til noen flodb?lge av trygdeksport. Men for ? begrense trygdeeksporten og stoppe den innbilte flodb?lgen, h?ndhevet NAV en regel om at trygdemottakere m?tte oppholde seg i Norge hele tiden for ? motta ytelser, klart i strid med E?S-retten.
Et handlingsrom til besv?r
Hvor stort handlingsrom Norge har innenfor rammen av E?S-avtalen, er et omdiskutert tema. Dette omtales ogs? i NOU 2024: 7 ?Norge og E?S: Utvikling og erfaringer?. Mads Anden?s mener denne omtalen av norske myndigheters politiske handlingsrom under E?S-avtalen er balansert og korrekt.
Han mener imidlertid det er for mye fokus i politikken og blant enkelte statsjurister om hva dette handlingsrommet egentlig er, og at begrepet brukes galt og i en for vid forstand.
Handlingsrommet i E?S-retten finnes ikke, mener Mads Anden?s.
- Vi har rettslige rammer for all virksomhet, og det er galt ? fokusere p? handlingsrom i stedet for de rettslige rammene.
Strategi fra regjeringen?
- Det som omtales som ?handlingsrommet? i E?S-retten har v?rt en strategi fra regjeringshold for ? hindre trygdeeksport, mener Erik Oddvar Eriksen.
Han er professor ved Arena Senter for Europaforskning og leder forskningsprosjektet Complex, som unders?ker effektene av internasjonale avtaler p? norsk rett.
- Man skulle p?virke lovverket n?r det blir laget, og tilpasse fortolkningen og iverksettingen av det n?r det kom til Norge. Men hvordan skulle norske myndigheter p?virke utformingen av lovene n?r Norge ikke er medlem av EU? Og iverksettingen av reglene n?r EUs regler og E?S-retten sl?r fast at forordningene gjelder som de er for alle? Det var her problemene oppstod, sier Eriksen.
Myndighetene og forvaltningen trodde de hadde et handlingsrom i m?te med regler og forordninger som gjelder likt for alle innen EU. Derfor valgte forvaltningen ? fortsette som de pleide, mener han.
- Dette handler om problemforst?else, tradisjoner, kulturer og m?ter ? gj?re ting p? innad i forvaltningen. Man gjorde ting slik man hadde gjort det f?r uten ? ta inn over seg at E?S-retten la f?ringer for en ny handlingssituasjon for forvaltningen.
- Handlingsrommet ble politisert
Anden?s p?peker at ansvaret for krisen ikke bare l? hos NAV, sentralforvaltningen og enkelte statsjurister, men at det ogs? hviler et tungt ansvar p? domstolene og p?talemyndigheten, som sendte uskyldige mennesker i fengsel.
- Lojalitetsplikten vi har overfor E?S-retten og EUs regler inneb?rer at norske myndigheter lojalt skal innrette seg og bidra til at reglene oppfyller sitt form?l.
? bevege seg helt p? reglenes ytterkant for ? bruke et s?kalt politisk handlingsrom er problematisk, mener han, med st?tte fra flere andre forskere ved Det juridiske fakultet ved UiO.
- Domstol