Hva er lystgass og hvordan lages den?
– Lystgass, eller dinitrogenoksid som det ogs? heter, er en kjemisk forbindelse best?ende av nitrogen og oksygen, forklarer Erik Sveberg Dietrichs. Det er en fargel?s gass med en svak, s?taktig lukt. Lystgass kan lages industrielt ved ? varme opp ammoniumnitrat, noe som f?rer til at det dekomponerer til lystgass og vann. Denne prosessen er relativt enkel, og r?materialene er lett tilgjengelige, noe som gj?r at produksjonen av lystgass er ganske stabil.
– Selv om lystgass finnes naturlig i atmosf?ren, er den industrielle produksjonen n?dvendig for ? dekke de behovene vi har, s?rlig innen medisin og industri. Og det er ogs? viktig ? tenke p? at dette er en drivhusgass, sier Dietrichs.
I denne episoden av Universitetsplassen kan du h?re Erik Sveberg Dietrichs, professor og legespesialist i klinisk farmakologi ved institutt for oral biologi, og Anne R?nneberg, f?rsteamanuensis ved institutt for klinisk odontologi fortelle om b?de fordelene og ulempene ved bruk av lystgass.
N?r oppdaget man lystgass og hvordan begynte man ? bruke den medisinsk?
– Lystgass ble f?rst oppdaget i 1772 av den engelske kjemikeren Joseph Priestley, forklarer Dietrichs. Men det var imidlertid ikke f?r p? slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet at Sir Humphry Davy utforsket effektene av lystgass mer inng?ende. Han oppdaget at lystgass kunne gi en f?lelse av eufori, og foreslo til og med at det kunne brukes som bed?velsesmiddel.
– Men, sier Dietrichs videre, s? var det var ikke f?r i 1844 at den amerikanske tannlegen Horace Wells begynte ? bruke lystgass som bed?velse under tanntrekking, etter ? ha sett hvordan det kunne eliminere smerte.
Dette markerte starten p? den medisinske bruken av lystgass, og siden den gang har det blitt en viktig del av anestesiologi.
Hvordan brukes lystgass i tannbehandlingen?
– Lystgass brukes i tannbehandling som et mildt bed?velsesmiddel og for ? redusere angst hos pasienter, sier Anne R?nneberg. Dette er spesielt nyttig for pasienter som er nerv?se for ? g? til tannlegen eller har en sterk tannlegeskrekk.
Lystgass administreres ved at pasienten puster inn en blanding av lystgass og oksygen gjennom en liten maske som plasseres over nesen. Dosen justeres n?ye for ? sikre at pasienten slapper av uten ? miste bevisstheten.
– Effekten er rask og kortvarig, og n?r behandlingen er over, kan pasienten raskt vende tilbake til normal funksjon, sier R?nneberg. Det er en trygg og effektiv metode som gj?r tannlegebes?kene mye mer behagelige for mange pasienter.
Hvorfor er det ikke flere tannleger som bruker lystgass, og hva er fordelene ved lystgass sammenlignet med andre typer behandling?
– En av grunnene til at ikke alle tannleger bruker lystgass er at det krever spesialutstyr og oppl?ring for ? administrere det riktig ,og at man m? ha en egen autorisasjon for ? kunne gi lysgass.
Den autorisasjonen f?s etter et kurs blant annet p? Det odontologiske fakultet .
– Men lystgass gir klare fordeler, spesielt for pasienter som er engstelige eller har tannlegeskrekk, forklarer R?nneberg. Det gir rask effekt, er lett ? justere, og forlater kroppen raskt etter at behandlingen er over.
– Dette gj?r det til en sv?rt fleksibel og trygg metode for ? redusere angst og smerte under tannbehandling, sier hun.
-– Erik Sveberg Dietrichs, du har snakket med en nevrolog om en pasient som utviklet noen alvorlige symptomer som viste seg ? v?re relatert til lystgass. Det tok litt tid ? forst? hva som egentlig var problemet med denne pasienten?
-– Ja, det stemmer. En mann i 20-?rene ble henvist til akuttmottaket med gradvis utviklet svakhet, nummenhet og smerter i beina, som hadde p?g?tt over flere m?neder. Han hadde nylig f?tt diagnosen diabetes 1 og startet insulinbehandling etter ? ha opplevd et betydelig vekttap.
Til tross for at symptomene minnet om polynevropati, utviklet de seg mye raskere enn det vi vanligvis ser ved diabetesrelatert nevropati. Polynevropati er nervesksader.
-– Videre utredning viste lavt niv? av vitamin B12 og tegn p? nerveskader b?de sentralt og perifert, inkludert demyelinisering i ryggmargen p? MR-unders?kelse, sier Dietrichs.
Demyelinisering betyr at det beskyttende laget rundt nervene, som heter myelin, blir skadet. Myelinet hjelper nervene med ? sende signaler raskt og effektivt. N?r myelinet er ?delagt, kan nervesignalene bli langsomme eller stoppes helt, noe som kan f?re til ulike problemer i kroppen.
Etter flere runder med sp?rsm?l om rusmidler, innr?mmet pasienten at han hadde brukt lystgass jevnlig de siste seks m?nedene, sier Dietrichs.
Lystgass er kjent for ? kunne inaktivere vitamin B12, noe som kan f?re til alvorlige nerveskader, slik som demyelinisering.
Pasienten ble diagnostisert med lystgassindusert nevropati og startet behandling med B12-injeksjoner, forklarer Dietrichs videre. Han sluttet umiddelbart med lystgass og begynte med fysioterapi.
Seks m?neder senere hadde han gjort betydelig fremgang, med bedret styrke og sensorikk i beina, selv om det fortsatt var noen motoriske utfall.
– Denne saken illustrerer virkelig viktigheten av ? vurdere lystgassmisbruk som en mulig ?rsak til nevrologiske symptomer, spesielt hos unge mennesker, da det kan f?re til alvorlige og potensielt irreversible skader forteller Erik Sveberg Dietrichs.
Med tanke p? risikoene ved misbruk, hva kan helsevesenet gj?re for ? forebygge misbruk av lystgass, spesielt blant unge mennesker?
– Forebygging starter med informasjon og bevissthet. Helsevesenet kan bidra ved ? ?ke kunnskapen om risikoene ved lystgassmisbruk, b?de blant helsepersonell og i befolkningen generelt, sier Anne R?nneberg.
– Vi m? kommunisere tydeligere hvor farlig dette kan v?re lystgass innhales fra patroner eller gasskolber i ren tilstand, sier hun.
Hvordan reguleres lystgass i Norge i dag, b?de medisinsk og som et potensielt rusmiddel?
– I Norge er lystgass regulert som et medisinsk produkt, og det er strenge retningslinjer for bruk i medisinske settinger. Du vil alltid f? oksygen sammen med lystgass, det er veldig viktig ? understreke sier R?nneberg.
- N?r det gjelder rekreasjon ell bruk, er det ulovlig ? selge lystgass som et rusmiddel, men det er fortsatt lovlig ? kj?pe det til andre form?l, som for eksempel til matlaging, forklarer hun videre
Hvordan p?virker lystgass milj?et, og er det noe vi b?r v?re bekymret for?
– Lystgass har en betydelig milj?p?virkning, s?rlig som en kraftig drivhusgass, sier Dietichs.
– Den er nesten 300 ganger mer effektiv til ? fange varme i atmosf?ren enn karbondioksid, og den har en lang levetid i atmosf?ren, sier Dietrichs. Dette gj?r den til en viktig bidragsyter til global oppvarming. I tillegg bidrar lystgass til nedbryting av ozonlaget.
Selv om lystgass ikke er en begrenset ressurs p? samme m?te som for eksempel helium, er det viktig at vi h?ndterer og bruker den ansvarlig, b?de for ? redusere utslippene og minimere dens milj?p?virkning, og at det gassen brukes av der den trengs ? brukes som i helsevesenet. Kanskje at vi f?r samme bevissthet rundt denne gassen som vi har til helium, sier Dietrichs avslutningsvis.