– Vi er alle berre menneske, seier Ola Henningsen, hovudpersonen i filmen Ola – en helt vanlig uvanlig fyr, som i fjor vann Gullruten for beste dokumentarfilm.
No er han og N?st Bergem dei 36. vinnarane av Jonasprisen, som ?rleg vert delt ut av Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Dei to gler seg stort over ? ha kome i same selskap som tidlegare vinnarar; Leo Ajkic, Kjersti Horn, Margreth Olin, Wenche Foss, Lars Monsen, Ingvar Ambj?rnsen og NRK Super, for ? nemne nokre f?.
I filmen fortel Ola historia om sitt eige liv – ei forteljing som r?rer og engasjerer, utfordrar og foreinar. ?Med sine opne, ?rlege og kloke refleksjonar om seg sj?lv og omverda?, skriv juryen, ?minner han oss p? at vi alle er unike, men i grunnen ogs? ganske like?.
Men korleis skaper vi eit inkluderande samfunn i skule- og arbeidsliv? Kva skal til for at end? fleire kjenner seg meir lik enn ulik ?det store vi-et??
I denne episoden av Universitetsplassen snakkar Ragnhild N?st Bergem med professor ?istein Anmarkrud ved Universitetet i Oslo. Ola Henningsen er ogs? intervjua.
I filmane sine gir N?st Bergem oss n?rbilete av ulike s?rbare personar og grupper i samfunnet. Filmane Husker du meg? og V?r her portretterer personar med demens og tidleg demens, over tid. I Koronadagb?kene skildrar ho livet til helsepersonell tidleg i pandemien.
– ? vere med p? ? bryte fordommar er ei av m?lsettingane mine med det ? lage dei filmane eg gjer. Eg vil vise at sj?lv om du har ei diagnose, s? er du ikkje diagnosen. Du er den personen du er, seier N?st Bergem.
Skaper eit rausare samfunn
– Filmane hennar er viktige bidrag i det st?rre spesialpedagogiske prosjektet med ? skape eit rausare samfunn, seier ?istein Anmarkrud.
Sj?lv arbeider han med ? legge til rette for ein end? meir inkluderande skule, b?de som forskar p? l?ringsvanskar og som visedirekt?r i SpedAims Senter for spesialpedagogisk forskning og inkludering.
Kva kan eigentleg spesialpedagogikken gjere for oss, ?istein?
– Litt forenkla kan vi seie at faget skal hjelpe oss ? realisere dei moglegheitene som ligg i ei mangfaldig befolkning. D? m? ein f?rst forst? mangfaldet. Dernest handlar det om ? identifisere l?ringsutfordringar, avhjelpe l?ringsutfordringar og ? f?rebygge l?ringsutfordringar, seier han.
Anmarkrud vedg?r at vi ikkje er heilt i m?l med ? skape ein inkluderande skule.
– Ei utfordring er at det er ikkje n?dvendigvis er ein kl?r samanheng mellom det ? ha eit vedtak om spesialundervising og det ? f? god spesialundervising, seier han.
Dette er noko av det forskingssenteret SpedAims h?par ? justere p?.
– Inkludering er komplekst
S? kva er reell inkludering?
– Mange tenker at inkludering handlar om ? vere saman, romme kvarandre fysisk eller organisatorisk. Det er ein viktig faktor, men ikkje tilstrekkeleg, seier Anmarkrud.
Han og andre spesialpedagogar er opptatt av ? utvide og nyansere inkluderingsomgrepet.
– Sosial inkludering, til d?mes, handlar om at du ikkje berre er p? same stad, men at du er ein del av det sosiale milj?et p? ein arbeidsplass eller p? ein skule, seier han.
I tillegg kjem det forskarane kallar psykisk inkludering, som er meir ei subjektiv side av omgrepet.
– Dersom personane vi pr?var ? inkludere likevel ikkje opplever at dei er inkludert, s? er dei heller ikkje det. Inkludering er komplekst, rett og slett, seier Anmarkrud.
– Eit betre utgangspunkt finst knapt
Nett difor ynsker Ragnhild N?st Bergem ? vise fram livet slik det er, i all sin variasjon, noko ho trur er med p? ? bryte ned fordommane som hindrar at vi ser og rommar kvarandre.
– Filmen om Ola handlar om utviklingshemming og det ? vere annleis, men aller mest handlar han om ? vere menneske. Med demensfilmane vil eg vise kor viktig det er ? leve livet best mogleg ogs? med ein d?deleg sjukdom, seier ho.
Som forskar kan ikkje Anmarkrud g? like tett p? personane og familiane han intervjuar som filmskaparen.
– Noko av det viktigaste gode historier gjer, anten det er film, litteratur eller anna kunst, er ? gi oss – familiefolk, l?rarar, arbeidsgivarar og forskarar – gode utgangspunkt for refleksjon, seier han.
Juryen for Jonasprisen er hjartans einig:
– ? skildre uvanlege menneskeliv, utan at det samstundes framst?r som s?rt eller framandt, er utruleg vanskeleg. Det er nett difor filmen om Ola er ei heilt spesiell og viktig forteljing, seier juryleiar Ellen Irén Brinchmann.
– Sj?lv om filmen handlar om det ? vere annleis, held framstillinga seg n?r det ?lment gjenkjennelege. Eit betre utgangspunkt for ? bryte ned skiljet mellom om oss og dei, finst knapt, seier Brinchmann.
Om Jonasprisen
Jonasprisen er ein ?respris etablert i 1984 som ?rleg vert tildelt ein person, organisasjon eller institusjon som har medverka til ? skape eit romslegare og meir tolerant samfunn, der menneskeleg variasjon og personlege s?rtrekk vert sett p? som ein rikdom og ikkje eit problem. ?resprisen er kalla opp etter Jens Bj?rneboes roman, Jonas, fr? 1955. Det er Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo som deler ut prisen. I juryen sit Ellen Irén Brinchmann (leder), Ona B? Wie, Henrik Daae Zachrisson og Grete Indahl.
Juryens grunngjeving for prisen:
Ragnhild N?st Bergem og Ola Henningsen har p? hver sin m?te medvirket til ? skape et romsligere samfunn ved ? fremme mangfold og likeverd.
Som dokumentarfilmskaper gir Ragnhild N?st Bergem kraft til stemmer som ofte ikke h?res og innblikk i liv som ofte overses. Med varme og respekt, skildrer hun n?re portretter av personer med demens og utviklingshemming p? en m?te som fremhever det allment gjenkjennelige, slik som verdien av vennskap og betydningen av ? v?re seg selv.
Ola Henningsen er hovedpersonen i N?st Bergems dokumentarfilm ?Ola – En helt vanlig, uvanlig fyr?. I samspill med N?st Bergem, forteller Henningsen historien om sitt eget liv – en historie som r?rer og engasjerer, utfordrer og forener. Med sine ?pne, ?rlige og kloke betraktninger om seg selv og omverdenen, minner Henningsen oss p? at vi alle er unike, men i grunnen ogs? ganske like.