Har du en papeg?ye hjemme, eller et par eksotiske reptiler som du er fascinert av? Kanskje ?nsker venninnen din seg en ny veske av det litt spesielle slaget, laget av eksotisk slangeskinn, eller kollegaen din et belte av krokodilleskinn? Kanskje ble beltet med i kofferten ogs?, p? vei hjem fra ferieturen fra sydlige str?k. I s? fall er dere i selskap med sv?rt mange andre, b?de i Norge og i verden ellers.
Det er ikke s? mange ?rene siden isbj?rnskinn ble solgt p? fisketorget i Bergen heller.
Jakt p? eksotiske dyrearter og mishandling, smugling og handel med utrydningstruede dyr er utbredt i Norge og i resten av verden. Belastningen p? milj?et og truede arter, de enkelte dyrene samt for mennesker som utsettes for trusler i en bransje sterkt preget av kriminalitet, er sv?rt stor.
Hva gj?r vi for ? stoppe dette? Er lovverket godt nok og kjenner vi reglene?
Ragnhild Sollund, som er professor ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo har i mange ?r jobbet med denne tematikken, blant annet gjennom forskningsprosjektet Criminal Justice, Wildlife Conservation and Animal Rights in the Anthropocene, CRIMEANTHROP.
I en ny podkastepisode fra Universitetsplassen h?rer vi Sollund fortelle om kriminalitet mot dyr, og hvordan slik milj?kriminalitet ?delegger for oss selv. Med i studio har hun seniorr?dgiver Sverre Lundemo fra WWF Verdens Naturfond.
Kriminalitet og store summer i oml?p
- Troféjakt og handel med ville og utrydningstruede dyr og planter regnes for ? v?re i toppsjiktet for ulovlig handel i verden, sammen med ulovlig v?penhandel, narkotikahandel og menneskehandel, forteller Sollund.
Det er kolossale ?konomiske verdier involvert, og estimatene varierer veldig. Det er som med all annen ulovlig handel vanskelig ? ansl? eksakt det ?konomiske omfanget av det, forteller hun.
I f?lge Traffic, som er en organisasjon som forsker p? slikt, varierer estimatene fra 323 milliarder amerikanske dollar (Ca. 3553 milliarder NOK) og oppover i den legale handelen, mens den ulovlige handelen er estimert fra seks til 20 milliarder US dollar i ?ret.
- En kollega i Nederland, Dan van Um, har beregnet at gitt at den legale handelen er p? 86 milliarder Euro, s? er den er den illegale handelen verdt 21,5 milliarder Euro. Av dette er 9,5 milliarder Euro knyttet til handelen i EU.
Omregnet til norske kroner kan 109,25 milliarder kroner alts? v?re knyttet til slik illegal handel i EU.
EU er et stort ?hotspot? for handel med truede dyrearter og ville dyr. Et stort omfang av dyrene og produkter av dyr som tas fra andre land i s?r, kommer til Europa.
Dette gjelder s?rlig reptiler, men ogs? fugler. Veldig mange ?nsker seg produkter av dyr som er utrydningstruet fordi det gir h?y status. Mange av disse er ? finne i norske hjem, forteller Sollund.
Trofeer og produkter av truede dyr gir status
Det handles med en rekke arter, og bruksomr?dene er mange.
Dyret som det handles mest med er pangolinen, ogs? kalt skjelldyret. Dette er et lite dyr med spiss snute som har kroppen dekket av store skjell. Skjellene best?r av keratin, det samme som neglene v?re er laget av. Skjellene brukes i asiatisk medisin og kj?ttet som delikatesse- og h?ystatusmat. Neshornet er ogs? popul?rt innen tradisjonell asiatisk medisin. Men keratinet i hornet har ingen dokumentert medisinsk effekt, forteller Sollund.
Troféjakten er et omfattende problem. Mange trofeer, som for eksempel dyrehoder, skinn og andre samleobjekter fra jakt p? truede dyrearter kommer til Norge.
- Ofte avles ville dyr opp innenfor innhegninger hvor de f?r mat, og s? kommer trofejegerne inn og betaler f. eks. 100 tusen kroner for ? skyte en l?ve i innhegningen. Eller de betaler en formue for ? skyte en elefant eller et neshorn, forteller Sollund.
- P? denne m?ten skytes det titusenvis av kritisk truede dyr hvert ?r.
En giraff til personlig forbruk?
Trofeene tar norske samlere med hjem til Norge. If?lge henne er Norge blant de ti landene i verden som importerer flest trofeer. Trofeene henger gjerne p? private vegger i norske hjem.
- Det kommer trofeer til Norge hele tiden. Her er det smutthull i konvensjonen som regulerer handelen med truede arter. Skyter du en sjiraff kan du faktisk f? importert deler av dyret hjem til Norge som ?personlig forbruk?.
Andre store utfordringer er import av truede dyrearter til kj?ledyrmarkedet, samt salg av ?fashion? og kl?r laget av materialer fra utrydningstruede dyr. Produkter laget av skinn og andre deler fra truede dyr er b?de kontroversielle og ulovlige i mange land, nettopp p? grunn av deres bidrag til utryddelse og ulovlig handel.
Eksempler p? skinnprodukter er vesker, sko, belter og jakker laget av krokodille-, alligator- eller slangeskinn. Men ogs? skinn fra truede st?rre kattedyr som leoparder og tigre brukes i dyre kl?r. Elfenben fra elefanter brukes for eksempel til smykker, figurer og kunstverk, og skall av skilpadder til dekorative form?l.
- Det er ingen grenser for hva vi bruker disse dyrene til, og ettersp?rselen avhenger av bruken.
Markedsf?res via sosiale medier
If?lge forskeren foreg?r mye av salget p? plattformer som Finn.no samt i sosiale medier. Bilder og videoer folk poster p? Tiktok, Youtube og Facebook av s?te dyr, ?flotte? trofeer og produkter av dyr trigger folks ?nsker om ? skaffe seg slike. Harry Potter- filmene med uglen Hedvig og filmen ?Finding Nemo? bidro eksempelvis til ? ?ke ettersp?rselen etter ugler og Nemo-liknende fisker, forteller hun.
WWF Verdens Naturfond har en tydelig holdning mot ulovlig internasjonal handel med truede dyrearter, forteller seniorr?dgiver Sverre Lundemo.
- WWF jobber aktivt mot denne praksisen fordi den utgj?r en av de st?rste truslene mot biologisk mangfold og ?kosystemer verden over. Ulovlig handel med truede arter bidrar til ? drive mange arter mot utryddelse, og det undergraver global bevaringsinnsats.
Og s? er det heller ikke til ? komme unna at enkelte importerte dyr i fangenskap stikker av og r?mmer inn i naturen igjen.
- For noen ?r siden var det noen som fors?kte ? smugle inn nordamerikansk gr?ekorn til Norge. De ble stoppet og dyrene avlivet, men hadde de sluppet ut i norsk natur kunne det skapt en liten ?kologisk katastrofe ved ? fortrenge r?dekornet v?rt, forteller han.
Loven og forskningen
Internasjonale avtaler som Cites (1976) (en konvensjon som regulerer handel med truede dyre- og plantearter) og Bernkonvensjonen (1986) (en avtale om vern av ville hovedsakelig europeiske planter og dyr og deres naturlige leveomr?der), og nasjonale lover i mange land, forbyr handel med levende dyr og produkter laget av truede arter.
De organiserte kriminelle gruppene som er involvert, gj?r det likevel fordi det gjennomg?ende har v?rt lav strafferisiko og veldig lave straffer for kriminell handel med truede arter. Slik aktivitet er lite prioritert av lovgivende myndigheter i de fleste land i verden. I Norge straffes slik kriminell aktivitet i hovedsak med b?ter.
Dette gjelder s?rlig reptiler, men ogs? fugler. Foto: Colourbox.
Forskerne i prosjektet CRIMEANTHROP har utforsket regulering, rasjonalet bak og h?ndhevelsen av lover tilknyttet utrydningstruede dyrearter. De har ogs? forsket p? dyrenes beskyttelse og mangel p? beskyttelse, og de har analysert forvaltningen, menneske-dyr-relasjoner, ville dyrs rettigheter og effektene av politikken p? omr?det.
I tillegg til Sollund, en postdoktor og en stipendiat fra Norge har forskere i Tyskland, Storbritannia og Spania sett p? h?ndhevelsen av Cites og Bern-konvensjonen i disse landene. Forskerne har studert disse konvensjonenes betydning for lovlig og ulovlig handel med truede dyrearter (CITES) og beskyttelsen av truede rovdyr (Bern).
- Handel med truede arter b?r totalforbys
I f?lge Sollund viser forskningen at budskapene som formidles gjennom konvensjonene er tvetydige:
- De feiler i ? l?re mennesker om betydningen av ? beskytte ville dyr av truede arter. Individuell beskyttelse og artsbeskyttelse er for d?rlig integrert i konvensjonenes medlemslands forvaltning.
Dette resulterer i fortsatt utbytting og mishandling.
- Da jeg begynte p? denne forskningen i 2010 trodde jeg at CITES var en konvensjon som beskyttet ville dyr mot utryddelse, men der tok jeg feil. Dette er en konvensjon som fremmer handel med ville dyr og planter, og regulerer den gjennom et listesystem ut ifra grad av truethet.
Sollund mener all handel med truede arter b?r totalforbys. Videre mener hun at CITES har s? store svakheter at den b?r gj?res om, fra ? v?re en handelskonvensjon til ? bli en konvensjon som faktisk beskytter ville dyr og planter fra utryddelse.
H?r mer om dette i podkast-episoden fra Universitetsplassen.
Kilder:
Wildlife Trade and Law Enforcement. A Proposal for Remodeling of CITES Incorporating Species Justice, Ecojustice and Environmental Justice.
https://www.jus.uio.no/ikrs/forskning/prosjekter/crimeantrop/index.html
Sollund, R. (2023). The dark side of nature conventions: A call to end anthropogenic wildlife destruction. Criminology & Criminal Justice, 17488958231181309
https://journals-sagepub-com.ezproxy.uio.no/doi/full/10.1177/17488958231181309
https://www.routledge.com/The-Crimes-of-Wildlife-Trafficking-Issues-of-Justice-Legality-and-Morality/Sollund/p/book/9780367662110
https://bristoluniversitypress.co.uk/criminal-justice-wildlife-conservation-and-animal-rights-in-the-anthropocene
https://www.transformingsociety.co.uk/2024/03/27/hunting-and-the-myth-of-wildlife-protection/
https://cites.org/eng/news/first-world-wildlife-trade-report
wwf.no