– Kunst og kultur engasjerer oss p? en m?te intellektet ikke gj?r og kan slik skape rom for en annen type f?lsomhet og kreativitet, sier Solveig Korum, seniorr?dgiver i Kulturtanken.
– Den kulturelle skolesekken bruker derfor kunst og kultur relasjonelt inn mot skolen for ? skape felles opplevelser, vekke elevenes nysgjerrighet og bygge forst?else for hvordan vi mennesker henger sammen, b?de med hverandre, med naturen og med de sosiale systemene vi er en del av, sier hun.
I denne episoden av Universitetsplassen snakker Korum med Ole Andreas Kvamme fra Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo, som lenge har arbeidet med etiske og politiske sider ved b?rekraftundervisningen og Eldri Scheie, forsker ved Naturfagsenteret og tidligere leder av Den naturlige skolesekken.
Episoden har mange konkrete eksempler p? hvordan god b?rekraftundervisning ser ut i dag og p? gjestenes forestillinger om hvordan undervisningen kan bli enda bedre i framtida.
? l?re ? forholde seg til krisene
Forsker Ole Andreas Kvamme er enig med Solveig Korum i at kunst og kultur gir viktige bidrag til skolens arbeid med b?rekraft:
– Kunsterfaringer kan f? fram hva som st?r p? spill i en situasjon. Det er utrolig viktig i arbeid for b?rekraft som i mange tilfeller handler om verdiprioriteringer, i egne liv og p? samfunnsniv?. Det er krevende ? skulle endre praksiser som vi er vant til og kanskje glade i. Kunst kan gi viktige perspektiver ved ? stille sp?rsm?l ved det som er selvsagt for oss, sier han.
– Samfunnet har komplekse problemer og disse kan ikke l?ses av kunsten og relasjoner alene. Vi m? ikke glemme at elevene ogs? trenger fagkunnskap. Skolefagene kan og m? bidra, understreker Eldri Scheie.
– La elevene st? i kompleksiteten
Klimakrisen, naturkrisen og global ulikhet er ikke ukjent for mange i dag. Multikrisene er en del av samfunnsvirkeligheten l?rere og elever st?r midt oppi og trenger ikke ? l?res, mener gjestene i denne episoden av Universitetsplassen.
Men hvordan vi skal forholde oss til krisene, kan og b?r l?res.
Dagens l?replan legger derfor opp til at elevene skal dannes og utdannes i b?rekraftig utvikling, b?de i fagene og n?r en ser fagene i sammenheng. Dette er krevende p? mange m?ter. Blant annet er tolkningsrommet i l?replanen for stort, if?lge l?rere.
I et annet forskningsprosjekt, der Naturfagsenteret studerte mellomtrinnet, fant Scheie og kolleger ut at kritisk tenkning, refleksjon, diskusjon i b?rekraftundervisningen er et stort uutnyttet potensial.
– L?rerne kan med fordel bruke mer tid p? ? utforske dilemmaene, la elevene st? litt i den kompleksiteten klima- og naturkrisen faktisk er og handler om, sier Scheie.
– Det finnes jo ikke enkle svar p? disse sp?rsm?lene. L?rerne b?r bruke mye mer tid p? ? la elevene bli kjent med konkrete dilemmaer som ang?r dem, selv om det er hardt ? diskutere sp?rsm?l som ikke har noe entydige svar, sier hun.
Har tro p? stedspedagogikk og utopisk praksis
Hva mer sier forskningen om hva god b?rekraftundervisning er?
– For det f?rste kreves det, som Scheie er inne p?, kunnskap fra ulike fag, fordi utfordringene involverer alle sider ved livet og samfunnet, i stor m?lestokk og i lokale og globale situasjoner, forteller Kvamme.
Slik sett f?rer b?rekraftundervisning sammen det lokale og det globale.
– Utfordringene er globale, men de er ogs? knyttet til et konkret sted. Derfor er ofte stedspedagogikk brukt i b?rekraftundervisning; l?reren tar utgangspunkt i elevens konkrete livsverden i undervisningen.
– Vi kan forst? skolen som et frirom, et laboratorium som utforsker verden, ikke bare s?nn som den er, men s?nn den kan bli.
I tillegg involverer b?rekraftundervisning en etisk og politisk utfordring.
– Truslene kommer ikke bare utenfra, men ogs? fra oss selv, m?ten vi lever p?. Vi er n?dt til ? endre b?de vaner, tenkem?ter, samfunnsstrukturer og praksiser, sier Kvamme.
For at skolen skal kunne v?re en motkultur som kan utvikle nye tanker, mener forskeren det er viktig at elevene beskyttes fra det tunge politiske ansvaret som springer ut av dagens store kriser.
– En del forskning har dokumentert verdien av at skolen er en hub i lokalsamfunnet som inspirerer og samler ulike krefter som arbeider for endringer i b?rekraftig retning. Dette er et godt bilde p? hva skole kan v?re. Men det kan ogs? v?re hjelpsomt ? forst? skolen som et frirom som er adskilt fra samfunnet, et laboratorium som utforsker verden, ikke bare s?nn som den er, men s?nn den kan bli, sier han.
Lytt til episoden n?:
Skolesekkene
Den naturlige skolesekken, eid av Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet, eksisterte fra 2009 til 2022 og st?ttet l?rere ved over 750 norske skoler med ? utvikle b?rekraftundervisning. Les mer om erfaringer fra prosjektet og skolene.
Den kulturelle skolesekken, eid av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, ble etablert i 2001 og s?rger for at alle skoleelever i grunnutdanningen og videreg?ende, rundt 800 000 elever, f?r oppleve profesjonell kunst og kultur hvert ?r.
Les mer
Skolen og n?rmilj?et – finn en 澳门葡京手机版app下载spartner!
Evaluering av fagfornyelsen, EVA2020.
Den kulturelle skolesekken og l?replanverket
? styrke l?rerstudenter i tverrsektorielle 澳门葡京手机版app下载
Kva skjer i hjernen til elevar som har kunst og kultur som l?ringsform?