– Vi kan ikke ta for gitt at resultatene av akademisk arbeid betraktes som viktige deler av beslutningsgrunnlaget i offentlige og politiske prosesser i Europa i dag, sl?r Sjur Bergan fast.
I en ny podkastepisode p? Universitetsplassen deler Bergan sine refleksjoner rundt dette, i dialog med professor Peter Maassen fra Institutt for pedagogikk ved UiO.
Bergan ble nylig utnevnt som ?resdoktor ved Universitetet i Oslo (UiO) for sitt mange?rige arbeid for ? styrke akademiske grunnverdier i Europa.
Blant de akademiske grunnverdiene er akademisk frihet et sentralt prinsipp i h?yere utdanning og forskning. Likevel st?r det overraskende d?rlig til med den akademiske friheten i flere europeiske land. Hva er ?rsakene til dette, og hvordan p?virker det demokrati og 澳门葡京手机版app下载? Og hva kan gj?res for ? styrke den akademiske friheten?
En viktig forkjemper for akademiske grunnverdier
Rektor Svein St?len la i sin tale under UiOs ?rsfest 2. september vekt p? at Bergans innsats for ? styrke akademisk frihet har v?rt avgj?rende i en tid hvor universiteters og forskeres handlingsrom utfordres p? mange fronter.
Den akademiske friheten trues av myndigheters direkte inngrep i akademiske saker i flere land, av samfunnstrender som fremmer anti-intellektualisme og stiller sp?rsm?l ved vitenskapelig kunnskap p? nye m?ter, og av en ?kende polarisering av den offentlige debatten.
I over 30 ?r har Bergan v?rt en p?driver for ? hjelpe oss ? forst? samspillet mellom akademisk frihet og betingelsene for levedyktige demokratier. Bergan ledet Europar?dets utdanningsavdeling frem til 1. februar ‘22. Han har hatt en fremtredende rolle innen europeisk utdanningspolitikk, og er spesielt kjent for sitt arbeid med Det europeiske h?yere utdanningsomr?det og Bolognaprosessen.
Bolognaprosessen er et 澳门葡京手机版app下载 mellom europeiske land for ? samordne og utvikle felles tiltak og politikk innen h?yere utdanning.
Den akademiske friheten forvitrer
Den akademiske friheten er under press i verden, i Europa og i Norge. If?lge ?EP Academic Freedom Monitor 2023? utgitt av Europaparlamentets vitenskaps- og teknologipanel (STOA) er k?rene for den akademiske friheten fra et globalt perspektiv ganske bra i EU sammenliknet med andre regioner. Men likevel d?rligere enn man kunne ?nske.
I noen europeiske land eroderer den p? flere omr?der, og ni EU-land ligger under ?nsket gjennomsnitt. 澳门葡京手机版app下载 gjort av Peter Maassen m.fl. viser at prinsippet om akademisk frihet utfordres selv om det generelt er bred enighet i Europa om at akademisk frihet er viktig.
– Det finnes sterke politiske str?mninger som ikke er overbevist om at akademisk kunnskap er viktig for beslutninger, sier Bergan.
– De str?mningene finner vi s?rskilt i den populistiske h?yrefl?yen, samt delvis i den populistiske venstrefl?yen. Vi m? kjempe for at forskning, undervisning og akademisk kunnskap fortsatt spiller en stor rolle i det offentlige rommet. Dette er noe akademikere s?rskilt m? kjempe for, det kan vi ikke overlate til andre.
Bergan oppsummerer akademisk frihet som den friheten som vitenskapelige ansatte og studenter har og m? ha for ? forske, undervise og l?re. Samt friheten til ? kommunisere med samfunnet uten innblanding og uten frykt for represalier.
Akademisk frihet styrker kjerneprinsippene i et demokrati ved ? fremme kunnskap, oppmuntre til kritisk tenkning, beskytte ytringsfrihet og sikre at samfunnet kan holdes ansvarlig gjennom uavhengig forskning.
Universiteter kan ikke overleve uten akademisk frihet
Det mangler en omforent definisjon av hva begrepet ‘akademisk frihet’ rommer i EU og Europa. Det er likevel en bred enighet om hva essensen i konseptet er selv om det tolkes noe ulikt p? tvers av land og institusjoner, forteller Peter Maassen.
– Universiteter kan ikke overleve og eksistere p? en verdifull m?te uten akademisk frihet. Du kan ikke utvikle forskning og utdanning eller samfunnet som helhet hvis du ikke kan stille sp?rsm?l ved vedtatte sannheter. Akademisk frihet har v?rt et sentralt grunnlag for universiteter siden middelalderen, men det er kontekstavhengig hvordan konseptet skal forst?s, understreker han.
Akademisk frihet er avhengig av institusjonelle omgivelser. Hvordan vi jobber med, beskytter og promoterer akademisk frihet ved Universitetet i Oslo, er eksempelvis annerledes enn hvordan man jobber med dette ved universiteter i Romania og Spania.
Friheten er ikke absolutt
Utfordringen er at akademisk frihet ikke er en absolutt frihet. Hvis man har en for rigid definisjon blir det vanskelig ? bruke akademisk frihet i praksis p? en effektiv m?te ved universiteter og i andre akademiske omgivelser, forteller Maassen.
Den akademiske frihetens grenser kan for eksempel v?re beskrevet i lov, som i Universitets- og h?yskoleloven (UHL), 澳门葡京手机版app下载setikkloven og Personopplysningsloven (GDPR) i Norge. Den kan ogs? begrenses av hensyn til samfunnssikkerhet.
– Du m? holde deg til disiplinen og akademiske standarder, presiserer Bergan.
Akademisk frihet er i sin kjerne noe annet og noe mer en generell ytringsfrihet.
– Du m? uttale deg og jobbe p? grunnlag av den akademiske disiplinen, alts? de vedtatte normene. Vi kan godt utvikle disse vedtatte normene, men du m? holde deg til disiplinen og akademiske standarder, presiserer Bergan.
If?lge Bergan viser historien at det ikke alltid er lett ? utvikle de akademiske normene. Som eksempel l?fter han frem legen Ignaz Semmelweis i den 19. ?rhundre som sterkt hevdet at det var bra for f?dende kvinner om legene vasket hendene n?r de gikk fra obduksjoner og rett til f?destuen. Han ble ikke popul?r i medisinske kretser p? den tiden, men dette var et veldig viktig bidrag til vitenskapen og til samfunnet og helse. Barseld?deligheten gikk ned.
– Er det et omforent syn i land i Europa i dag at akademisk frihet er viktig?
– Ja, det tror jeg. Men det er ikke alle som liker det, og de som liker det mindre synes likevel det er s? viktig at de pr?ver ? torpedere det litt. Vi har utfordringer i flere land. Det er gjerne slik at det er de minst demokratiske landene som setter minst pris p? akademisk frihet.
Eksempler p? land hvor akademisk frihet har d?rlige k?r i dag er Russland og Tyrkia. Innad i EU er s?rlig Ungarn i en utsatt posisjon, her kan man for eksempel ikke lenger jobbe med kj?nnsstudier fordi regjeringen der har vedtatt at det ikke finnes, forteller Bergan.
Det forskes p? akademisk frihet
澳门葡京手机版app下载 omtalt i ?EP Academic Freedom Monitor 2023? oppsummerer hvordan det st?r til med den akademiske friheten i 27 EU-land. Den f?rste av to rapporter som omtales heter ?Systematising existing measurements of academic freedom in EU Member States?.
Peter Maassen har sammen med kolleger gjort den andre pilotstudien ?Academic freedom across the EU 2023: Latest trends analysis’ study?. I rapporten beskriver forskerne en rekke indikatorer, omtalt som tre dimensjoner samt fire rammebetingelser, som kan brukes i forskning og dr?ftinger av hvordan det st?r til med den akademiske friheten i EU.
Dimensjonene er frihet til ? forske, frihet til ? undervise og til ? studere, samt akademisk ytringsfrihet. Rammebetingelsene oppsummerer de som institusjonell autonomi, selvstyre, arbeidsforhold og finansiering.
I gjennomgangen av kvalitative og kvantitative data oppsummert i f?rstnevnte rapport finner forskere at den institusjonelle autonomien i h?yere utdanningsinstitusjoner i EUs medlemsland er gjennomg?ende stabil, men med utfordringer rundt lovgivning og finansiell, organisatorisk og akademisk autonomi.
I flere land i EU finner Maassen og kollegaer at k?rene for akademisk frihet er under gjennomsnittet, n?rmere bestemt i ?sterrike, Malta, Romania, Kroatia, Bulgaria, Nederland, Tyrkia, og Ungarn. I l?pet av de siste ti ?rene har disse landene hatt en signifikant reduksjon av akademisk frihet, som tyder p? at denne akademiske verdien er i ferd med ? erodere.
Situasjonen er s?rlig alvorlig i Ungarn hvor niv?et av akademisk frihet ikke bare ligger lavt i forhold til andre EU-land men ogs? globalt.
– Systematiske og strukturelle krenkelser av akademisk frihet er kun blitt identifisert i Ungarn, forteller Maassen.
Trusler mot akademisk frihet fra flere kanter
Typiske trusler i landene er politisk innblanding, voksende populisme og polarisering, institusjonelt lederskaps personalpolitikk o.l., interne fors?k i akademia p? ? stilne eller ?shame? upopul?re ytringer eller forskningsfelt, manglende tillit i befolkningen til forskning og akademisk kunnskap, private finans?rers interesser, den geopolitiske situasjonen m.m.
Sosiale medier brukes aktivt til ? ?shame? og spre populistiske synspunkter i Europa, noe vi har flere eksempler p? i Norge ogs?, for eksempel i forbindelse med Covid-pandemien.
Kilder: