Hun ble klimaaktivist allerede som 13-?ring og tilbrakte ungdoms?rene i Natur og Ungdom, der hun ogs? ble leder. Klima g?r ogs? som en r?d tr?d gjennom Elin Lerum Boassons virke som forsker, underviser, ekspert og formidler. Hun er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ogs? tilknyttet CICERO, Senter for klimaforskning, der hun har jobbet i flere ?r.
- FNs generalsekret?r varslet for et dr?yt ?r siden om at klimakatastrofen var n?r. Hvordan st?r det til i dag?
- Situasjonen har ikke endret seg nevneverdig, men det var heldigvis mange gode nyheter i rapporten jeg var med p? ? skrive fra FNs klimapanel. Mange land, bedrifter, enkeltpersoner og grupper gj?r mer enn noensinne for ? l?se klimaproblemet. Samtidig har vi bare noen f? ?r p? oss for ? klare ? f? ned utslippene globalt.
- Kan du gi oss et eksempel p? de positive mulighetene?
- Prisene p? milj?vennlig og klimavennlig teknologi synker. Det er positive nyheter innenfor elbil. Om man skal ta p? alvor alle de ambisi?se, langsiktige m?lene landene har meldt inn til klimaforhandlingene, er vi n?rmere sjansen til ? klare ? f? utslippene ned, sier Boasson. Hun synes imidlertid det er synd at Norge og mange andre land har ambisi?se m?l, men mangler planer for omstilling. Klimaforskeren etterlyser en konkret plan fra regjeringen for ? f? ned klimautslippene.
Stor avstand mellom ord og handling
- Statsvitenskapelig litteratur viser at jo mer voldsomme, symbolske erkl?ringer politikerne kommer med, jo mindre realistisk kan det v?re ? gjennomf?re alt. Det kan hende at poenget med alle de fine m?lene i regjeringens Hurdalsplattform er ? f? det til ? h?res fint ut, for s? ? skape rom for ? gj?re noe annet.
- Du mener rett og slett at det er en politisk strategi?
- Det er i hvert fall ikke en uvanlig dynamikk at det er stor avstand mellom ord og handling.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Her i portrettserien: ?Tett p??. I podkasten kan du blant annet h?re om at Elin Lerum Boasson har mareritt om at hun fortsatt er leder i Natur og ungdom, om hva ? bli rammet av kreft har gjort med henne og om at hun elsker Berkeley.
- Ett av problemene med klimasp?rsm?let er at det ikke er én n?kkel som kan l?se alt. Det gj?r det slitsomt for b?de politikere og forskere. Det er vanskelig ? bli helter fordi det er s? mange ting som m? gj?res. I Sverige, der jeg sitter i det klimapolitiske r?det, har de en genial regel. N?r de f?r en ny regjering, m? de raskt lage en ny klimaplan. Det burde vi gj?re ogs? i Norge, sier Boasson.
Samfunnsvitere trege med ? komme p? banen
Statsviteren er opptatt av at samfunnsforskere har en viktig rolle ? spille innenfor klimaforskningen.
- L?sningene p? klimaproblemene handler mye om beslutningsprosesser, om politikk, og om ? folk med p? laget. Da trenger vi alle samfunnsvitenskapene. Tidligere trodde jeg at klimaforskning var s? dominert av naturvitere fordi naturvitere ikke ville h?re p? samfunnsvitere. Men jo mer jeg har jobbet med dette, jo mer har det blitt klart for meg at det er vi samfunnsvitere som har v?rt trege med ? komme p? banen, sier hun.
- Hva har v?rt ditt viktigste bidrag de ?rene du har forsket p? klima?
- Jeg har forsket veldig mye p? politikk rundt fornybar energi, energieffektivisering, og beslutningsprosessene fungerer. Men jeg har ogs? vist at det er lettere ? f? mektige n?ringsinteresser med p? en klimaomstilling enn det man skal tro.
- Endring er lettere enn man skulle tro
- Mange statsvitenskapelige og sosiologiske teorier, peker p? at endring er veldig vanskelig, men den forskningen vi har p? klima viser at endring er lettere enn man skulle tro. Man har f?tt til helt fantastiske ting n?r det gjelder omstilling av kraft- og energisystemer i Europa. Og det har g?tt fortere enn man skulle trodd.
- Hender det at du ?nsker at du kunne hoppe ut av forskerrollen og tilbake til aktivistrollen?
- Nei. Jeg f?ler at det er veldig lenge siden jeg var aktivist. Jeg angrer ikke p? noe av det jeg har gjort, men det er faktisk et stadig tilbakevendende mareritt om at jeg blir bedt om ? bli leder i Natur- og Ungdom igjen. Jeg v?kner opp og er d?dsstresset og kjempeglad for at det ikke er sant, ler Boasson.
Hun er glad for ? v?re forsker og ikke s? skr?sikker som hun var som ung.
- N?r du er professor, s? har man mulighet til ? snakke og bli h?rt - uten ? ty til drastiske virkemidler.
Lenket seg fast
Som aktivist lenket Elin Lerum Boasson seg blant annet fast under utbyggingen av Sn?hvitfeltet. Hun mener at hun selv og andre aktivister bidro til at mange fikk ?ynene opp for ? knytte oljedebatten til klimadebatten.
- Jeg var sinna p? kunnskapsl?sheten
- Det er nesten litt vanskelig ? forst? i dag, men den gangen var olje og klima ikke koblet i offentlig debatt i det hele tatt. Her har det skjedd en enorm endring, s? jeg liker ? tenke at det vi gjorde i 2001-2002 er noe av det som har gjort at man har koblet disse tingene sammen, sier professoren.
- Hva fikk deg til ? melde seg inn i natur og ungdom som 13-?ring for dr?ye 30 ?r siden?
- Jeg var mye mer motivert mot de dumme voksne som ikke fikk ting gjort og ikke tok hensyn til klima og natur og milj?. Jeg var sinna p? kunnskapsl?sheten, forteller, hun.
Mange av politikerne i Bergen, der Boasson kommer fra, kunne ikke forskjell p? klimautslipp og lokal luftforurensning.
- Det var sjokkerende. Det tok en stund f?r jeg skj?nte at det nytter ? snakke med disse folka.
Irriterende og snusfornuftig barn
- Hvor hadde du kunnskapen fra?
- Jeg var en liten nerd og leste jo doktorgrad om arealplanlegging f?r jeg var ferdig med ungdomsskolen. Det er veldig unormalt, ler Boasson, som regner med at folk rundt henne syntes hun var et irriterende og snusfornuftig barn. Klassevenninne trodde hun kom til ? bli statsminister n?r hun ble voksen.
- Jeg hadde jo veldig klare meninger om alt. Jeg f?ler at jeg har blitt mer usikker p? det meste med ?rene.
- Er det bra eller d?rlig?
- Det tror jeg er veldig bra n?r man skal v?re i akademia, at man stiller sp?rsm?lstegn med ting.
- Hva gjorde at statsvitenskap bla faget ditt?
- Jeg synes statsvitenskap var interessant fordi det er et fag som henger sammen. Det er jo herlig ? studeree ting som har med politikk ? gj?re. Og s? er det bra at det er nok uenighet til at det er lov til ? tenke p? forskjellige m?ter innenfor faget: ? krangle og v?re uenige. Det er ikke en stram ramme for hvordan du m? v?re for ? v?re statsviter.
- Hva gj?r du som privatperson for ? f? et bedre klima?
- Jeg kommer fra en veldig dominerende tanke i norsk milj?bevegelse om at dette m? staten fikse, at det handler om at strukturere m? p? plass. Men med ?rene skj?nner jeg at det blir litt for enkelt. Vi m? alle pr?ve ? bidra til ? finne ut hvordan man kan leve milj?vennlig gode liv, sier Boasson, som er kjempeglad for at det er noen vil v?re veganere, men jeg selv n?yer seg med ? kutte litt ned p? kj?ttforbruk.
- Jeg hater ? handle kl?r, men det er veldig vanskelig ? finne kl?r som varer evig. Og s? sykler jeg masse. Men n? har vi f?tt oss en elbil, og det er veldig deilig ? kunne kj?re bil uten ? ha d?rlig samvittighet hele tiden. Samtidig er jo problemer med elbil. Man ender man opp med ? bruke den litt for mye.
Fikk testet at jeg er lite nevrotisk
Elin Lerum Boasson var for ikke lenge siden igjennom en t?ff behandling mot kreft. Hun er n?r friskmeldt. Hva gjorde den opplevelsen med henne?
- Jeg vil jo si at alle disse flosklene om hva som skjer med ? f? en alvorlig sykdom, er riktig. Man blir en annen person, og f?r et annet perspektiv p? livet etterp?. Det var jo t?ft ? f? beskjed om at jeg hadde brystkreft, men spesielt t?ft de f? ukene som gikk f?r jeg fant ut at jeg heldigvis hadde en veldig vanlig type. Det var ni m?neder med all behandling som tenkes kan, og s? var sjansene h?ye for ? komme igjennom. Jeg fikk jo testet at jeg er en veldig lite nevrotisk person.
- Det er en litt s?nn superkraft etterp? n?r man har v?rt gjennom noe s?nt
P? hvilken m?te da?
- Etter at jeg fikk vite at jeg ikke hadde spredning, og at den behandlingen kom til ? g?, var jeg bare opptatt av ? gj?re de tingene som gj?r meg glad. Heldigvis hadde jeg ganske god forst?else for hva jeg m?tte gj?re for ? holde meg glad.
- Hva var det?
- Det var ? g? mye tur, og fortsette ? jobbe og forske i de periodene jeg var i stand til det. Og v?re sammen med ungene mine og folk jeg er glad i. Jeg fikk sett masse mer film, og lest masse mer b?ker, og ting som jeg ikke hadde tid til. Det var noen ganger en luksusf?lelse, fortelle hun. Hun pr?vde ogs? ? trene s? mye som overhodet mulig.
- Det er en litt s?nn superkraft etterp? n?r man har v?rt gjennom noe s?nt. For jeg ble rett og slett bare mye mer glad i ? v?re levende. Det blir litt lettere ? prioritere senere hva man skal bruke livet til n?r man har blitt tvunget til ? kjenne at det er begrenset i lengde.
- Ser du noen paralleller mellom en krise som en kreftsykdom og en krise som klimakrisen?
- Som den nerden jeg er, s? leste jeg meg opp p? alt som var av litteratur. Jeg ble glad for at kreftforskningen har v?rt drevet frem av at det er veldig mye penger ? tjene p? ? finne l?sninger p? problemet. Med klimaforskningen har det motsatte v?rt tilfelle, sier hun. Den klimaforskningen som har f?tt god finansiering er forskningen p? problemer.
- Jeg er jo veldig glad for at de som har forsket p? kreft ikke bare ?nsker ? forst? hvordan kreften virker i kroppen, men at de faktisk har testet ut og funnet ut hva du kan gj?re for ? kurere den. Det samme trenger vi i m?te med klimautfordringene, sier Elin Lerum Boasson.
H?r flere podkaster under Universitetsplassen med Elin Lerum Boasson:
Sofies gr?nne skifte: Klimapolitikk: M?l er vel og bra, men hvor er tiltakene?