If?lge l?replanen skal skolen utvikle elevenes demokratiske kunnskaper og ferdigheter. Undervisningen skal ogs? forebygge ekstreme holdninger og handlinger.
Men demokratioppl?ring og ekstremismeforebygging b?r ikke f?rst og fremst handle om ? blinke ut enkeltelever i faresonen, if?lge deltakerne i denne episoden av Universitetsplassen.
─ Vi m? jobbe med alle elevene og tenke bredt. En viktig del av demokratiundervisningen er at elevene f?r ?ve seg p? ? st? i uenighet, ? snakke med hverandre og lytte, sier f?rstelektor Lise Granlund ved Institutt for l?rerutdanning og skoleforskning.
Hun forteller at mange samfunnsfagsl?rere er opptatt av nettopp dette – ? gj?re klassene sine til gode ?uenighetsfellesskap?.?Det kan bidra til at elevene h?ndterer uenighet innenfor en ramme av gjensidig respekt.
─ Skolen er en viktig demokratisk arena i seg selv
Det dreier seg om ? l?re om, for og gjennom demokrati:
Elevene skal for eksempel f? kunnskapen de trenger for ? kjenne igjen politiske skillelinjer, de skal l?re ? m?te uenighet p? en utforskende og konstruktiv m?te, og ikke minst skal de l?re demokrati ved ? aktivt delta i demokratiske prosesser.
─ Skolen m? v?re en arena der demokrati faktisk leves, utvikles og legitimeres.
─ Barn og unge m? f? erfare at deres stemme blir h?rt. At de blir tatt p? alvor. At de har noe ? bidra med. S? det ? tenke skolen f?rst og fremst som en demokratiforberedende arena, er uheldig. Skolen m? heller v?re en arena der demokrati faktisk leves, utvikles og legitimeres, sier professor Torill Strand ved Institutt for peda