- ? utdanne seg til prestisjeyrker som jurist eller lege gir heller ingen garanti for ? bli akseptert. Mange f?rste- og andregenerasjons nordmenn forteller om ?kt diskriminering, sier Arnfinn H. Midtb?en, som er sosiologiprofessor ved Universitetet i Oslo. Han har forsket p? innvandring, migrasjon og ulikhet i femten ?r.
- Etterkommere av innvandrere rapporterer faktisk om mer diskriminering enn de som selv har innvandret
Midtb?en peker p? et dilemma som uroer ham; nemlig at forskningen p? mobilitet og integrasjonsprosesser, der diskriminering er en del av det bildet, peker i to sv?rt ulike retninger.
- P? den ene siden har vi en spektakul?r oppadstigende sosial mobilitet fra en generasjon med minoritetsbakgrunn til den neste. Etterkommere av innvandrere er overrepresentert i h?yere utdanning og mange lykkes med ? f? seg jobb i eliteyrker. I klassisk migrasjonssosiologi skulle man forvente at en slik prosess ville f?re til at diskrimineringen avtar i styrke.
- Dessverre ser det ikke slik ut. Det er tvert imot en p?fallende stabilitet i diskrimineringsm?nstre, b?de objektivt og subjektivt. Etterkommende av innvandrere rapporterer faktisk om mer diskriminering enn dem som selv har innvandret. Det er et ganske dystert bilde, sier Midtb?en.
Femti ?r i Norge ikke nok
Shazia Majid er f?rstegenerasjons nordmann med innvandrerforeldre fra Pakistan. Hun er utdannet ?konom og er forfatter, journalist og kommentator i VG. Hun er skuffet over at vi ikke har kommet lenger i Norge med hensyn til likestilling mellom personer med minoritetsbakgrunn og norskf?dte.
- I mitt stille sinn har jeg tenkt at det logiske ville v?re at jo lengre vi har v?rt i Norge, jo bedre g?r det. M?rkhudede innvandrere har jo v?rt i Norge i over femti ?r n?, og ? h?re at mine barn igjen sannsynligvis kommer til ? m?te mer diskriminering enn jeg gjorde, er sv?rt skuffende, sier Majid.
Som mor til to s?nner tidlig i 20-?rene forteller hun at hun intuitivt likevel har forberedt seg p? at de kanskje ikke ville bli betraktet som like norske som alle rundt seg, til tross for at de er andregenerasjons nordmenn.
- Jeg har alltid innprentet dem at de er norske og at de er like gode som alle andre nordmenn, sier hun. Likevel m?tte hun nylig seg selv i d?ra i forbindelse med at s?nnen kom hjem fra studier i London med en f?rsteklasses master.
- Det ante meg at han ikke ville ha s? lett for ? skaffe seg jobb, s? jeg bestemte meg for ? bedrive litt reklame for ham p? min Facebook-profil. Jeg tenkte at jeg m? jo hjelpe s?nnen min litt fordi han er m?rkhudet, med muslimsk bakgrunn. S? jeg tenkte at det var lurt at jeg gikk god for ham for mine f?lgere for ? vise at han kjekk og helt normal. Det er jo egentlig en fallitterkl?ring ? g? til et slikt skritt for n?rmest ? vise at s?nnen min ikke farlig, sier Majid.
-------------------------------------------------------------------------------------------
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. Forsker Arnfinn H. Midtb?en og kommentator Shazia Majid snakker om hva det egentlig vil se ? v?re norsk, hvilke begreper som er gangbare for ? snakke om personer med minoritetsbakgrunn, hvem som hare ansvaret for ? f? stoppet diskrimineringen og ulike strategier personer med minoritetsbakgrunn benytter for ? ?passe inn?.
---------------------------------------------------------------------------------------------
Et forslag som sjokkerte VG-kommentatoren i prosessen med ? hjelpe s?nnen til ? f? jobb, var et forslag fra en i omgivelsene hennes, som hun selv respekterer h?yt. Vedkommende foreslo at s?nnen byttet navn til noe mer norsk-klingende, som kunne gj?re seg bedre p? CV-en.
- Da tenkte jeg at livsverket mitt ligger i grus. Hvis s?nnen min plutselig m? skifte navn til Knut Hansen, for eksempel, m? jeg sp?rre meg om innsatsen jeg har gjort som mor for ? gj?r ham norsk har spilt fallitt. Samtidig m? jeg v?re realistisk. Vi bor i et samfunn der vi med minoritetsbakgrunn m? jobbe oss rundt noen barrierer som norskf?dte ikke m?. Mange av oss f?ler at vi m? v?re dobbelt s? gode som andre for ? lykkes, selv om det kanskje ikke alltid stemmer, sier hun.
Hun legger til at hun s?rlig tror et er unge menn som er utsatt. Kvinner med h?yere utdanning og minoritetsbakgrunn, som hun selv og generasjonen under, har lettere for ? bli akseptert og ? sett p? som ?flinke piker? og unng?r ?farlighets-stempelet?.
L?nner seg ? snakke dialekt
Arnfinn H. Midtb?en bekrefter at flere med minoritetsbakgrunn faktisk bytter fra et muslimsk til et mer norskklingende navn i forbindelse med jobbs?kerprosesser. Ogs? den forskningen p? feltet som Midtb?en og kollegaene gjentar med jevne mellomrom, viser at arbeidsgivere foretrekker fiktive s?knader med norske navn framfor s?knader med muslimske navn- alts? at ?Knut? har bedre sjanse enn ?Muhammed?.
- Tanken er at om du snakker totning, tr?nder eller nordlending, s? gir det uttrykk for en autentisk norskhet. Det er en veldig interessant strategi.
- Jeg ville aldri som forsker ha oppfordret unge mennesker med minoritetsbakgrunn til ? endre navnene sine, men det er en kjensgjerning at ganske mange gj?r det. Det som finnes av forskning p? navnebytte i Sverige og USA tyder dessuten p? at det faktisk l?nner seg, sier Midtb?en. Han viser til at han i sin forskning har sett at det finnes mange andre strategier enn navnebytte.
- En strategi er ? underspille frivillig arbeid som signaliserer for eksempel religi?s minoritetsbakgrunn. En annen strategi er ? ringe tidlig i jobbs?kerprosessen, om du har en dialekt fra en annen kant av landet. Tanken er at om du snakker totning, tr?nder eller nordlending, s? gir det uttrykk for en autentisk norskhet. Det er en veldig interessant strategi, sier professoren.
Han forteller at det er vanlig at gutter med m?rk hud er strategiske med hvordan de fremst?r. Mange har med et bilde av seg selv if?rt skjorte og briller, selv om de egentlig ikke bruker briller.
- De mener at de da ser snillere og mer intelligente ut. Mange er alts? sv?rt bevisst sin egen selvpresentasjon for ? pr?ve ? overkomme de barrierene de fornemmer at kan ramme dem i m?tet med arbeidsmarkedet, sier Midtb?en.
Tar noen generasjoner
Shazia Majid forteller at hun innimellom pr?ver ? minne seg selv p? at ting tar tid og at det i den store sammenhengen ikke har g?tt s? lang id siden hennes foreldre kom til Norge.
- Ansvaret for ? gj?re endringer, ligger hos dem som sitter i maktposisjoner
- Vi som er f?rste- og andregenerasjons nordmenn gj?r det jo ganske bra og potensialet til ? gj?re det enda bedre er ?penbart til stede. Det er h?y tillit til samfunnet v?rt, og det er den tilliten vi alltid m? jobbe videre med. S? lenge vi klarer ? opprettholde den tilliten, har vi et fungerende demokrati. Det er om tilliten forvitrer, at vi virkelig vil slite. Tilliten er helt avgj?rende for hva slags Norge vi f?r i fremtiden, sier Majid.
Hun peker ellers s?rlig p? at arbeidsgiverne m? ta et ansvar.
- Enkeltindividet vil alltid tilpasse seg det samfunnet vedkommende har rundt seg. Men ansvaret for ? gj?re endringer, ligger hos dem som sitter i maktposisjoner. Det gjelder arbeidsgivere og selvf?lgelig politikere og andre, som m? s?rge for sikre representasjon p? alle niv?er p? tvers av bransjer og samfunnsomr?der. Da m? personer med minoritetsbakgrunn slippe til p? lik linje med andre, fastsl?r hun.
Stadig mer mangfoldig studentgruppe
Arnfinn H. Midtb?en understreker at ogs? undervisningsinstitusjoner som universitetet har en viktig rolle ? spille.
- Det er gledelig ? se at vi har en stadig mer mangfoldig studentgruppe - helt annerledes enn da jeg var student for tjue ?r siden. Samtidig st?r jeg i en vanskelig balanse som underviser - vel vitende om at stadig flere med minoritetsbakgrunn utdanner seg, men at det fortsatt er like vanskelig ? komme inn i arbeidslivet, sier Midtb?en.
Han ?nsker ikke ? tegne et for pessimistisk bilde av det norske samfunnet, samtidig som han ikke vil gi folk falske forh?pningen.
- S? jeg bruker ganske mye tid og krefter p? ? formidle dobbeltheten som finnes: At det er fullt av muligheter i det norske samfunnet, men at del diskriminerende mekanismer fortsatt finnes og m? adresseres, sier Midtb?en.
M? skape n?rhet og gjenkjennelse
Shazia Majid peker ogs? p? at mediene, som er hennes fag, har en viktig rolle
- I mediene er vi veldig opptatt av ? g? inn i konfliktene, men vi m? ogs? fortelle historier om livsstil og mat og ?hjemme hos reportasjer? med personer med minoritetsbakgrunn. Vi trenger ? normalisere de som ser annerledes ut enn flertallet. Bare slik kan vi skape den n?rheten og den gjenkjennelsen som er viktig for at arbeidsgivere ser potensialet i f?rste og ander generasjons nordmenn med fremmedklingende navn.
Arnfinn H. Midtb?en forteller at det ikke finnes mye forskning p? hva som virker av ulike typer av mangfoldstiltak.
- Det vi vet at er avgj?rende er at toppsjefen i en bedrift er engasjert i dette sp?rsm?let. Hvis mangfold tas p? alvor p? toppen vil dette sildre ned i organisasjonen og f?les som viktig. At noen g?r foran i arbeidslivet som rollemodeller og sier dette skal vi endre, er helt avgj?rende for ? f? til en annen utvikling i framtiden, sier Midtb?en.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunns- og kulturliv.