Putin tilpasser Russlands historie til sitt krigerske prosjekt

¨C Putin har i mange ?r brukt historien veldig aktivt, og ogs? justert den for ? passe til den eksisterende virkeligheten.

Det sier Helge Blakkisrud, Russlandsforsker ved Universitetet i Oslo i en ny podkastepisode fra Universitetsplassen. 

21. februar holdt Russlands president Vladimir Putin en tale, som i etterkant kan forst?s som en forberedelse av invasjonen av Ukraina 24. februar. Her tok han et oppgj?r med det han kaller et historisk feilgrep ¨C beg?tt for 100 ?r siden.

¨C Selve opprettelsen av Sovjetunionen som en union med selvstyre for de st?rste etniske minoritetene, og ikke en enhetsstat, mente Putin var en stor feil, sier Blakkisrud.

H?r podkastepisoden om hvordan Sovjetunionen ble til:

En helt spesiell stat, f?dt av revolusjon og borgerkrig

1917 var det to revolusjoner i Russland. I februar samlet folket seg i protester mot tsaren, som s? gikk av. En midlertidig regjering ledet av sosialister kom p? beina, samtidig m?ttes arbeidere og soldater i s?kalte ?sovjeter? ¨C r?dsm?ter ¨C i de store byene. 

¨C Innad i Sovjetstrukturene klarte det bittelille bolsjevikpartiet til Vladimir Lenin ? f? st?rre og st?rre makt, forteller P?l Kolst?, ogs? Russlandsforsker ved Universitetet i Oslo. 

I oktober 1917 tok bolsjevikene makten gjennom ?oktoberrevolusjonen?. Snart ble landet kastet ut i en brutal borgerkrig. Lenin og kommunistenes r?de arm¨¦ kjempet mot fiender p? alle kanter, men vant til slutt makten over Belarus (Hviterussland), Ukraina og Kaukasus, i tillegg til den russiske f?derasjonen.

De neste ?rene gikk med til ? konsolidere makten og organisere forholdet mellom de nye republikkene. Og det er her Putin mener det store feilgrepet ble tatt av Lenin og hans menn.

¨C Det var en veldig spesiell statsdannelse, og den f?rste i verden som var bygget p? en kommunistisk ideologi. Kommunismen var i utgangspunktet anti-nasjonalistisk, og likevel s? ga staten omfattende kollektive rettigheter til nasjonale grupper.

Ukrainere fikk rettigheter i Ukraina, georgiere i Georgia, og s? videre. Og republikkene fikk selvbestemmelse, inkludert retten til ? tre ut av unionen. Den var riktignok ikke reell, for kommunistpartiet hadde all makt. Men den l? der, i dvale. 

Lyset i ?st: Gerhardsen og Sovjet

Utenfor Sovjetunionen spredde frykten for sosialistiske revolusjoner seg i Europa. Motreaksjonen var h?yreautorit?re bevegelser, og i Italia tok Mussolini og fascistene makten samme ?r som Sovjetunionen ble etablert. 

I Norge s? arbeiderbevegelsen til naboen i ?st med h?p om en bedre framtid.

¨C Norge er, ved siden av Italia, et av sv?rt f? land hvor det dominerende enhetlige sosialistpartiet, alts? Det norske arbeiderparti, g?r samlet inn i den kommunistiske internasjonalen ¨C ?komintern?, forteller Eirik Wig Sundvall, historiker ved Universitetet i Oslo. 

Einar Gerhardsen, som senere skulle bli Arbeiderpartiets leder og statsminister i Norge gjennom 17 ?r, var selv i St. Petersburg og m?tte revolusjonsheltene Lenin og Trotskij som 23-?ring.

¨C I likhet med andre unge sosialister er han desillusjonert etter f?rste verdenskrig og ?konomisk krise. Han f?r sin store oppv?kning med den russiske revolusjonen og ser i Sovjet-Russland en mulighet og en motsats til alt som er galt i verden.

Men Sovjetunionen ble ikke det utopia som mange dr?mte om. Josef Stalin tok over makten i 1924, og utover p? 1930-tallet begynte brutale utrenskninger og henrettelser av sosialismens fiender, hungersn?d, overv?kning og deportasjon til arbeidsleire. 

¨C Men det er f?rst den store terroren under Stalin, fra 1936¨C1937, som virkelig presser frem en revurdering i Arbeiderpartiet, som da er i regjering, av hva Sovjetunionen er tuftet p?, og hva som kan forsvares, sier Wig Sundvall. 

Republikkene forteller ulike historier

Etter Sovjetunionens oppl?sning i 1991 har historien om den spesielle staten blitt fortalt p? forskjellig m?te i de femten tidligere republikkene.

¨C Fjorten av dem startet ganske umiddelbart ? bygge fortellingen om nasjonen og staten i opposisjon til Moskva. S? n?r de l?srivde seg, fylte de det vakuumet som den kommunistiske ideologien hadde etterlatt med et nasjonalistisk innhold og en front mot Moskva, sier Helge Blakkisrud. 

Han har forsket p? pensum i russisk grunnskole og ser at i Russland har historiefortellingen endret seg med Putin. 

¨C Putin har gang p? gang intervenert i hvordan for eksempel historiefaget skal undervises, alts? hvordan historieb?kene skal formidle Sovjethistorien og eldre historie, sier han.

¨C Og det vanlige n? er ? si at Russland har en tusen ?r gammel historie. Da sl?r man sammen den gamle staten i Kyiv, Moskva, det russiske imperiet, Sovjetunionen og dagens russiske f?derasjon til en sammenhengende historie.

I podkasten h?rer du om hvordan Sovjetunionen ble til gjennom revolusjon og borgerkrig. Du h?rer om hva det var som inspirerte og skremte verden utenfor, og hva den revolusjon?re sosialismen betydde for det lille nabolandet Norge. Og ikke minst om hvordan Russlands sterke leder Vladimir Putin justerer og bruker historien som et verkt?y i sitt krigerske prosjekt.

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify