- Vi har en flyktningkrise man knapt har sett maken til. Antallet som har krysset grensene p? veldig kort tid har v?rt s? enormt. Polen, Romania, Moldova og Ungarn har tatt imot sekssifrede antall og Polen opptil to og en halv million mennesker, sier Olga Shamshur Flydal, som jobber med menneskerettigheter i Helsingforskomiteen og som selv er vokst opp i Ukraina med ukrainsk far og russisk mor. Hun f?lger situasjonen tett fra dag til dag.
- Det r?der kaos og forvirring og sorg. Det er jo stort sett kvinner og barn som er p? flukt. For mange kvinner er det f?rste gang de er p? reise uten mennene sine. Utenfor storbyene er det ukrainske samfunnet til dels ganske patriarkalsk. Mange, s?rlig eldre kvinner, er s?rbare og ekstra hjelpel?se og avhengige av hjelp fra andre for ? klare seg, sier Flydal.
Nora Sveaass er professor emerita i psykologi med menneskerettigheter og flyktninger som spesialfelt. Hun understreker at mye uvisshet knyttet b?de til hvor lenge krigen vil vare, n?r man kan vende hjem, hva som da m?ter en - og uvissheten om hva de som er igjen utsettes for - er kilder til forvirring og sorg.
- Br? omveltninger er i seg selv en alvorlig belasting.
- De flyktningene vi n? ser er mennesker som for som for fem- seks uker siden hadde helt vanlige liv, der de var i sine jobber som l?rere, i butikk eller andre steder - og s? plutselig er de p? flukt.
- At mange ogs? har m?ttet ta avskjed med gamle foreldre, s?nner, fedre og ektemenn er en stor tilleggsb?r, understreker hun.
Mange barn - ogs? fra f?r
- I disse dager vil jo mange norske skoler f? nye elever, fordi det er mange barn blant dem som flykter. Det snakkes om at det er s?regent med denne flyktningkrisen, at tallet p? barn er s? stort. Men da m? vi ikke glemme at det per i dag er n?r tre millioner syriske barn p? flukt, men f? av disse er kommet til de nordiske landene. N?r halvparten av verdens flyktninger er i f?lge UNHCR under 18 ?r, sier Nora Sveaass
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen podkast - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. H?r denne og andre episoder - b?de om krigen i Europa og andre aktuelle temaer i din podkastapp.
B?de Olga Shamshur Flydal og Nora Sveaass understreker at det er viktig ? gi flyktningene mest mulig trygghet i den vanskelige situasjonen de befinner seg i.
- Tak over hodet og mat er selvf?lgelig grunnleggende, men like viktig er det at folk m?tes med vennlighet og respekt, at noen er villig til ? lytte til dem og at de har tilgang p? internett slik at de kan ha kontakt med egen familie i hjemlandet eller andre steder p? flukt, sier Sveaass.
Konflikten kom s? tett p?
Flydal forteller at tiden siden krigen br?t ut har v?rt preget av brannslukking b?de jobbmessig og privat for hennes del. Hun har bodd i Norge i mange ?r.
- Jeg har kjent p? en emosjonell utmattelse. S?rlig i begynnelsen var det s? mange henvendelser jeg skulle h?ndtere. Jeg f?lte en form for handlingslammelse.
- Det er f?rste gang jeg har opplevd noe s?nt. Konflikten kom s? tett p?. N? har jeg funnet noen strategier for ? st? i det, sier hun.
Ogs? Nora Sveaass forteller at krigen har g?tt langt inn i hjerteroten - ogs? p? henne, b?de profesjonelt og privat.
- Det er som om de godt inn?vde teknikkene med ? holde ting p? avstand ikke virker i denne prek?re situasjonen. Jeg hadde s? inderlig h?pet at vi ikke skulle oppleve enda en gang ? se millioner av mennesker p? flukt, sivilbefolkningen direkte som m?lskiver og byer, hjem og kulturminner utradert. Etter ? ha jobbet hele mitt liv med b?de med menneskerettigheter og med flyktninger er det vanvittig vondt ? se at ?n? skjer det igjen?, sier Sveaass.
Dokumentasjon og psykisk f?rstehjelp
Olga Shamshur Flydal har tett kontakt med kollegaer i Ukraina og nabolandene som jobber dag og natt med ? dokumentere menneskerettighetsbrudd.
- Noen har nektet ? forlate sine hjem og fortsetter arbeidet fra bomberom, andre er p? reisefot ute i felt og dokumenterer ?deleggelsene og krigsforbrytelsene. I det som er igjen av tiden koordinerer de humanit?rhjelp eller jobber selv som frivillige med ? levere mat og medisiner til de trengende. Men jeg kan h?re en stor utmattelse og frustrasjon i stemmen til noen av kollegaene mine. Det begynner ? t?re kraftig p?, sier Flydal.
Ogs? Nora Sveaass har tett kontakt med kollegaer i Ukraina.
- En av psykologene jeg har snakket med forteller at det er mye panikkanfall og sterke angstreaksjoner blant dem som er igjen i Ukraina.
- Han pr?ver selv ? hjelpe folk med ? l?re dem puste?velser og s?kalte grunnings?velser, som er kjente metoder for ? h?ndtere sterke angstanfall, forteller hun.
Nora Sveaass h?per at Universitetet i Oslo kan bidra med st?tte og veiledning til b?de psykologer og andre hjelpere i f?rstelinjen b?de i Ukraina i n?romr?dene og blant flytninger i Norge.
- De trenger st?tte - b?de til ? st? i hjelperrollen og de trenger psykologisk f?rstehjelp til ? h?ndtere egne reaksjoner. Allerede n? vet vi at de som jobber i f?rstelinjen som hjelpere er p? grensen til ? v?re utslitte, understreker Sveaass, som er veteran p? feltet og som ogs? har f?tt UiOs menneskerettighetspris.
Hvert minutt og hvert sekund i folks liv teller
- Alle flyktninger har et sterkt ?nske om ? vende tilbake. Jeg husker chilenerne som kom til Norge p? 70-tallet og trodde at Pinochet skulle falle raskt. S? matte de innse at det kom til ? vare s? lenge. Bosniere som kom til Norge, fikk kollektiv beskyttelse for ett ?r. De ble jo flere ?r og mange er her fortsatt. Med Kosovo ble det kortere. I dag vet vi dessverre ingen verdens ting om hvor lenge krigen i Ukraina vil vare, men en ting vet vi: At hvert minutt og hvert sekund i folks liv teller. S? vi m? gj?re ting som er viktig og meningsfullt for folk n?, uavhengig av hvor langt perspektiv dette er, sier Sveaass.
- Jeg har sett meningsm?linger i det siste hvor et helt overveldende antall av flyktningene svarer at de ?nsker ? komme hjem og de ?nsker ? returnere s? fort som mulig.
- Ukrainerne er ekstra glade i hjemmene og hagene sine. Det er mange som ikke snakker engelsk eller andre europeiske spr?k, kanskje med unntak av polsk i Vest-Ukraina. S?rlig for de eldre mennesker er det en veldig stor overgang og en ekstrem belastning ? bli boende lenge i et annet land uten spr?k og annet tilknytning, understreker Flydal.
Hvorfor er disse flyktningene s? ekstra velkomne?
At de ukrainske flyktningene har blitt ?nsket velkommen p? en helt annen m?te enn de fleste ander flyktninger i Europa har v?rt et tema - ikke minst i mediene. Nora Sveaass understreker at det er et vanskelig tema.
- Den krigen vi er vitne til n? er lett ? forst? i den forstand at det ikke er vanskelig ? identifisere seg med hvem som er overgriper og hvem som er ofre. Det blir s? ?penbart at vi m? tr? til. Jeg tror at en del av de konfliktene som har resultert i flyktningestr?mmer fra f?r har v?rt mer sammensatte og kompliserte slik at det kan ha v?rt vanskelig for folk ? forst? dem, eller ta stilling. Men ikke bare – for avstand og mindre kjennskap til dem som rammes er nok dessverre ogs? grunner til lavere engasjement og st?tte. Men det er viktig at vi minner oss om at det ikke er ukrainerne som har bestemt den forrige EU-politikken med grenser som ble stengt ned og gjerder som ble bygget mellom land fra 2015 og utover. S? ukrainerne m? i hvert fall ikke unngjelde for at noen kan f?le en viss bitterhet p? forskjellsbehandling, sier Sveaass.
---------------------------------------------------------------------------------------------------------
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en epost til podkast-universitetsplassen@uio.no.