- Jeg hadde en periode p? begynnelsen av videreg?ende skole da frykten for fremtiden var ekstra sterk p? grunn av klimakrisen. Det f?ltes som om alle visste at vi hadde dette store problemet, men ingen var helt villig til ? l?se det, forteller Mia Chamberlain. I dag studerer hun psykologi og har i mange ?r v?rt aktiv i Natur og ungdom. ? engasjere seg ble l?sningen p? avmaktsf?lelsen for henne.
F?r hun engasjerte seg gikk hun i en periode rundt med et konstant sug i magen.
- Jeg m?tte en stund unng? ? lese nyheter og g? ut av klasserommet n?r vi snakket om klimaendringer, forteller Chamberlain, som kunne bli lei seg og gr?te, men ogs? sint og irritert og kjente p? en maktesl?shet, som hun forteller at hun etter hvert klarte ? utvikle til kampvilje ved ? engasjere seg b?de politisk og i milj?bevegelsen.
Halvparten av de unge engstelige
- Vi har ingen fyllestgj?rende forskning fra Norge som unders?ker klimaangst, men den kommer, sier Ole Jacob Madsen. Han er professor i psykologi og filosofi, forfatter bak boka ?Generasjon prestasjon? og for tiden s?rlig opptatt av unge og av klima. Han viser til unders?kelser fra Storbritannia, Australia og USA , som indikerer at en av fire av befolkningen opplever noe som kan minne om klimaangst og regner med at noe tilsvarende gjelder i Norge. Blant de unge oppgir halvparten symptomer p? klimaangst.
- Hvor g?r skillet mellom angst og frykt?
- Det kan v?re vanskelig ? skille mellom en allmennmenneskelig frykt og en mer sykelig angst. Et hovedkriterium for angst er at den g?r ut over daglig fungering og virker lammende, at man ikke fungerer i det daglige i studier eller jobb. Det er glidende overganger her. Det samme gjelder det mange omtaler som klimaangst. I mange tilfeller kan nok klimafrykt v?re et vel s? dekkende ord, sier Ole Jacob Madsen.
Denne teksten er basert p? en episode av Universitetsplassen podkast - en forskerbasert podkast fra Universitetet i Oslo. I denne episoden m?ter du Mia Chamberlain, student ved Psykologisk institutt og Ole Jacob Madsen, professor samme sted. H?r denne og andre spennende episoder i din podkastapp.
En rasjonell frykt
Psykologiprofessoren mener det er grunn til ? rydde opp i begrepsbruken i det offentlige ordskiftet med hensyn til n?r man bruker begrepet angst og n?r man bruker begrepet frykt.
- Klimaangst var s?rlig mye oppe i forbindelse med valget i fjor h?st. En definisjon p? angst er at det er en overdreven fryktreaksjon p? en hendelse. Men klimaangst er jo i h?yeste grad en rasjonell frykt for noe konkret; en varslet klimakrise, understreker Madsen. Han viser til at kliniske merkelapper har glidd inn i dagligspr?ket s?rlig blant de unge, der har blitt vanlig ? snakke om ?? angste?.
- ?penheten rundt psykisk sykdom har kanskje gjort at en del unge fortolker mer vanlige vanskeligheter inn i et diagnostisk vokabular, sier han.
- N?r jeg bruker ordet klimaangst, s? er det fordi det er det det beste begrepet som finnes. Du appellerer ikke til 14-?ringer med begrepet eksistensiell frykt. Klimaangst resonnerer hos mange. Jeg har ikke p? noe tidspunkt tenkt at jeg er syk eller at en psykolog er l?sningen p? mitt problem. Kanskje fordi jeg hele tiden har v?rt bevisst p? at det som rammet meg var en rasjonell frykt, sier Mia Chamberlain.
? finne et felleskap ble avgj?rende for henne.
– Jeg m?tte jeg folk som delte de samme bekymringene som meg. F?r det hadde jeg g?tt rundt med en stor ensomhet med min frykt for framtiden. S? m?tte jeg andre om delte bekymringene mine og som ogs? hadde forklaringsmodeller og l?sninger p? klimakrisen som innebar ? v?re aktivist og kjempe for klimatiltak. Jeg fikk kanalisert angsten eller frykten.
- Og det hjalp?
- Det hjalp masse. Jeg er fortsatt bekymret for framtiden, men det g?r veldig bra med meg. Jeg ligger ikke v?ken om nettene. Selv om frykten kommer litt tilbake hver gang det kommer en rapport fra FNs klimapanel, sier Chamberlain, som likevel ikke blir vippet av pinnen av alarmerende klimarapporter.
- Det er ikke s?nn at klimapolitikken har g?tt nok fremover til at det har hjulpet meg. Men det ? kjempe for politisk handling gir meg f?lelsen av ? utrette noe, og det hjelper.
Har mer liv igjen ? leve
- Mange eldre avviser de unge som psykisk skj?re. Det synes jeg er en uempatisk m?te ? reagere p?. Holdningsunders?kelser viser at yngre er mer engasjert i klima enn eldre, og det er ikke til ? undres over. De har jo mer liv igjen ? leve, sier Ole Jacob Madsen.
- Vi er alt annet enn skj?re. Vi er veldig kampvillige. Det er viktig ? m?te unge med klimaangst med oppfordring om ? gj?re noe med det, sier Mia Chamberlain.
- Er klimaangst et vestlig fenomen?
- Nei. Folk er jo redde for klimaet i hele verden. Mange er redde for ? miste stedet de kommer fra fordi havniv?et stiger. Min frykt er ikke s? mye p? vegne av meg selv, men p? vegne av andre. Det er ikke jeg som vil rammes hardest, understreker hun.
- Ja. Klimaangsten er h?y i land i det globale s?r. S?rlig i land som Filippinene, India og Brasil. Det h?yeste sk?ret p? frykt for klima jeg har sett er i ?ystaten Tuvalu i Polynesia i Stillehavet. Der har de en reel bekymring for at landet vil forsvinne i havet. 95 prosent av befolkningen opplever klimaangst. 87 prosent forteller at det forstyrrer deres daglige gj?rem?l, sier Madsen.
Hva blir psykologi-forskningens viktigste rolle framover med hensyn til klima og frykt for framtiden?
- Som forskere er vi ikke alltid gode til ? relatere oss til det akutte. Men det blir viktig ? kartlegge fenomenet mer ogs? i Norge. I tillegg trenger vi en mer presis begrepsbruk om angst og om frykt. Og s? trenger vi ? kommunisere til politikere at dette handler om noe som er reelt, sier Ole Jacob Madsen.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Vil du gi oss tips og tilbakemeldinger kan du sende en e-post til podkast-universitetsplassen@uio.no.