Hvilke spilleregler gjelder i krig? Mens Norges lover bestemmer hva vi kan og ikke kan gj?re n?r vi oppholder oss i Norge, bestemmer folkerettens regler hva stater kan og ikke kan gj?re.
Folkeretten best?r av en rekke rettsomr?der, blant annet krigens folkerett, menneskerettighetene, og reglene om mellomstatlig maktbruk.
Reglene om mellomstatlig maktbruk bestemmer n?r det er tillatt ? bruke v?pnet makt, mens det vi kaller krigens folkerett er reglene om hva som er tillatt ? gj?re ?p? slagmarken?.
– Folkeretten er et rettssystem som gjelder uavhengig av de nasjonale rettssystemene. Vi har norsk rett, vi har svensk rett, vi har russisk rett og s? videre – og s? har vi folkeretten som et eget, globalt rettssystem, oppsummerer Stian ?by Johansen. Han er f?rsteamanuensis ved Senter for Europarett og fagansvarlig for folkeretts-undervisningen ved Det juridiske fakultet, UiO.
– Tradisjonelt sa man at folkeretten var rettsystemene som gjaldt mellom stater. For eksempel regler om diplomati eller n?r det er lov ? bruke v?pnet makt. Men i dag regulerer folkeretten ogs? individer i noen grad. Du og jeg har enkelte plikter og enkelte rettigheter under folkeretten, s?nn som menneskerettigheter og plikten til ? f?lge krigens folkerett.
– Et av folkerettens underliggende form?l er ? s?rge for fredelig tvistel?sning, at tvister l?ses i andre fora enn p? slagmarken, understreker generaladvokat ved Generaladvokatembetet Sigrid Redse Johansen.
Hver stat bestemmer i ?eget hus?
– Hva er suverenitetsprinsippet i Folkeretten?
– Suverenitetsprinsippet er et av de grunnleggende rettslige prinsippene i folkeretten og det er et prinsipp om suveren likhet. ?Sovereign equality? som det st?r i FN-pakten. Og det betyr at alle stater har en stemme og ikke mer enn en stemme, s? alle stater teller likt. Og det er kanskje forskjellen p? rett og makt p? den internasjonale arena.
– Men hvis vi snakker rent maktspr?k s? er det jo noen stater som har h?yere stemme enn mindre stater. Men i folkeretten s? teller alle for en og ingen for mer enn en. Suverenitet betyr at hver stat har rett til ? bestemme p? sitt eget territorium uten innblanding fra andre stater. De bestemmer alts? i sitt eget hus.
Dette betyr ogs? at stater kan bestemme selv hvilke avtaler eller traktater de vil inng? med andre stater, og det kalles rettslig handleevne.
– Er det s?nn da at alle land i verden m? forholde seg til folkeretten?
– Ja, alle stater m? forholde seg til folkeretten. Men det er jo slik at de kan ha veldig ulike syn p? folkeretten, og det gj?r det ? snakke om folkeretten vanskelig. Det kan v?re vanskelig ? skille mellom hva som egentlig er folkerett og hva som er mange rare synspunkter p? den, forteller Redse Johansen.
– Folkeretten preges av at det ikke er mange domstoler, og de domstoler som er behandler ikke s? mange saker, forteller ?by Johansen. - S? det er ikke s? ofte vi f?r avklart hva reglene er, der det er legitim diskusjon om dem. Og det bidrar jo typisk til at det kommer masse p?stander fra stater som er i konflikter om hva folkeretten g?r ut p?, men ofte f? avklaringer. Sp?rsm?l kan derfor forbli uavklart i veldig lang tid.
Regler for ? hindre un?dvendige lidelser
Krigens folkerett er en gren av folkeretten som rommer reglene for krigf?ring. M?let med krigens folkerett er ikke ? forby krig, men ? lage regler for ? hindre at krigen f?rer til un?dvendige lidelser. Denne delen av folkeretten kalles ogs? humanit?rrett.
En sv?rt viktig del av humanit?rretten er ? beskytte dem som ikke deltar aktivt i krigen, nemlig de sivile, forteller Redse Johansen.
– Det disse reglene gj?r er at de anerkjenner at det p?g?r krig, og s? regulerer de krigf?ringen derfra. Reglene tar ikke stilling til hvem som er skyld i krigen. De sier bare at n? er det krig, og da bestemmer vi hva det er lov ? rette angrep mot, hvem som er lovlig m?l, hvem som er beskyttet og hva slags beskyttelse man har krav p? n?r man er offer for krigf?ringen.
– Dette er minimumsregler som statene er forpliktet til ? etterleve, n?r de faktisk befinner seg i en krig. Det som har v?rt viktig for statene helt fra reglene ble til, er at de skal gjelde likt p? begge sider i krigen uavhengig av hvem som har startet krigen. Det betyr at russiske soldater ogs? er beskyttet av krigf?ringsreglene selv om Russland er aggressor. Det er et gjensidighetsprinsipp. Reglene gir beskyttelse for de krigf?rende og beskyttelse for ofrene, p? begge sider i konflikten.
Ingen absolutt beskyttelse
– Hvilken typiske brudd p? krigens folkerett ser du i Ukraina n??
– Det er noen absolutte forbud i krigens folkerett, men det er ikke noen absolutt beskyttelse. Det betyr at det er lov at sivile d?r i krig. Men det er ikke lov ? sikte p? dem. Det er ikke lov ? rette angrep mot sivile personer og sivile objekter. Forbudet mot ? sikte p? og avfyre hensynsl?se angrep, selv om man sikter p? noe milit?rt, betyr at man skal ta hensyn til det som er rundt. Dette er ogs? omtalt som proporsjonalitetsprinsippet og som forbudet mot vilk?rlige angrep.
– P?stander om brudd p? dette har det v?rt mange av. B?de ved bruk av det vi kaller konvensjonelle v?pen, som bruk av artilleri mot omr?der som er s? tett befolket at det er vanskelig ? rette angrepet kun mot milit?re m?l, men ogs? ved bruk av mer voldsomme v?pen som termobariske v?pen. Dette er vakuumbomber som er helt grusomme, rett og slett. Det er veldig vanskelig ? bruke s?nne v?pen uten at det bryter med reglene, forteller generaladvokaten. Det er alts? kommet en rekke p?stander som kan tyde p? brudd p? angrepsreglene.
– Beleiringskrig er ogs? folkerettslig problematisk i byer. I folkeretten er det lov med beleiring, men det er forbudt med utsulting som krigf?ringsmetode. Sivile personer skal ikke v?re gjenstand for beleiring, kun de stridende. Og den grensedragningen ser vanskelig ut, i Mariupol for eksempel. Det er ogs? s?nn at man har plikt til ? evakuere, men ? deportere, alts? ? tvangsflytte en befolkning, er forbudt. S? det er flere slike avveininger hvor noe p? den ene siden er lov, men ikke hvis det har feil ?fortegn?.
Fornuft fra en milit?r sjefs side er forventet
Sigrid Redse Johansen forsvarte for en tid tilbake sin doktorgradsavhandling ved Det juridiske fakultet, rundt temaet hva som er milit?rt n?dvendig i krig. I avhandlingen poengterer hun ogs? at det er forventet h?y grad av fornuft fra en milit?r sjefs side i krig.
– Man viser gjerne til en ?reasonable commander?, alts? en fornuftig milit?r sjef. Den milit?re sjefen har et ganske stort handlingsrom, det er utgangspunktet. Han kan velge om han vil g? tungt og overraskende inn et sted med store styrker og milit?rt materiell, eller om han heller vil ha et lettere ?fotavtrykk?, med mindre milit?re enheter. Men det finnes grenser, det er hele poenget med krigf?ringsreglene. De legger begrensninger p? handlefriheten til den milit?re sjefen. Og man m? jo kunne si at Putin ikke fremst?r som den fornuftige milit?re sjef n?.
– ?by Johansen, dersom man sendte inn et team ukrainere for ? ta livet av Putin, ville det v?re brudd p? krigens folkerett?
Svaret f?r du ved ? lytte til podkast-episoden.
I denne podkast-episoden h?rer du ogs? om:
- FN-pakten og hva den er
- Hva som anses som milit?rt n?dvendig i en krig
- Sanksjonene og lovligheten av dem
- Hva nordmenn som kriger i Ukraina kan risikere
- Om Putin kan straffes