– Skulen er ein prim?rarena for elevars opplevde rasisme, og d? nyttar det ikkje ? feie temaet under teppet, seier Silje F?rland Erdal som er universitetslektor i samfunnsfag ved Institutt for l?rarutdanning og skuleforsking, Universitetet i Oslo.
Nulltoleranse er ein like d?rleg strategi, if?lgje universitetslektoren, sj?lv om ho godt veit kva st?r p? spel n?r tematikken vert tatt opp i klasserommet. S? korleis kan norske l?rarar kome meir p? bana i dette polariserte landskapet?
Det dei treng, er ? skaffe seg kompetanse om korleis dei kan g? inn i vanskelege samtalar eller situasjonar med elevane, meiner forskarane vi har snakka med i denne episoden av podkastserien Universitetsplassen.
Kritisk mangfaldskompetanse
– Vi kan aldri vere hundre prosent budde p? alle reaksjonar som kan oppst? i klasserommet, men vi kan l?re oss enkelte strategiar, seier Erdal.
Og det gjer l?rarane lurt i. Rasisme er n?rast som ein kulturarv ? rekne, slike tankar og haldningar bur i oss alle, inkludert tilsette p? skulane. Denne ?arven? kan m?tast ved ? l?re seg ? tenke enda breiare p? mangfald; ? utvikle sin eigen kritiske mangfaldskompetanse.
Claudia Lenz, landets einaste professor i f?rebygging av rasisme og antisemittisme, tilsett ved MF Vitenskapelig h?gskole, understrekar at mange krenkingar skjer utan intensjon.
– L?rarane m? vere medvitne om korleis dei diskriminerande mekanismane utspeler seg inni dei sj?lve og i og utanfor skulen. Skulen er ikkje ei ?y, men ein del samfunnet, seier ho.
Men dette er ikkje n?dvendigvis ei lett ?ving.
– Det ? bli utfordra i si eiga verkelegheitsforst?ing, ? ta innover seg at munnhell ein til no har oppfatta som uproblematisk og ?heilt normalt? vert opplevd som problematisk og belastande av andre, kan vekke eit ubehag og utl?yse motstand. Det er difor sv?rt viktig at l?raren ikkje blir redd for ? trakke feil, seier Lenz.
– Redselen har blitt sterkare dei siste ?ra
Likevel registrerer dei to l?rarutdannarane at mange l?rarar og l?rarstudentar har f?tt ein ber?ringsangst med tematikken dei siste ?ra.
– Redselen ser ut til ? vere sterkare no enn han var for berre ti ?r sidan, seier Erdal.
I 2015 kritiserte FN Norge for ? ikkje ville ta i ordet rasisme. Samstundes har rasistisk motiverte drap b?de her til lands og i andre land, Black Lives Matter-r?rsla, 22. juli-markeringane og folks personlege erfaringar med rasisme, som no blir fyldig dekt i media, brakt tematikken n?rare oss.
Me i staden for ? auke toleransen, ser det ut til ? at gapet i haldningar vert djupare. If?lgje Lenz oppst?r vanskane n?r rasismetematikken vert kopla til sterk moralsk ford?mming.
– N?r grensene for kva vi oppfattar som rasisme vert utvida, st?r den enkeltes sj?lvbilde og moralske integritet p? spel. Dette bidrar til at sterke f?lelsar kan kome i sving – b?de hos elevane og hos l?raren, seier Lenz.
– Vi lever med ei antirasistisk norm i dag, ein skal jo ikkje v?re rasist, seier Erdal.
Begge to fryktar at desse faktorane samla kan gjere det vanskeleg for l?rarar ? handtere samtalen om rasisme i klasserommet p? ein god, pedagogisk m?te.
Med plikt til ? inkludere
– Slike samtalar er krevjande fordi ein aldri kan vere heilt budd p? kva for situasjonar som oppst?r i klasserommet. Det kjem blant anna an p? kven elevane er, kva for bakgrunn dei har og korleis relasjonen mellom elevane og mellom l?raren og elevane er, seier Erdal.
Difor er det viktig at l?rarane utviklar ein profesjonskompetanse som kan gjere dei tryggare i slike situasjonar. Til d?mes ved ? f?rebu seg p? tenkte scenario, tenke: Kva gjer eg dersom nokon seier noko hatefullt i klasserommet?
– Generelt kan vi seie at l?rarar har ei plikt til ? inkludere alle elevar, b?de den som krenkar andre og den som blir krenka, seier Erdal og r?dar dei til ? f?rebu seg ved ? ?ve inn nokre strategiar.
– N?r grensene for kva vi oppfattar som rasisme vert utvida, st?r den enkeltes sj?lvbilde og moralske integritet p? spel.
Det kan vere ? m?te elevane som ytrar noko hatefullt med nye sp?rsm?l, s?kalla empirisk nysgjerrigheit, og ? sp?rje kvifor det er viktig for den som krenker ? bruke akkurat dei s?rande orda.
– Ein annan strategi kan v?re ? stoppe, seie at du er usamd i det eleven seier, og at du treng tid til ? tenke p? korleis vi skal snakke om dette i klasserommet, legge utsegnet i kj?leskapet, s? ? seie. Slik viser du at du tek hendinga p? alvor samstundes som du kj?per deg tid, seier Erdal.
Dette og avstandstakande metodar er d?me p? strategiar studentane trenar p? i l?rarutdanninga ved Universitetet i Oslo, der b?de Erdal og Lenz underviser. Slike strategiar snakkar dei to mykje om i episoden.
Lite kunnskap om l?rarars rasismekunnskap
Men kva kunnskap har norske l?rarar om rasisme og andre former for diskriminering? Det veit vi if?lgje Lenz og Erdal fint lite om. Her trengst meir kunnskap.
– N?r det er sagt, har ordet rasisme st?tt i l?replanen i mange ?r. Elevane har krav p? ei undervisning som b?de tek opp p? ?rsaker til rasisme, sett i eit historisk perspektiv, og tiltak som kan bidra til ? f?rebyggje rasisme og andre former for hat i framtida, seier Erdal.
P? 7. trinn skal elevane if?lgje Utdanningsdirektoratet ?dr?fte kva likeverd og likestilling har ? seie for eit demokrati og utvikle forslag til korleis ein kan motarbeide fordommar, rasisme og diskriminering?.
Etter 10. trinn skal elevane kunne ?gjere greie for ?rsaker til og konsekvensar av terrorhandlingar og folkemord, som Holocaust, og reflektere over korleis ekstreme haldningar og ekstreme handlingar kan f?rebyggjast?
Heile skulen skal med
B?de Erdal og Lenz arbeider i skulesatsinga DEMBRA, Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme, som arbeider for ? hjelpe heile skular med ? takle diskrimerande ?tferd.
– Arbeidet tek utgangspunkt i skulens spesifikke utfordringar og st?ttar dei tilsette i arbeidet med ? utvikle heilskaplege arbeidsm?tar mot fordommar og utanforskap, fortel Lenz.
Naturfag og kropps?ving kan til d?mes vere viktige arenaer der elevane kan l?re ? reflektere kritisk rundt normforestillingar relatert til kropp og identitet.
– Men ansvaret for ? motverke rasisme og anna diskrimering kan ikkje kvile p? enkelte fag eller eldsjeler. B?de skuleleiarar, l?rarar og andre tilsette m? dra i same retning og saman reflektere over kva for felles verdiar og kva for pedagogiske og fagdidaktisk perspektiv ein skal jobbe ut i fr?, seier Erdal.
– Ein annan strategi kan v?re ? stoppe, seie at du er usamd i det eleven seier, og at du treng tid til ? tenke p? korleis vi skal snakke om dette i klasserommet.
Elevars opplevde rasisme avgrensar seg alts? ikkje til undervisingssituasjonen og klasserommet, difor arbeider skulesatsinga med heile skulen.
– Det stygge skjellsordet vert ropt i gangen, utestenginga av eleven som dei andre meinar ikkje passar inn, skjer i friminutta eller i SFO-tida. Difor trengst alle dei vaksne til ? fange opp og handtere problematiske hendingar, seier Lenz.
Dembra for l?rarutdanninga, som ho leier og som Institutt for l?rarutdanning og skuleforsking er ein del av, byrjar end? eit steg tidlegare; med ? gje l?rarstudentar den profesjonskompetansen dei treng for ? fange opp, handtere og motarbeide fordommar og rasisme.
Lytt til meir fr? Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er ein forskarbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?test b?de unge og erfarne forskarar for ? snakke om det dei meiner er viktig og aktuelt, saman med gjestar fr? norsk samfunnsliv.