Det er 100 ?r siden Mussolini tok makten, men den ber?mte marsjen mot Roma fant aldri sted

¨C Marsjen mot Roma fant ikke sted!

Historiker Elisabetta Cassina Wolff, Norges fremste ekspert p? Italias politiske historie, punkterer den etablerte fortellingen om fascistenes kupp av makten i Italia. 

If?lge mytene marsjerer svartskjortene, som fascistene har blitt kalt, mot Roma og tar makten, 28. oktober 1922.

¨C Cirka 5000 fascister er plassert p? fire strategiske punkter rundt Roma. Men de beveger seg ikke 28. oktober. 

Likevel er historien om Marsjen mot Roma og m?ten Benito Mussolini inntok statsministerposten p?, helt sentrale historiske prosesser for ? forst? hvordan landet kunne bli et fascistisk dikatur i mellomkrigstiden.

Lytt til podkastepisoden om Mussolini og fascistenes vei til makten:

Fascistene ble et svar p? frykten for revolusjon

¨C Den fascistiske bevegelsen i Italia ble f?dt i 1919. Den startet p? venstresiden, men beveget seg noks? raskt mot h?yresiden, forteller Wolff.

Dette var en urolig tid i Italia. Etter 1. verdenskrig, hvor Italia f?rst var n?ytrale og s? gikk inn p? de alliertes, alts? Storbritannia, Frankrike og Russlands side, var det stor misn?ye med krigsoppgj?ret.

?konomien var ogs? ustabil. Mange, og ikke minst veteranene som kom tilbake fra krigen, var arbeidsledige, og det var steile fronter mellom arbeidere og eliter.

¨C 1919 og 1920 har i ettertid blitt kjent som de to r?de ?r. Det er en tid flere historikere vil beskrive som till?p til borgerkrig. Landet er preget av politiske konflikter og frykt for en radikal venstreside, som ?nsket en revolusjon, etter den bolsjevistiske modellen i Russland.

Den fascistiske bevegelsen samler krigsveteraner, arbeidsledige og studenter i squadres ¨C kampforbund. De banker opp venstresidens ledere og okkuperer eller setter fyr p? viktige kontorer og samlingssteder. 

¨C Kampforbundene fikk finansiering fra agrarkapitalen, alts? storb?ndene som var redde for revolusjonen. Verken politiet eller h?ren blir sendt inn for ? stoppe voldelige konfrontasjoner mellom sosialister, kommunister og fascister, sier Wolff, og fortsetter:

¨C Man kan si at den liberale regjeringen bruker fascistene til ? f? bukt p? venstresiden.

Spr?k og symboler fra antikkens Roma

¨C If?lge Mussolini var latin ?spr?ket i v?r tid, i denne veldig harde, men vakre fascistiske tiden?, forteller Han Lamers, professor i klassiske spr?k ved Universitetet i Oslo. 

Lamers studerer de italienske fascistenes bruk av latin.

¨C Selv navnet p? bevegelsen refererer til et symbol fra det gamle Roma. ?Fasces? var kanskje det viktigste symbolet til den fascistiske bevegelsen under Mussolini, og er betegnelsen p? en bunt av tynne stokker med en ?ks i midten.

Slike ?fasces? ble b?ret under opptog i det gamle Romerriket som tegn p? statlig autoritet.

¨C For fascistene symboliserte latin det gamle Roma, og forestillingene om denne perioden var helt sentrale i fascismens ideologi og propaganda.

N?r fascistenes makt og oppslutning ?ker, skjer det samtidig med en intensivert kultus rundt Roma.

¨C Roma symboliserte et l?fte om nyvunnet nasjonal enhet og stolthet som enn? ikke var oppfylt. Mussolini og fascistene omdirigerte mytene om Roma til sin fordel.

Elitene ga makten til Mussolini

Selv om det ikke foreg?r en marsj mot Roma akkurat 28. oktober, er det denne dagen kong Victor Emmanuel 3. overleverer makten til Benito Mussolini. 

Italias nye leder ankommer med tog til Roma 30. oktober, hvor han f?rst m?ter kongen, og s? m?ter folket som har samlet seg i gatene. 

¨C Det er f?rst 31. oktober fascistene marsjerer langs gatene i sentrum foran kongen og Benito Mussolini. Dette er en representasjon, en forestilling av marsjen mot Roma, sier Elisabetta Cassina Wolff. 

Historikeren understreker at marsjen som ikke fant sted, viser noe helt sentralt ved Mussolinis vei til makten.

¨C Fascistene hadde allerede ut?vd vold i flere ?r, og Mussolini hadde ?pent snakket om en forest?ende marsj mot Roma. Vi kan si at den s?kalte Marsjen mot Roma innleder en fase i europeisk historie der det p? en m?te er nok ? true med vold for ? f? sin vilje.

De etablerte politiske partiene og landets elite, s? Mussolini som mannen som skulle bringe ro og orden til landet. Men de hadde ikke tenkt at han skulle ha makten for godt. 

¨C De var ikke naive, men kanskje opportunistiske, og klart kyniske. Realiteten var at monarkiet, de etablerte partiene, katolikker, nasjonalister, industrialister, agrarkapitalister og selve h?ren ¨C de hadde egentlig ikke s? veldig mye imot at Benito Mussolini skulle ta over makten i Italia.

Ny ytre h?yre-leder i Italia

I Italia fikk h?yresiden et rent flertall i nasjonalforsamlingen etter valget i september, og partiet Italias br?dre fikk 26 prosent av stemmene.

S? da 100-?rsdagen for Mussolinis maktovertagelse n?rmet seg, kunne Giorgia Meloni, som f?rste partileder fra det aller ytterste h?yre siden Mussolini, presentere sin koallisjonsregjering.

Wolff mener det er grunn til ? v?re p? vakt overfor akt?rer fra ytre h?yre som f?r politisk makt. Men hun understreker at p? samme m?te som konteksten i Italia og Europa er det som forklarer Mussolinis vei til makten p? 1920-tallet, m? vi ikke glemme at dagens kontekst gj?r demokratiene bedre stilt overfor antidemokratiske trusler.

¨C Vi har ikke en verdenskrig bak oss, forh?pentligvis ikke foran oss heller. Vi har ikke den samme dype moralske og ?konomiske krise som vi hadde p? 20-tallet, selv om vi st?r overfor nye kriser.

I tillegg p?peker hun at vi i dag har overnasjonale institusjoner som ikke eksisterte p? den tiden. 

¨C Og de fleste europeiske land er godt forankret i en demokratisk tradisjon, og har levd med demokrati mye lengre enn det Italia og Tyskland hadde gjort i mellomkrigstiden.

H?r Elisabetta Cassina Wolff og Han Lamers fortelle om Mussolini og fascistenes vei til makten for 100 ?r siden, om Italias overgang til diktatur, og om fascistenes fascinasjon for og bruk av latinsk spr?k og symboler fra romertiden:

Lytt i Apple podcasts

Lytt i Spotify