- Jo lengre ned i ryggen sykdommen sitter, jo lavere status har sykdommen, sier Grete Herlofson i Norske Kvinners Sanitetsforening.
I lang tid har foreningen st?ttet forskning p? kvinners helse. En av dem som fikk midler til ? starte sin karriere som forsker var professor ved Farmas?ytisk institutt, Hedvig Nordeng. Hun har forsket p? langtidseffekter av medisinbruk i svangerskapet, men ogs? det ? unnlate ? behandle alvorlig sykdom.
- Det er noe eget ved ? motta midler fra Sanitetskvinnene n?r du tenker p? at det st?r kvinner fra hele Norges land bak deg. Det forplikter. Det er ikke alltid ei krone er ei krone, sier professor Hedvig Nordeng om midlene hun har f?tt.
Bj?rkeris finansierer forskning p? kvinnehelse
I mange ?r har frivillige fra Norske kvinners sanitetsforening plukket bj?rkeris og solgt dem til fastelavn. 30 000 bj?rkeris m? til for ? finansiere en doktorgrad. I fjor gav foreningen 25 millioner kroner til forskning p? kvinnehelse – mer enn hva staten har ?remerket av forskningsmidler til samme form?l.
- Vi har finansiert forskning p? hvordan spiseforstyrrelser p?virkes av graviditet, ganespalte hos barn under amming, hva som skjer med kvinner som fjerner friske organer i frykt for arvelig kreft, prevensjonsbruk hos minoritetskvinner. Grete Herlofson lister opp noe av forskningen foreningen har finansiert.
Hun mener at forskning p? kvinnehelse er et likestillingssp?rsm?l. Det er vanskelig ? bedre kvinners helse n?r det er s? mye vi ikke vet, mener hun.
For 22 ?r siden kom det en Norsk offentlig utredning (NOU) om kvinnehelse. Siden den gang har alderen p? f?rstegangsf?dende ?kt, befolkningen har blitt mer mangfoldig og det har skjedd en revolusjon innen bioteknologien, og det er noe Herlofson tenker at er viktig i den nye utredningen som kommer til h?sten.
Menstruasjon til besv?r for forskningen
Noe av grunnen til at kvinner ikke blir tatt med i mye medisinsk forskning er syklusen og graviditet. Dette gj?r at forskningen kan bli vanskeligere og mer tidkrevende, og da er det enklere ? forske p? menn. Uheldigvis betyr det at det er mye vi ikke vet om kvinner og graviditet.
- Mange kvinnesykdommer er mer diffuse enn hos menn, og da er det ikke s? lett ? vite hva du feiler, forklarer Herlofson.
N?r Nordeng forsker p? svangerskap og medisinbruk skjer det p? populasjonsniv?. Ved ? koble data fra flere helseregistre og f?dselskohorter unders?ker hun hvordan medisinbruk kan f? konsekvenser, men ogs? hvordan det ? la v?re ? behandle en sykdom – ofte av frykt for bivirkninger – ogs? kan f? uheldige konsekvenser for barnet.
- Ofte er det st?rre risiko for mor og barn ved ? unnlate ? behandle sykdommer i svangerskapet enn ? bruke medisiner, forklarer Nordeng.
N?r hennes forskning handler om de store tallene, m? likevel helsepersonell se p? hver enkelt kvinne individuelt. For eksempel er det store forskjeller p? kvalme under graviditeten: Fra de som nesten ikke merker noe og som kan greie seg fint med enkle kostholds- og livsstilsr?d, til de med livstruende kvalme, s?kalt hyperemesis gravidarum, som krever legemiddelbehandling og ofte sykehusopphold.
N?r skal svangerskapskvalme behandles?
Det kan v?re vanskelig ? vite hvor grensen g?r n?r man blir s? d?rlig at det g?r ut over liv og helse. Derfor har de n? laget en app, MinSafeStart, der kvinnene selv kan kartlegge hvor p? ?kvalme?-skalaen de er. De vil ogs? f? varsel om de b?r ta kontakt med lege.
- Vi m? s?rge for at kvinner f?r nok informasjon til ? ta gode og opplyste valg om egen helse, understreker Nordeng.
B?de Herlofson og Nordeng mener at mange tyr til Dr. Google, og dermed f?r mange r?d som ikke n?dvendigvis er kvalitetssikret.
Nordeng og andre forskere jobber stadig med ? lage veiledninger og oppdaterte retningslinjer for helsepersonell. I Norske kvinners sanitetsforening har de laget opplysningsserien Svanger, forskningskvelder hos lokallag og selvhjelpsverkt?yet Mamma Mia som ligger gratis ute p? deres nettsider, for ? nevne noe. H?pet er at flest mulig skal f? kvalitetssikret informasjon for ? kunne ta gode valg om egen helse.
Vil du h?re hele samtalen? Da kan du h?re professor Hedvig Nordeng og Grete Herlofson p? Universitetsplassen podkast.
Lytt til mer fra Universitetsplassen podkast
Universitetsplassen er en forskerbasert podkast om samfunnet produsert av Universitetet i Oslo. Her m?tes b?de unge og erfarne forskere for ? snakke om det de mener er viktig og aktuelt, sammen med gjester fra norsk samfunnsliv.
Du finner Universitetsplassen i alle podkastapper, inkludert iTunes/Apple podcasts og Spotify.