Hva er likheten mellom et menneske og en vulkan?

Menneskets fotavtrykk er synlig over hele planeten, og stadig flere omtaler denne tidsalderen som antropocen – menneskets epoke. Thomas Hylland Eriksen og St?le Wig har invitert historiker Kristin Asdal og geolog Henrik Svensen til ? diskutere antropocen-begrepet i Sm? steder, store sp?rsm?l, en serie fra podkasten Universitetsplassen.

Rustne tanker og et forfallent hus i forkant av et lite fjell.

Menneskelige spor: En forlatt, norsk hvalfangststasjon i Deception Bay, Antarktis. Foto: Colourbox

Antropocen er navnet p? den geologiske epoken hvor mennesket blir regna som en naturkraft p? linje med en meteoritt eller store vulkanutbrudd som har skapt enorme kriser tidligere i jordas historie. Begrepet, som blei lansert av meteorologen Paul Crutzen i 2002, rommer i tillegg en politisk dimensjon: Er den menneskelige innvirkninga p? naturen blitt for stor og burde den reduseres?

- Mennesket har bestandig levd i et samspill med naturen der p?virkninga gradvis har blitt st?rre og flere endringer har skjedd. Men hva slags endringer det egentlig er snakk om, og hvor fort det faktisk har g?tt, veit vi egentlig overraskende lite om, sier Henrik Svensen.

Han er forsker ved Senter for jordens utvikling og dynamikk og er blant dem som i st?rst grad har engasjert seg i den norske debatten om antropocen-begrepet, ogs? utafor akademia.

Svensen holder i dag p? med et prosjekt som skal spore den menneskelige aktiviteten i det geologiske arkivet. Forskerteamet rekonstruerer klima- og milj?historie gjennom ? unders?ke sedimentkjerner under innsj?er.

- Ett lag representer ett ?r, og p? den m?ten kan vi telle oss tilbake og analysere kjemiske spor etter hva som har skjedd rundt innsj?en med tanke p? ulike bosetninger, klimautvikling og eksempelvis flommer, sier Svensen.

- Dette er klimahistorie man for gitt at vi veit, men det gj?r vi faktisk ikke, sier han.

Podkastdeltakerne i samtale foran mikrofonene.
Antropocen: Et tema som engasjerer p? tvers av fagfelt. Foto: Arve Nordland/UiO

Milj?sp?rsm?l p? 1800-tallet

Sammen med historiker og kunnskapssosiolog Kristin Asdal, professor ved Senter for teknologi, innovas